En mann etter Jehovas hjerte

HVA forbinder du først og fremst med David, som det står om i Bibelen? Seieren over filisterkjempen Goliat? Flukten i ødemarken da kong Saul stod ham etter livet? Synden med Batseba og de problemene han fikk som følge av den? Eller kanskje den poesien han skrev under inspirasjon, som er bevart i Salmenes bok i Bibelen?

David fikk mange privilegier, og han opplevde både seirer og tragedier. Men det som framfor alt gjør at vi synes David er en interessant person, er det profeten Samuel sa om ham – han skulle vise seg å være «en mann etter [Jehovas] hjerte». – 1. Samuelsbok 13:14.

Samuels profeti ble oppfylt da David bare var en ung gutt. Ville ikke du ha likt å bli beskrevet som en person etter Jehovas hjerte? Hva er det så ved Davids liv, særlig i barne- og ungdomsårene hans, som kan hjelpe deg til å bli en slik person? La oss se.

Familie og arbeid

Isai, som var far til David og sønnesønn av Rut og Boas, var sannsynligvis en gudfryktig mann. Da David og de sju brødrene og to søstrene hans var barn, underviste Isai dem i Moseloven. I en av salmene sine omtaler David seg selv som sønn av Jehovas ’slavekvinne’. (Salme 86:16) Dette har fått noen til å trekke den slutning at også Davids mor, som ikke er navngitt i Bibelen, hadde positiv virkning på hans åndelighet. En bibelkommentator sier: «Sannsynligvis var det fra hennes lepper han først fikk høre den enestående beretningen om hvordan Gud hadde handlet med sitt folk tidligere», deriblant beretningen om Rut og Boas.

Første gang vi møter David, er han en ung gjetergutt som har ansvaret for å passe på farens sauer. Denne oppgaven innebar sannsynligvis at han tilbrakte lange, ensomme dager og netter ute på markene. Prøv å se det hele for deg.

Davids familie bodde i Betlehem, en liten by på et av høydedragene i Judas fjellområde. De steinete markene rundt Betlehem gav gode kornavlinger. Frukthager, olivenlunder og vingårder dekket de slake skråningene og dalen. På Davids tid ble de udyrkede høyereliggende områdene sannsynligvis brukt som beitemark. Lenger borte lå Juda-ødemarken.

Den oppgaven David hadde fått, var ikke ufarlig. Det var i dette fjellområdet han stod overfor både en løve og en bjørn som prøvde å ta sauer fra flokken.a Denne modige unggutten satte etter rovdyrene, drepte dem og reddet sauene fra gapet deres. (1. Samuelsbok 17:34–36) Kanskje det var i denne perioden i livet David ble en dyktig slyngekaster. Ikke langt fra Davids hjemby lå området til Benjamins stamme. Krigerne i denne stammen var dyktige slyngekastere «som kunne treffe på en hårsbredd, og som ikke bommet». David var like treffsikker. – Dommerne 20:14–16; 1. Samuelsbok 17:49.

Han brukte tiden godt

Det å være gjeter var for det meste et fredfylt og ensomt arbeid. Men David kjedet seg ikke. Tvert imot, roen og stillheten gav ham mange anledninger til å meditere. Det virker sannsynlig at noen av de refleksjonene som er med i Davids salmer, kan spores tilbake til den tiden da han var en unggutt. Var det i denne tiden, da han var mye for seg selv, at han grunnet over menneskets plass i universet og over himmelens underverker – solen, månen og stjernene – Jehovas «fingrers verk»? Var det på markene omkring Betlehem at han reflekterte over det fruktbare land, småfeet og oksene, fuglene og «den åpne markens dyr»? – Salme 8:3–9; 19:1–6.

Davids egen erfaring som gjeter bidrog uten tvil til at han i enda større grad følte Jehovas omsorg for dem som er trofaste mot ham. I tråd med det sang David: «Jehova er min Hyrde. Jeg skal ikke mangle noe. På gressrike beitemarker lar han meg ligge; ved vannrike hvilesteder fører han meg. Selv om jeg vandrer i den dype skygges dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du er med meg; din stokk og din stav, de trøster meg.» – Salme 23:1, 2, 4.

Du lurer kanskje på hvordan alt dette angår deg. Hvorfor hadde David et nært forhold til Jehova? Hvorfor kunne han bli omtalt som «en mann etter [hans] hjerte»? Én av grunnene var at han hadde meditert dypt og alvorlig over Jehovas gjerninger og over sitt eget forhold til ham. Kan det samme sies om deg?

Har du følt deg motivert til å ære og prise Skaperen etter å ha grunnet over noen trekk ved skaperverket? Har du følt at hjertet ditt er blitt fylt av kjærlighet til Jehova fordi du har sett hvordan hans egenskaper kommer til uttrykk i hans handlemåte overfor menneskene? For å kunne føle en slik takknemlighet mot Jehova må du naturlig nok be til ham og sette av tid til å reflektere i fred og ro over hans Ord og hans skaperverk. Slik ettertanke kan hjelpe deg til å lære Jehova veldig godt å kjenne – og dermed bli glad i ham. Dette er et privilegium som både unge og gamle kan få. David hadde etter all sannsynlighet et nært forhold til Jehova helt fra han var ung. Hvorfor trekker vi den konklusjonen?

David blir salvet

Da det viste seg at kong Saul ikke var egnet til å lede Jehovas folk, sa Jehova til profeten Samuel: «Hvor lenge skal du sørge over Saul, når jeg for min del har forkastet ham, så han ikke skal herske som konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå av sted. Jeg skal sende deg til betlehemitten Isai, for blant hans sønner har jeg skaffet meg en konge.» – 1. Samuelsbok 16:1.

Da Samuel kom til Betlehem, bad han Isai om å kalle sammen sønnene sine. Hvem av dem skulle profeten salve til konge? Da han fikk se den flotte Eliab, som var eldst, tenkte han: Han er det. Men Jehova sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. For Gud ser ikke som mennesket ser, for mennesket ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.» Jehova forkastet på samme måte Abinadab, Sjammah og fire andre av brødrene. Beretningen fortsetter: «Til slutt sa Samuel til Isai: ’Er dette alle guttene?’ Til dette sa han: ’Den yngste er hittil ikke blitt tatt med, og se, han gjeter sauene.’» – 1. Samuelsbok 16:7, 11.

Den måten Isai svarte på, ser ut til å antyde: «David kan umulig være den du søker etter.» Som den yngste og minst betydningsfulle i familien hadde David fått oppgaven med å gjete sauene. Men han var den Gud hadde utvalgt. Jehova ser hvordan hjertet er, og han så tydeligvis noe veldig verdifullt i denne unge gutten. Så da Isai sendte bud etter David, sa Jehova til Samuel: «’Reis deg, salv ham, for han er det!’ Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Jehovas ånd begynte å virke på David fra den dagen av.» – 1. Samuelsbok 16:12, 13.

Det står ikke nøyaktig hvor gammel David var da dette skjedde. Men noe senere tjenestegjorde de tre eldste brødrene, Eliab, Abinadab og Sjammah, i Sauls hær. Kanskje de fem andre var for unge til å være med dem. Det er mulig at de alle var under 20 år, som var aldersgrensen for at menn kunne tjene i Israels hær. (4. Mosebok 1:3; 1. Samuelsbok 17:13) Uansett hvordan det forholdt seg, var David veldig ung da Jehova valgte ham. Men det ser ut til at David allerede var svært åndeligsinnet. Han må ha hatt et nært forhold til Jehova, noe han hadde fått fordi han hadde grunnet over det han visste om ham.

De unge i dag bør oppmuntres til å følge Davids eksempel. Dere foreldre, oppmuntrer dere barna deres til å meditere over åndelige spørsmål, til å sette pris på Guds skaperverk og til å studere det Bibelen sier om Skaperen? (5. Mosebok 6:4–9) Og dere som er unge, gjør dere dette på egen hånd? Slike bibelske publikasjoner som bladene Vakttårnet og Våkn opp!b er utarbeidet for å hjelpe dere.

Dyktig til å spille harpe

Tekstene i mange av Davids salmer forteller oss noe om hans tid som gjeter, og etter all sannsynlighet gjorde musikken det også. Nå er det jo ingen av de melodiene som opprinnelig ledsaget disse hellige sangene, som har overlevd til i dag. Men vi vet at han som komponerte dem, var en dyktig musiker. David ble faktisk hentet fra markene for å gjøre tjeneste hos kong Saul fordi han var så flink til å spille harpe. – 1. Samuelsbok 16:18–23.c

Hvor og når hadde David lært dette? Sannsynligvis i den tiden da han tilbrakte dagene ute på marken og gjette sauer. Og det skal ikke så stor fantasi til for å tenke seg at David sang inderlige lovsanger til sin Gud allerede mens han var så ung. Jehova hadde jo valgt ham og utnevnt ham på grunn av hans gudhengivenhet og åndelighet.

Hvordan det gikk med David senere i livet, er i grunnen en annen historie. Men den holdningen som var karakteristisk for ham resten av livet, kommer til uttrykk i ord som kanskje kan knyttes til hans erfaringer tidlig i livet på markene omkring Betlehem. Bare se for deg David synge for Jehova: «Jeg har husket fordums dager; jeg har meditert over all din virksomhet; villig tenkte jeg stadig på dine henders verk.» (Salme 143:5) Varmen i denne salmen og i mange andre av Davids salmer virker motiverende på alle som ønsker å være en person etter Jehovas hjerte.

[Fotnoter]