Forent under kjærlighetens banner

«Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig.» — 1. PETER 4: 8.

1. Hva slags kjærlighet finner vi blant Guds folk i vår tid, og hva har salvede kristne forkynt siden 1922?

KAN vi se at det finnes inderlig kjærlighet blant dem som tilhører Guds folk i vår tid? Ja, det kan vi! Deres kjærlighet henger sammen med at de anerkjenner og støtter Jehovas overherredømme, slik David også gjorde. Særlig siden 1922 har Jesu Kristi, ’Davids sønns’, salvede brødre overalt på jorden forkynt at Guds rike er nær, og at de som forsvarer Satans undertrykkende styre, kommer til å bli utryddet av Guds utnevnte dommer, Jesus Kristus. — Matteus 21: 15, 42—44; Åpenbaringen 19: 11, 19—21.

2. Hvorfor kunne det sies om David at han var ’en mann etter Jehovas hjerte’?

² David var ’en mann etter Jehovas hjerte’. Det hadde sin grunn i hans kjærlighet til Jehova og Hans rettferdighet — egenskaper som til og med den feige kong Saul innrømmet at David hadde — og dessuten i hans fryktløshet, hans helhjertete hengivenhet for Jehova, hans lederegenskaper og hans vilje til ydmykt å rette seg etter teokratisk orden. — 1. Samuelsbok 13: 14; 16: 7, 11—13; 17: 33—36; 24: 10, 11, 18.

3. Hvilken innstilling hadde Jonatan til David, og hvorfor?

³ Da David hadde beseiret Goliat, avla han rapport for Saul. Ved den anledning trådte en annen rettferdselsker fram. Det var Jonatan, kong Sauls eldste sønn. «Da Jonatan hadde hørt samtalen mellom David og Saul, kjente han seg straks knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv.» (1. Samuelsbok 18: 1) Det som vakte så stor beundring hos Jonatan, var ikke først og fremst Davids mot og hans ferdigheter med slyngen, men hans brennende nidkjærhet når det gjaldt å rense Guds navn for forhånelse, og hans uselviskhet og ubetingede tillit til Jehova. — Jevnfør Salme 8: 2, 10; 9: 2, 3.

4. Hvordan viste Jonatan at han anerkjente at David var salvet til å bli konge?

⁴ Selv om Jonatan var omkring 30 år eldre enn David, ble han forent med denne unge krigeren i et varig vennskapsforbund. «Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv. Han tok av seg kappen han hadde på, og gav den til David, og likedan krigsklærne, sverdet, buen og beltet.» (1. Samuelsbok 18: 3, 4) For et enestående tegn på anerkjennelse fra Jonatans side! Jonatan skulle normalt ha vært Sauls arving. Likevel viste han en inderlig kjærlighet til David, en kjærlighet som var bygd på prinsipper, og vilje til å underordne seg under ham fordi David var den som var blitt salvet til å være konge, og den som i særlig grad gikk inn for å opphøye Jehovas navn og overherredømme. — 2. Samuelsbok 7: 18—24; 1. Krønikebok 29: 10—13.

5. Hva var Jonatan klar over når det gjaldt teokratisk krigføring?

⁵ Jonatan selv kjempet også for rettferdigheten. Han hadde erklært at «ingen ting kan hindre [Jehova] i å gi seier, enten vi er mange eller få». Hvorfor? Fordi Jonatan var klar over at det alltid er nødvendig å søke Guds veiledning for å seire i teokratisk krigføring. Da Jonatan uforvarende brøt en bestemmelse og Saul dømte ham til døden for det, godtok han ydmykt dommen. Men lykkeligvis ble han berget av folket. — 1. Samuelsbok 14: 6, 9, 10, 24, 27, 43—45.

Lojal kjærlighet blir lagt for dagen

6. Hvordan ble David reddet av Jonatans lojale kjærlighet?

⁶ Saul ble sjalu på David på grunn av hans berømmelse som kriger, og han forsøkte å ta livet av ham, men Jonatan kom David til unnsetning med sin lojale kjærlighet. Beretningen lyder slik: «Jonatan, Sauls sønn, holdt meget av David. Derfor fortalte han dette til David og sa: ’Min far Saul tenker på å drepe deg. Ta deg i vare i morgen tidlig! Finn deg et skjulested og gjem deg der!’» Ved den anledningen klarte Jonatan å formilde Saul, så David ble spart. Men da David vant nye seirer i kampen mot filisterne og «felte en mengde av dem», blusset Sauls uvilje opp igjen. Han bestemte seg på nytt for å drepe David, og David flyktet. — 1. Samuelsbok 19: 1—10.

7. Hvilke forsikringer gav Jonatan og David hverandre da de møttes mens David var på flukt?

⁷ Mens David var på flukt, hadde han et nytt møte med Jonatan, som sa: «Alt det du ønsker, vil jeg gjøre for deg.» De to bekreftet sin pakt overfor Jehova, og David lovte at han aldri skulle ta sin godhet fra Jonatans hus — et løfte han trofast holdt. «Så sverget Jonatan enda en gang sin ed for David, fordi han holdt av ham; han hadde David inderlig kjær [han hadde ham kjær som sitt eget liv, EN].» — 1. Samuelsbok 20: 4—17; 2. Samuelsbok 21: 7.

8. Hvorfor møttes Jonatan og David i hemmelighet ute på marken, og hva fant sted ved den anledning?

⁸ Kong Saul ble ubøyelig i sin beslutning om å drepe David. Ja, en gang slynget Saul et spyd mot sin egen sønn Jonatan fordi Jonatan la inn et godt ord for David. Jonatan hadde da et hemmelig møte med David ute på marken. Og David «kastet seg til jorden; tre ganger bøyde han seg. Så kysset de hverandre og gråt begge to. Og Jonatan sa til David: ’Gå bort i fred! Når det gjelder det vi to har sverget hverandre i [Jehovas] navn, skal [Jehova] for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt’». Dermed skiltes de, og David kom til å leve som flyktning i Sif-ødemarken. — 1. Samuelsbok 20: 41, 42.

9, 10. a) Hvordan satte Jonatan mot i David ved den anledning da de sannsynligvis møttes for siste gang? b) Hvilken klagesang laget David da Jonatan og Saul ble drept av filisterne, og hvordan avsluttet han den?

⁹ Jonatan fortsatte kjærlig å støtte og oppmuntre David. Beretningen sier: «Jonatan, Sauls sønn, [drog] av sted og kom til ham der. Han satte mot i ham i Guds navn. ’Vær ikke redd!’ sa han. ’Saul, min far, får ikke tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Det vet også min far Saul.’ Så sluttet de to pakt med hverandre for [Jehovas] åsyn.» — 1. Samuelsbok 23: 15—18.

¹⁰ Det later til at dette var siste gang David og hans lojale venn Jonatan møttes. Senere, da både Jonatan og Saul ble drept i kamp med filisterne, laget David en klagesang som ble kalt «Buen». I denne sangen gav han uttrykk for respekt for Saul som Jehovas salvede, men sangens høydepunkt var disse ordene: «At Jonatan ligger drept på dine hauger! Bittert sørger jeg over deg, Jonatan, min bror! Jeg hadde deg inderlig kjær. Din kjærlighet var mer verd [dyrebarere, EN] for meg enn kvinners kjærlighet. Å, at krigerne er falt og stridsmenns våpen ødelagt!» (2. Samuelsbok 1: 18, 21, 25—27) Deretter ble David salvet for annen gang, nå som konge over Juda.

Tilsvarende hendelser i vår tid

11, 12. a) Hva slags kjærlighet rådde mellom David og Jonatan? b) Hva var den inderlige kjærligheten mellom David og Jonatan et forbilde på?

¹¹ Ettersom «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring», kan vi spørre hva vi lærer av beretningen om David og Jonatan. (2. Timoteus 3: 16, NW) Vi legger merke til at det finnes en kjærlighet som er «dyrebarere enn kvinners kjærlighet» (EN). Det er klart at «kvinners kjærlighet» kan være velbehagelig og berikende når Jehovas lover om ekteskapet blir respektert. (Matteus 19: 6, 9; Hebreerne 13: 4) Men David og Jonatan belyste ved sitt eksempel en finere side ved kjærligheten i samsvar med budet: «Hør, Israel! [Jehova] er vår Gud, [Jehova] er én. Du skal elske [Jehova] din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» — 5. Mosebok 6: 4, 5.

¹² David og Jonatan gav i fellesskap uttrykk for denne slags kjærlighet da de kjempet for å rense Jehovas navn for all den forhånelse som hans fiender brakte over det. I forbindelse med denne kampen framelsket de også en inderlig kjærlighet til hverandre. (1. Peter 4: 8) Det fellesskap de hadde i denne henseende, var sterkere enn det som ble krevd i 3. Mosebok 19: 18: «Du skal elske din neste som deg selv.» Ja, det var faktisk et forbilde på den slags kjærlighet som er omtalt i Jesu ’nye bud’: «Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» Jesu kjærlighet var selvoppofrende — ikke bare ved at han underkastet seg Jehovas vilje helt og fullt, men også ved at han villig ’gav sitt liv for sine venner’. — Johannes 13: 34; 15: 13.

Én forent «hjord»

13. Hvilken gruppe Rikets forkynnere har stått fram spesielt siden 1935, og hvilken enhet rår mellom dem og de salvede kristne?

¹³ De salvede kristne i den «lille hjord» har båret hovedbyrden i kampen mot vår tids Goliat. Men siden 1935 har de fått hjelp av en annen og større gruppe Rikets forkynnere. Disse «andre sauer» er blitt forent med resten av de salvede «sauer» til «én hjord» under ledelse av «én hyrde», «Davids sønn». De er nå bundet sammen med kjærlighetens og enhetens uovertrufne bånd — slik Jonatan og David var. — Lukas 12: 32; Johannes 10: 16; Esekiel 37: 24.

14. Hva svarer til Sauls forsøk på å ta livet av David og til Jonatans kjærlige støtte til David?

¹⁴ Nettopp da denne Jonatan-gruppen begynte å vokse i antall og bli en stor skare, brøt den annen verdenskrig ut. Dermed ble både de salvede og deres venner utsatt for store prøvelser. Det ble satt i gang ondsinnet forfølgelse i disse årene, og det var i mange tilfelle presteskapet som stod bak. Dette var en parallell til Sauls forsøk på å ta livet av den salvede David og senere også av Jonatan da han på en kjærlig måte gjorde felles sak med David. For en inderlig kjærlighet David- og Jonatan-klassene viste overfor hverandre i denne perioden! Ordene i Jesu lignelse i Matteus 25: 35—40 ble ofte oppfylt på en bokstavelig måte.a

15. a) Hvordan har Jehovas vitners handlemåte vært en kontrast til den handlemåte som vår tids Saul-klasse har fulgt? b) Hva i vår tid kan svare til den ’onde ånd fra Jehova’ som plaget kong Saul?

¹⁵ Jehovas vitners bestrebelser for å bevare sin ulastelighet står i sterk kontrast til den handlemåte vår tids Saul-klasse har fulgt. Jehovas vitner, som ikke er «av verden», har overalt på jorden adlydt Jesu bud: «Elsk hverandre!» (Johannes 15: 17—19) Derimot bad kristenhetens presteskap på begge sider av fronten under de to verdenskriger til sin «gud» om seier, mens millioner av soldater ble slaktet ned av sine trosfeller i andre nasjoner. Den ’onde ånd fra Jehova’ som plaget Saul, kan svare godt til følgene av at englene tømte ut de plagene som er omtalt i Åpenbaringen, kapittel 8. Det er tydelig at kristenhetens presteskap ikke har Jehovas hellige ånd. — 1. Samuelsbok 16: 14; 18: 10—12; 19: 10; 20: 32—34.

16. a) Hvordan har presteskapet brukt to verdenskriger til å undertrykke Jehovas folk? b) Hvordan kan det sies at en nåtidens Saul har drevet en vedvarende klappjakt på Guds folk i de senere år?

¹⁶ I 1918 utnyttet presteskapet den kritiske situasjonen under krigen til å påvirke de politiske makter i De forente stater til å saksøke Selskapet Vakttårnets ansvarlige ledere og til slutt fengsle dem. (Disse bibelstudentene fikk senere full oppreisning.) Under den annen verdenskrig ble Jehovas vitners arbeid forbudt i de landene som var underlagt aksemaktene, og i de fleste landene i Det britiske samveldet, og forbudene var ofte en følge av påtrykk fra religiøst hold. Legg for eksempel merke til ovenstående faksimile av et brev som ble skrevet av erkebiskopen i Sydney (han ble senere kardinal) like før Jehovas vitners arbeid ble forbudt i Australia. Da forbudet ble prøvd ved landets høyesterett, uttalte dommer Starke at det var «vilkårlig og undertrykkende». Forbudet ble opphevet den 14. juni 1943, og staten ble dømt til å betale skadeserstatning. I de senere år har religiøst påtrykk på en rekke regjeringer i Afrika og Asia ført til en ubarmhjertig undertrykkelse av Jehovas vitner. En nåtidens Saul — kristenhetens presteskap — har på den måten drevet en vedvarende klappjakt på Guds folk.

17. a) Hvordan har Jehovas vitner tatt situasjonen når de har vært utsatt for vedvarende politisk-religiøs trakassering? b) Hva viser det at Jehovas vitner er forent verden over?

¹⁷ Hvordan har Jehovas vitner tatt situasjonen når de har vært utsatt for vedvarende politisk-religiøs trakassering? Jo, de har opptrådt med samme slags besluttsomhet som David viste overfor Goliat, og som David og Jonatan viste overfor kong Saul. De er fryktløse og besluttet på å bevare sin ulastelighet i spørsmålet om overherredømmet, for de vet at Guds rike vil seire. (Daniel 2: 44) Når de blir forfulgt, gjør de felles front og oppmuntrer hverandre gjennom et internasjonalt ’kjærlighetens bånd’ som verden aldri har sett maken til. Fordi de er nøytrale, tar de ikke livet av sine trosfeller i andre land når det er krig. (Mika 4: 3, 5) Derved gjør de det klart at de er den gruppen mennesker Jesus siktet til da han sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) I et verdensomfattende brorskap har Jehovas vitner ’kledd seg i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen’, et bånd som overvinner alle rasemessige, stammemessige og nasjonale skillelinjer. — Kolosserne 3: 14.

Vis ’inderlig kjærlighet’

18. a) Hvilken parallell til Jonatans kjærlighet til David finnes i vår tid, og hvordan kommer den til uttrykk? b) Hva har David-klassens kompromissløse standpunkt ført til over hele jorden?

¹⁸ Husk at Jonatan ble «knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv». Det har vært en bemerkelsesverdig parallell til dette nå i de «siste dager». (2. Timoteus 3: 1, 14) Det finnes én gruppe som har bevart en kjærlig enhet overalt på jorden i alt det avsindige virvar i denne voldspregede perioden, nemlig Jehovas vitner. Som nøytrale kristne har de æret sin Skaper som hele menneskehetens suverene Herre. (Salme 100: 3) Vår tids Rafa-ætlinger — slike som er politisk beslektet med «Goliat» — kan nok fortsette å håne det åndelige Israel. (2. Samuelsbok 21: 21, 22) Og vår tids Saul — kristenhetens presteskap — kan nok fortsette å skape vanskeligheter for David- og Jonatan-klassen. (1. Samuelsbok 20: 32, 33) Men «kampen hører Jehova til». Som den suverene Herre vil han vinne den endelige seier til beste for sine lojale tjenere. Millioner av Jonatan-lignende mennesker i alle land, også noen tidligere forfølgere, har lagt merke til David-klassens kompromissløse standpunkt og sluttet seg til den under Kristi ’banner, som er kjærlighet’.b — 1. Samuelsbok 17: 47, NW; Høysangen 2: 4.

19, 20. a) Nevn noen viktige tall fra oversikten på sidene 4—7 angående Jehovas vitners virksomhet. b) Hvilken vekst erfarte Jehovas vitner i tiåret 1979—1988? c) Hvorfor kan vi si at Jehovas vitner er et virkelig forent folk over hele verden, og hvilket spørsmål oppstår i den forbindelse?

¹⁹ Hvis du gransker oversikten på sidene 4—7 i dette bladet, kan du danne deg et bilde av den stadig økende virksomhet som disse millioner av Jehovas vitner er opptatt i. Tallet på dem som forkynner det gode budskap om Guds opprettede rike, økte fra 2 186 075 til 3 592 654 i løpet av de ti årene fra 1979 til og med 1988. Det var en økning på 64,3 prosent. Disse menneskene fra alle verdens kanter utgjør et folk som virkelig er forent i én og samme tro, i én og samme tjeneste for Gud og i en konsekvent etterlevelse av Bibelens moralprinsipper. Følgende ord av Jesus passer i vår tid på denne nært samarbeidende internasjonale gruppe mennesker: «Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.» — Johannes 15: 10; jevnfør 1. Korinter 1: 10.

²⁰ Disse vitnene for Jehova forkynner på omkring 200 forskjellige språk, men de benytter likevel sannhetens ’rene språk’ når de tjener Gud «skulder ved skulder». I denne henseende etterligner de David og Jonatan og deres kjærlighet. (Sefanja 3: 9, NW; 1. Samuelsbok 20: 17; Ordspråkene 18: 24) Hvis du ikke allerede er forent med Guds folk, kan du da tenke deg å slutte deg til vår tids Jonatan-klasse? Du kan gjerne sette deg et slikt mål, og Jehovas vitner vil vise inderlig kjærlighet ved å hjelpe deg til å nå det.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan viste Jonatan lojal kjærlighet overfor David?

◻ Hva slags kjærlighet var kjærligheten mellom David og Jonatan et forbilde på?

◻ Hvordan har kristenhetens presteskap etterlignet kong Sauls handlemåte overfor David?

◻ Hva i vår tid kan sammenlignes med Jonatans kjærlighet overfor David?

◻ Hva er det at Jehovas vitner er forent verden over, et vitnesbyrd om?

[Ramme på side 27]

(OVERSETTELSE AV BREVET)

Jeg takker for Deres brev av 9. d.m. angående de henstillinger De mottok av herr Jennings, M. P.

Jeg ser naturligvis svært gjerne at De utviser den aller største omhu i en slik delikat sak som den disse henstillingene gjelder.

Men hvis det eneste De har betenkeligheter med, skriver seg fra det faktum at disse menneskene hevder å spre kristendommens læresetninger, vil jeg med den største respekt foreslå at Deres vurdering av hvorvidt de gjør dette, må baseres på fakta og ikke på det de selv sier. Som fakta tillater jeg meg å henvise til deres egne publikasjoner og deres egne ord og gjerninger, bevitnet av politiet i New South Wales. Noe som er mer i strid med kristendommen, kan man vanskelig tenke seg.

Politimesteren i New South Wales har uttrykt ønske om at myndighetene i Det britiske samveldet vil erklære vedkommende selskap for ulovlig, slik at politiet kan være i stand til å gå mer effektivt til handling mot det.