Har du Jehovas syn på rettferdighet?

1, 2. (a) Hva skjedde med Nabot og sønnene hans? (b) Hvilke to egenskaper skal vi drøfte i denne artikkelen?

SE FOR deg dette: En mann er anklaget for en forbrytelse han ikke har begått. Familien og vennene hans blir dypt sjokkert da han blir dømt til døden fordi noen som er kjent for å være upålitelige, har vitnet falskt. De som elsker rettferdighet, får vondt inni seg når de ser at både denne uskyldige mannen og sønnene hans blir henrettet. Dette er ikke en oppdiktet historie. Dette skjedde virkelig med Nabot, en trofast tjener for Jehova som levde da Akab var konge i Israel. – 1. Kong 21:11–13; 2. Kong 9:26.

² I denne artikkelen skal vi se nærmere på det som skjedde med Nabot. Vi skal også drøfte en feil som ble gjort av en trofast eldste i det første århundre. Disse to eksemplene vil vise at det er nødvendig å være ydmyk for å kunne stole på Jehovas rettferdighetssans. Vi vil også lære at vi kan vise at vi har Jehovas syn på rettferdighet, ved å være villige til å tilgi når vi ser noe i menigheten som oppleves urettferdig.

3, 4. Hva slags mann var Nabot, og hvorfor ville han ikke selge vingården sin til kong Akab?

³ Nabot var trofast mot Jehova i en tid da de fleste israelittene fulgte det dårlige eksemplet til kong Akab og hans kone, den onde dronning Jesabel. De tilba Ba’al og hadde ingen respekt for Jehova og hans normer. Nabot, derimot, satte sitt forhold til Jehova høyere enn sitt eget liv.

⁴ Les 1. Kongebok 21:1–3. Akab ville ha Nabots vingård og tilbød Nabot å selge den eller å bytte den mot en bedre vingård, men Nabot avslo tilbudet. Hvorfor? Han forklarte respektfullt: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, å gi deg mine forfedres arvelodd.» Nabot nektet å selge fordi Jehovas lov til israelittene forbød dem å selge sin familiearv for all framtid. (3. Mos 25:23; 4. Mos 36:7) Det er tydelig at Nabot hadde Jehovas syn på saken.

 5. Hvordan var Jesabel innblandet i mordet på Nabot?

⁵ Det at Nabot nektet å selge vingården sin, fikk både kong Akab og hans kone til å gjøre forferdelige ting. For at Akab skulle få Nabots vingård, ordnet Jesabel med en falsk anklage mot Nabot, noe som førte til at både Nabot og sønnene hans ble henrettet. Hva ville Jehova gjøre med et slikt tragisk tilfelle av urettferdighet?

6, 7. Hvordan viste Jehova at han elsker rettferdighet, og hvorfor må dette ha vært til trøst for Nabots familie og venner?

⁶ Jehova sendte straks Elia til Akab. Elia sa at Akab var en morder og en tyv. Hva var Jehovas dom i denne saken? Akab, hans kone og hans sønner skulle lide samme skjebne som Nabot og sønnene hans. – 1. Kong 21:17–25.

⁷ Selv om Nabots familie og venner sørget over dem de hadde mistet, fant de helt sikkert en viss trøst i å vite at Jehova var klar over det urettferdige som hadde skjedd, og at han reagerte raskt. Men så skjedde det noe uventet som sannsynligvis satte deres ydmykhet og deres tillit til Jehova på prøve.

 8. Hvordan reagerte Akab på Jehovas domsbudskap, og hva førte det til?

⁸ Da Akab fikk høre Jehovas dom, «begynte [han] å sønderrive sine klær og ta sekkelerret på kroppen; og han tok til å faste og lå i sekkelerret og gikk motløs omkring». Akab ydmyket seg! Hva førte det til? Jehova sa til Elia: «Fordi han har ydmyket seg for min skyld, skal jeg ikke la ulykken komme i hans dager. I hans sønns dager skal jeg la ulykken komme over hans hus.» (1. Kong 21:27–29; 2. Kong 10:10, 11, 17) Jehova, «den som gransker hjerter», viste Akab barmhjertighet. – Ordsp 17:3.

 9. Hvorfor vil ydmykhet ha vært til beskyttelse for Nabots familie og venner?

⁹ Hvilken virkning hadde denne avgjørelsen på dem som kjente til den grusomme forbrytelsen Akab hadde begått? Det at dommen tilsynelatende ble endret, kan ha vært en trosprøve for Nabots familie og venner. I så fall vil ydmykhet ha vært til beskyttelse for dem og fått dem til å fortsette å tjene Jehova trofast, i tillit til at han ikke kan være urettferdig. (Les 5. Mosebok 32:3, 4.) Nabot og familien hans vil få oppleve fullkommen rettferdighet når Jehova gir de rettferdige en oppstandelse. (Job 14:14, 15; Joh 5:28, 29) Og en som er ydmyk, vil huske at «den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond». (Fork 12:14) Ja, når Jehova dømmer, tar han ting i betraktning som vi ikke kjenner til. Ydmykhet vil beskytte oss mot å miste tilliten til Jehova.

10, 11. (a) Hvilke situasjoner kan sette vår tillit til Jehova på prøve? (b) Hvordan vil ydmykhet være til beskyttelse?

¹⁰ Hvordan vil du reagere hvis de eldste tar en avgjørelse som du ikke forstår eller kanskje ikke er enig i? Hva vil du for eksempel gjøre hvis du eller en du er glad i, mister et tjenesteprivilegium? Hva om ektefellen din, sønnen eller datteren din eller en nær venn blir ekskludert og du ikke er enig i avgjørelsen? Eller hva om du mener at det ikke var riktig av de eldste å vise barmhjertighet mot en som hadde gjort noe galt? Slike situasjoner kan sette vår tillit til Jehova og hans organisasjon på prøve. Hvordan vil ydmykhet være til beskyttelse for deg hvis du møter en slik prøve? Vi skal nå se på to måter ydmykhet vil hjelpe oss på.

¹¹ For det første vil ydmykhet få oss til å innse at vi ikke kjenner alle fakta. Selv om vi tror at vi kjenner alle sider av en sak, er det bare Jehova som kan lese et menneskes hjerte. (1. Sam 16:7) Det at vi har denne sannheten klart for oss, vil få oss til å være ydmyke, innse våre begrensninger og justere vårt syn på saken. For det andre vil ydmykhet hjelpe oss til å underordne oss og være tålmodige mens vi venter på at Jehova skal rette opp situasjonen hvis det virkelig har skjedd noe urettferdig. Bibelen sier: «Det skal gå dem som frykter den sanne Gud, godt ... Men den onde skal det slett ikke gå godt, og han skal heller ikke forlenge sine dager.» (Fork 8:12, 13) Hvis vi fortsetter å være ydmyke, vil det være til beste for alle involverte. – Les 1. Peter 5:5.

12. Hvilken beretning skal vi nå se på, og hvorfor?

¹² De første kristne i Antiokia i Syria sto overfor en situasjon som gjorde at ikke bare ydmykheten deres, men også deres villighet til å tilgi ble satt på prøve. Vi skal nå se på den beretningen og bruke den til å undersøke hvilken holdning vi selv har til det å tilgi. Den kan også hjelpe oss til å få en bedre forståelse av hvilken sammenheng det er mellom det å tilgi og det å ha Jehovas syn på rettferdighet.

13, 14. Hvilke privilegier hadde Peter, og hvordan viste han mot?

¹³ Apostelen Peter var en eldste som de fleste kristne visste hvem var. Han hadde vært en nær venn av Jesus og hadde fått store ansvarsoppgaver. (Matt 16:19) I år 36, for eksempel, fikk Peter det privilegium å forkynne det gode budskap for Kornelius og hans husstand. Dette var uvanlig, siden Kornelius var en uomskåret ikke-jøde. Da Kornelius og hans husstand fikk den hellige ånd, sa Peter: «Kan noen forby dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, de som har fått den hellige ånd liksom vi?» – Apg 10:47.

¹⁴ I år 49 kom apostlene og de eldste i Jerusalem sammen til et møte for å avgjøre om det var nødvendig at ikke-jøder som ble kristne, ble omskåret. På dette møtet talte Peter med frimodighet og minnet de andre om at noen år tidligere hadde uomskårne ikke-jøder fått den hellige ånd. Det at Peter hadde vært øyenvitne til dette, var til stor hjelp da det styrende råd skulle avgjøre saken. (Apg 15:6–11, 13, 14, 28, 29) Både jødiske og ikke-jødiske kristne satte sikkert pris på at Peter modig fortalte hva som faktisk hadde skjedd. Det må ha vært lett å ha tillit til en slik åndelig moden mann! – Hebr 13:7.

15. Hvilken feil begikk Peter da han var i Antiokia i Syria? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹⁵ Kort tid etter møtet i år 49 var Peter i Antiokia i Syria. Mens han var der, kom han sammen med brødre som ikke hadde jødisk bakgrunn. De nøt helt sikkert godt av Peters kunnskap og erfaring. Men vi kan forestille oss hvor overrasket og skuffet de ble da Peter plutselig sluttet å spise sammen med dem. Andre jødiske brødre i menigheten, til og med Barnabas, lot seg påvirke av Peter til å gjøre det samme. Hva fikk en moden kristen eldste til å begå en slik alvorlig feil, som kunne ha splittet menigheten? Og enda viktigere: Hva kan vi lære av Peters feil som vil hjelpe oss hvis vi føler oss såret av noe en eldste har sagt eller gjort?

16. Hvordan ble Peter korrigert, og hvilke spørsmål oppstår?

¹⁶ Les Galaterne 2:11–14. Peter ga etter for menneskefrykt. (Ordsp 29:25) Til tross for at Peter visste hvordan Jehova så på saken, var han redd for hva noen omskårne jødiske brødre fra Jerusalem ville mene om ham. Apostelen Paulus, som også hadde vært på møtet i Jerusalem i år 49, irettesatte Peter i Antiokia og avslørte hykleriet hans. (Apg 15:12; Gal 2:13, fotn.) Hvordan ville de som Peter hadde såret, reagere? Ville det få dem til å snuble? Og ville Peter komme til å miste privilegiene sine på grunn av denne feilen?

17. Hvordan fikk Peter nyte godt av Jehovas tilgivelse?

¹⁷ Peter tok tydeligvis ydmykt imot veiledningen fra Paulus. Det er ingenting i Bibelen som tyder på at han mistet privilegiene sine. Senere ble han faktisk inspirert av Gud til å skrive to brev som ble en del av Bibelen. Legg merke til at han i sitt andre brev omtaler Paulus som «vår elskede bror». (2. Pet 3:15) Selv om mange kan ha blitt såret av det Peter gjorde, fortsatte Jesus, som er hodet for menigheten, å bruke ham. (Ef 1:22) Dette ga dem mulighet til å etterligne Jesus og hans Far ved å tilgi Peter. Forhåpentligvis var det ingen som lot en ufullkommen manns feil bli en grunn til å snuble.     

18. Nevn noen situasjoner hvor det er viktig at vi har Jehovas syn på rettferdighet.

¹⁸ Akkurat som i det første århundre er det ingen eldste i dag som er fullkomne, for vi gjør alle mange feil. (Jak 3:2) Dette er vi sikkert klar over, men hvordan reagerer vi når vi personlig blir berørt av en brors ufullkommenheter? Vil vi vise at vi har Jehovas syn på rettferdighet? Hvordan vil du reagere hvis en eldste for eksempel sier noe som kan virke fordomsfullt? Hvis en eldste tankeløst sier noe du synes er sårende eller støtende, vil du da la det få deg til å snuble? Vil du raskt konkludere med at broren ikke lenger er kvalifisert til å være eldste, eller vil du tålmodig vente på Jesus, hodet for menigheten? Vil du anstrenge deg for å se det større bildet, kanskje ved å tenke på at broren har tjent trofast i mange år? Hvis en bror som synder mot deg, får fortsette som eldste og kanskje til og med får flere privilegier, vil du da glede deg sammen med ham? Det at du er villig til å tilgi, viser at du har Jehovas syn på rettferdighet. – Les Matteus 6:14, 15.

19. Hva må vi gå inn for å gjøre?

¹⁹ Vi som elsker rettferdighet, ser fram til den dagen da Jehova fullstendig skal fjerne all urettferdighet som mennesker blir utsatt for på grunn av Satan og hans onde ordning. (Jes 65:17) Når vi i mellomtiden opplever urettferdighet, er det viktig at vi ydmykt innser våre begrensninger og villig tilgir dem som synder mot oss. Da viser vi at vi har Jehovas syn på rettferdighet.