Israel på Davids og Salomos tid

GUD lovte å gi Abrams etterkommere landet «fra Egypt-elven til ... elven Eufrat». (1Mo 15:18; 2Mo 23:31; 5Mo 1:7, 8; 11:24) Etter at Josva gikk inn i Kanaan, tok det omkring 400 år før det lovte land fikk denne utstrekningen.

Kong David erobret det arameiske riket Soba, som strakte seg opp til Eufrat i det nordlige Syria.a Mot sør nådde David Egypts grense etter sine vellykkede felttog mot filisterne. – 2Sa 8:3; 1Kr 18:1–3; 20:4–8; 2Kr 9:26.

Salomo hersket siden «fra Elven [Eufrat] til filisternes land og til Egypts grense», og hans styre var et forbilde på Messias’ fredelige styre. (1Kg 4:21–25; 8:65; 1Kr 13:5; Sl 72:8; Sak 9:10) Likevel ble det vanligvis sagt at Israel omfattet området «fra Dan til Beer-Sjeba». – 2Sa 3:10; 2Kr 30:5.

I strid med Guds vilje skaffet kong Salomo seg mange hester og vogner. (5Mo 17:16; 2Kr 9:25) Han kunne forflytte dem fra ett sted til et annet på et nettverk av veier. (Jos 2:22; 1Kg 11:29; Jes 7:3; Mt 8:28) Det er bare i noen få tilfeller vi har detaljerte opplysninger om traseen til disse veiene, men Bibelen forteller for eksempel om «den landeveien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona». – Dom 5:6; 21:19.

En bok om veiene i det gamle Israel sier: «Det mest opplagte hinderet for en som gjør undersøkelser om veinettet i det gamle Israel, er at det ikke er bevart noen tydelige spor etter landets veier fra Det gamle testamentes periode, ettersom veiene ikke ble brolagt i [den perioden].» (The Roads and Highways of Ancient Israel) Terrengforholdene og utgravde byruiner gir oss likevel en viss pekepinn om traseen til mange av veiene.

Veiene hadde ofte innvirkning på hvordan tropper forflyttet seg. (1Sa 13:17, 18; 2Kg 3:5–8) For å angripe Israel marsjerte filisterne fra Ekron og Gat til området «mellom Sokoh og Aseka». Der støtte Sauls hær sammen med dem «i Elah-dalen». Etter at David hadde drept Goliat, flyktet filisterne tilbake til Gat og Ekron, og David dro opp til Jerusalem. – 1Sa 17:1–54.

Lakisj (D10), Aseka (D9) og Bet-Sjemesj (D9) lå langs naturlige ruter gjennom Sjefela og opp til Judas fjelland. Disse byene spilte derfor en nøkkelrolle når det gjaldt å sperre atkomsten til den sentrale delen av Israel for fiender som fulgte Via Maris. – 1Sa 6:9, 12; 2Kg 18:13–17.

[Fotnote]

[Kart på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

Territorier og veier i det forente kongedømmet

Grenser (Salomos tid)

Tifsah

Hamat

Tadmor

Berotai (Kun?)

Sidon

Damaskus

Tyrus

Dan

Jerusalem

Gaza

Aroer

Beer-Sjeba

Tamar

Esjon-Geber

Elat (Elot)

[Elver]

Egypt-elvedalen

Eufrat

David og Salomo (veier)

B10 Gaza

C8 Joppe

C9 Asjdod

C10 Asjkalon

C11 Siklag

C12 PARAN-ØDEMARKEN

D5 Dor

D6 Hefer

D8 Afek

D8 Rama

D9 Sjaalbim

D9 Geser

D9 Makas

D9 Ekron

D9 Bet-Sjemesj

D9 Gat

D9 Aseka

D10 Soko(h)

D10 Adullam

D10 Ke’ila

D10 Lakisj

D11 Jattir

D12 Beer-Sjeba

E2 Tyrus

E4 Kabul

E5 Jokneam (Jokmeam?)

E5 Megiddo

E6 Taanak

E6 Arubbot

E7 Piraton

E8 Lebona

E8 Sereda

E6 Betel

E9 Nedre Bet-Horon

E9 Øvre Bet-Horon

E9 Geba

E9 Gibeon

E9 Gibea

E9 Kirjat-Jearim

E9 Nob

E9 Baal-Perasim

E9 Jerusalem

E9 Betlehem

E10 Tekoa

E10 Hebron

E10 Sif

E11 Horesj?

E11 Karmel

E11 Maon

E11 Esjtemoa

F5 En-Dor

F5 Sjunem

F5 Jisreel

F6 Bet-Sjean

F7 Tirsa

F7 Sikem

F8 Saretan

F8 Sjilo

F8 Ofra?

F9 Jeriko

F11 En-Gedi

G2 Abel-Bet-Maaka

G2 Dan

G3 Hasor

G3 MAAKA

G5 Lo-Debar (Debir)

G5 Rogelim

G6 Abel-Mehola

G7 Sukkot

G7 Mahanajim

H1 SYRIA

H4 GESJUR

H6 Ramot-Gilead

H8 Rabba

H9 Medeba

H11 Aroer

H12 MOAB

I4 Helam?

I9 AMMON

[Hovedveier]

C10 Via Maris

H6 Kongeveien

[Fjell]

F5 Gilboa-fjellet

[Hav og sjøer]

C8 Middelhavet (Storhavet)

F10 Salthavet (Dødehavet)

G4 Galilea-sjøen

[Kilde eller brønn]

E9 En-Rogel

[Bilde på side 16]

Til høyre: Elah-dalen, med utsikt østover mot Judas fjelland

Under: Et nettverk av veier gjorde det lettere å reise i det lovte land