Yemen — et land fullt av overraskelser

DEN arabiske halvøy! Når folk tenker på denne eksotiske delen av verden, ser de gjerne for seg sanddyner, kameler og karavaner. Men selv om ørkensand og høy temperatur riktignok kjennetegner en stor del av dette området, har det også andre trekk, som kanskje vil overraske deg.

Tenk for eksempel på Yemen, som ligger på sørspissen av halvøya og grenser til Rødehavet og Adenbukta. Yemen er langtfra et øde sandområde — det er et land med fjell og kløfter, et land med druer, aprikoser og andre fristende frukter, et land med fascinerende arkitektur. Selv om den stekende heten svir Yemens kyststriper, overrasker det deg kanskje å få vite at det er et behagelig, temperert klima i høylandet. Men det som er av spesiell interesse for de kristne, er landets rike historie — en historie som går helt tilbake til bibelsk tid.

Handelsrute for virak

I gammel tid ble denne delen av verden rik på grunn av en av naturens særegenheter — passatvindene fra Det indiske hav, som førte med seg dugg til Arabias sørkyst. Disse fuktige vindene bidrog til å danne ideelle vekstvilkår for de harpiksholdige trærne som hadde gummiharpiks, kalt virak, i barken.a Når viraken brenner, sender den ut en søtlig duft, noe som gjør den ettertraktet til bruk i religiøse seremonier. Det landet som nå heter Yemen, fikk en framskutt posisjon i virakhandelen.

Det kan også være at det var i Yemen at oldtidens Ofir lå — et sted som en gang var kilde til det aller fineste gull. (Job 22: 24; 28: 15, 16; Salme 45: 10) Enten Ofir lå der eller ikke, var Yemen i oldtiden i hvert fall knutepunkt for kamelkaravaner som fraktet gull, virak og krydder til fjerne steder, for eksempel det gamle Palestina og Tyrus. (Esekiel 27: 2, 22—25) Det førte til velstand ikke bare for handelsmennene, men også for forskjellige riker langs ruten som krevde skatt av karavanene.

Oldtidsriket Saba, som man mener lå i den østlige delen av det nåværende Yemen, kom til å dominere karavaneruten. Det ble kjent for sin handel med virak, myrra, gull, edelstener og elfenben. (Jesaja 60: 6) På Salomos tid reiste dronningen av Saba fra «jordens ender» for å høre Salomos visdom med egne ører. (Matteus 12: 42) Ifølge Bibelens historiske beretning drog hun til Jerusalem med «et stort følge med kameler som bar krydder, store mengder gull og edelstener». (1. Kongebok 10: 1, 2) Denne dronningen fra oldtiden lever fortsatt i yemenittenes minne. Selv om hun ikke er navngitt i Koranen, heter hun ifølge islamsk tradisjon Bilqīs — et navn som er å finne på mange handelsvarer i Yemen.

Nedgangstider i århundrenes løp

Yemen nøt stor velstand i flere hundre år, i den grad at romerne gav landet det latinske navnet Arabia felix, «Det lykkelige Arabia». Men da romerne gjorde den frafalne kristendom til statsreligion, avtok etterspørselen etter virak. Noe annet som satte landet kraftig tilbake, var den katastrofen som rammet dammen ved Marib — den viktigste delen av et gedigent vanningsanlegg som hadde vannet dette området siden det åttende århundre før vår tidsregning.

Yemen kom tilbake i rampelyset for en kort tid da en annen handelsvare ble stadig mer populær — kaffe. Omkring 1610 oppdaget europeerne hvor velluktende og velsmakende disse eksotiske bønnene fra Yemens høyland var. Byen Mokka ved sørenden av Rødehavet ble den viktigste havnebyen for kaffeeksporten. «Mokka» ble dermed synonymt med arabisk kaffe og et velkjent ord på den nordlige halvkule.

Men det tok ikke lang tid før kaffeplantene ble eksportert og dyrket i andre land. Det betydde nedgangstider for Mokka. Selv om kaffe fremdeles er en av Yemens viktigste eksportartikler, er byen Mokka ikke stort annet enn en døsig fiskerhavn i dag.

Et blikk på Yemens hovedstad

Selv om Yemens tidligere glans har bleknet, har landet fremdeles mange fascinerende — og overraskende — trekk. Hovedstaden, Sana, ligger på et platå over 2000 meter over havet og har et behagelig, temperert klima. De fleste av landets 12 millioner innbyggere — som utgjør omkring en tredjedel av befolkningen i hele Arabia — bor, ikke i den hete ørkenen, men på dette platået og i de mange fjellene rundt omkring i landet.

Sana er flere tusen år gammel. Det vitner arkitekturen om. Steinbygninger er prydet med kalkede ornamenter langs vinduene, buer med sprinkelverk og mangefargede glassmosaikker. I noen deler av byen står gamle og nye bygninger side om side, og en kan nesten ikke se forskjell på dem. Men i den labyrinten som gamlebyen utgjør, kan man se bygninger — noen på åtte etasjer eller mer — som helt tydelig har stått der i flere hundre år.

Når en forlater gamlebyen, går en gjennom den massive, middelalderske byporten og kommer ut i det fjellendte terrenget. Hver landsby ser ut som en svær borg som er bygd inn i fjellveggen, for folk bor i runde tårn på fire eller flere etasjer omgitt av beskyttende murer, som for øvrig er bygd uten sement eller mørtel. Noen av landsbyene glir faktisk så fint inn i omgivelsene at en ikke oppdager dem før en har kommet helt innpå dem.

Utenforstående blir kanskje overrasket over at folk bor såpass høyt. Men når en løfter blikket enda mer, ser en enda en kastellignende bebyggelse over der igjen. Disse fjellandsbyene i de bratte skråningene er omgitt av terrasser med murer.

Yemens befolkning

Besøkende fra Vesten venter at yemenittene skal være eksotiske. Og virkeligheten kan til og med overgå forventningene. Til å begynne med kan de mennene som tilhører stammer oppi fjellet, se nokså truende ut. De går i en fuuta, et slags skjørt som de vikler om seg, og et bredt belte hvor de har festet en lett synlig dolk. I landsbyene er det mange som til og med går med et stort maskingevær over skulderen.

Ja, yemenittiske menn er stolt av sine våpen. Torget har egne avdelinger som er viet salget av jambiyya, en buet dolk. Vanligvis er det gutter i alderen fra 14 år og oppover som går med denne dolken på seg som et tegn på manndom, men iblant kan man også se små gutter med dolk. Skaftet kan være laget av plast, tre eller horn av neshorn, som er svært kostbart, og sliren er ofte pyntet med vakkert sølvarbeid. Bladet er temmelig kvasst. Heldigvis er dolken mest til pynt. Yemenittiske menn er svært gjestfrie og setter pris på at besøkende prøver å slå av en prat med dem.

Kvinnene i Yemen er ikke mindre eksotiske av utseende, sett med vestlige øyne. De kler seg i mørke farger og er helt tilhyllet. Ikke engang øynene vises. De har det ikke lett. I fjellandsbyene har kvinnene lange dager og sliter hardt med å bære vann, fôr og brensel. Det er vanlig med store familier.

Et besøk på torget byr også på en mulighet til å se hvordan disse fascinerende menneskene lever. Fra krydderbutikkene kommer det liflige dufter. Tennene løper i vann ved synet av granatepler, ferskener, aprikoser, druer og mandler. Håndverkerne har det travelt med å arbeide med lær og med gull og sølv og andre metaller.

På torget kan en også finne en rekke suqer (en suq er et marked) som selger khatblad. Når man tygger eller suger på khat, virker det som et mildt stimulerende middel; noen sier at det er vanedannende. Å tygge khat er i alle fall et vesentlig trekk ved yemenittenes tilværelse. Store deler av fjellsidene er viet til khatdyrking. Når mennene kommer sammen til en prat, kan de godt tygge bladene i timevis. Noen tygger også khat mens de arbeider, eller når de kjører bil.

Men det å tygge khat er en dyr vane som koster opptil en tredjedel av en yemenittisk families inntekt. Og noen peker på at det er helsefarlig, at det for eksempel medfører deformerte kinn, søvn- og appetittforstyrrelser og tarmsykdommer. Fra høyere hold har enkelte derfor tatt til orde mot dette stoffet. Men fram til nå er det lite som tyder på at khat er i ferd med å miste grepet om Yemens befolkning.

Det er imidlertid ting som tyder på at det tradisjonelle levesettet er i ferd med å vike for vestlig modernisering. En rekke menn har forlatt landet for å arbeide utenlands. Noen familier har flyttet inn til byene, og dermed blir de unge utsatt for påvirkning fra importert musikk og utenlandske videoer. Forståelig nok er ikke alle like ivrige etter å se landet sitt bli en del av den moderne verden.

Det vil derfor bli interessant å se hva framtiden vil bringe dette landet. Det er blitt gjort forholdsvis lite for å utforske landets arkeologiske ruiner. Kanskje framtidige utgravninger vil avsløre noen fascinerende hemmeligheter fra Yemens berømte fortid. I mellomtiden gir Yemen de eventyrlystne god nok grunn til å besøke dette landet, som er så fullt av overraskelser. — Innsendt.

[Fotnote]

[Bilde på sidene 24 og 25]

Bab-el-Yemen, Sanas port til gamlebyen

[Bilde på side 26]

Til høyre: Et dolkemarked i Sana

[Bilde på side 26]

Under: Små byer som nesten går i ett med omgivelsene