HOSEAS BOK

En bok i De hebraiske skrifter, skrevet av «Hosea, Be’eris sønn». (Ho 1: 1) I denne boken trekkes det paralleller mellom skribentens ekteskap og Guds forhold til Israel. (Kap. 1–3) Boken viser at Jehova ikke godkjenner en rent formalistisk gudsdyrkelse. (6: 6) Den framhever også Guds barmhjertighet og hans kjærlige godhet. – 2: 19; 11: 1–4; 14: 4.

Når og hvor boken er skrevet. Hosea begynte å tjene som profet mens Juda-kongen Ussia (829–778 f.v.t.) og Israel-kongen Jeroboam II (ca. 844–804 f.v.t.) hersket samtidig, altså ikke senere enn 804 f.v.t., da Jeroboams regjering etter alt å dømme endte. (Ho 1: 1) Hosea fortsatte å tjene som profet inn i Juda-kongen Hiskias regjeringstid, som startet ca. 745 f.v.t. Han tjente altså i minst 59 år, men han virket utvilsomt i enda lengre tid, i og med at han nok profeterte en tid mens Jeroboam II og Hiskia var konger. Skjønt Hosea nedskrev en profeti om at Samaria skulle bli lagt øde (13: 16), omtalte han ikke oppfyllelsen av profetien, noe han sannsynligvis ville ha gjort hvis boken hadde blitt fullført etter 740, det året da Samaria falt. Det ser således ut til at Hoseas bok ble fullført mellom 745 og 740 f.v.t., og mye tyder på at den ble skrevet i området omkring Samaria.

Historisk bakgrunn. I sin bok beskjeftiger Hosea seg i første rekke med nordriket, tistammeriket Israel (også kalt Efraim, etter dets mest fremtredende stamme; disse navnene brukes om hverandre i boken). Da Hosea begynte sin profetgjerning, i kong Jeroboams regjeringstid, nøt Israel materiell velstand. Men folket hadde forkastet kunnskapen om Gud. (Ho 4: 6) Man hadde gjort seg skyldig i blodsutgytelser, tyveri, utukt, ekteskapsbrudd, Ba’al-dyrkelse, kalvedyrkelse og andre onde gjerninger. (2: 8, 13; 4: 2, 13, 14; 10: 5) Da kong Jeroboam var død, avtok velstanden, og den ble avløst av skremmende tilstander som var kjennetegnet av uro og politiske mord. (2Kg 14: 29 til 15: 30) Hosea profeterte trofast også under disse forholdene. Til slutt, i 740 f.v.t., falt Samaria for assyrerne, og dermed fikk tistammeriket sin ende. – 2Kg 17: 6.

Hoseas hustru og hans barn. Etter befaling fra Jehova tok Hosea seg «en utukts hustru og utukts barn». (Ho 1: 2) Dette betyr ikke at profeten giftet seg med en prostituert eller en umoralsk kvinne som fra før hadde barn født utenfor ekteskap. Det betyr at kvinnen kom til å bli utro og få slike barn etter at hun hadde giftet seg med profeten. Hosea giftet seg med Gomer, som ’fødte ham en sønn’, Jisre’el. (1: 3, 4) Gomer fødte senere en datter, Lo-Ruhama, og deretter en sønn, som fikk navnet Lo-Ammi, begge etter alt å dømme som følge av ekteskapsbrudd, ettersom profeten ikke nevnes i forbindelse med at barna ble født. (1: 6, 8, 9) Navnet Lo-Ruhama betyr «(hun ble) ikke vist barmhjertighet», og Lo-Ammi betyr «ikke mitt folk», to navn som var uttrykk for Jehovas misnøye med de egensindige israelittene. På den annen side får det førstefødte barnets navn, Jisre’el, som betyr «Gud vil så sæd», en gunstig anvendelse på folket i en profeti om gjenopprettelse. – 2: 21–23.

Etter at disse barna var født, forlot Gomer tydeligvis Hosea til fordel for sine elskere, men det sies ingenting om at profeten skilte seg fra henne. Det later til at hun senere ble sviktet av sine elskere og sank ned i fattigdom og trelldom, for det ser ut til å framgå av Hosea 3: 1–3 at profeten kjøpte henne som om hun var en trellkvinne, og tok henne tilbake som hustru. Hans forhold til Gomer dannet en parallell til Jehovas forhold til Israel, ettersom Jehova var villig til å ta tilbake sitt folk etter at det hadde angret og vendt om fra sin åndelige utroskap. – Ho 2: 16, 19, 20; 3: 1–5.

Noen bibelkommentatorer har betraktet Hoseas ekteskap som noe han så i et syn, i transe eller i en drøm, noe som ikke skjedde i virkeligheten. Men profeten sier ikke noe sted at det dreide seg om et syn eller en drøm. Andre har hevdet at det dreier seg om en allegori, en lignelse. Men Hosea omtalte ikke hendelsene i symbolske vendinger eller ved hjelp av billedspråk. Hvis man tar beretningen bokstavelig og ser det slik at Hosea virkelig giftet seg med Gomer, og at han virkelig tok Gomer til seg igjen, får den større vekt og betydning anvendt på historiske realiteter i forbindelse med Israel. Bibelens enkle beretning gir rom for denne forståelsen, som harmonerer med det at Jehova valgte ut Israel, at nasjonen begikk åndelig ekteskapsbrudd, og at Gud tok folket til seg igjen da det angret og vendte om.

Stil. Hosea benytter en kortfattet, noen ganger nokså brå stil. Tanken skifter raskt. Boken uttrykker sterke følelser og stor kraft både i irettesettelsene, i advarslene, i formaningene og i de inntrengende anmodningene om anger og omvendelse. Og den inneholder et ypperlig billedspråk. – Ho 4: 16; 5: 13, 14; 6: 3, 4; 7: 4–8, 11, 12; 8: 7; 9: 10; 10: 1, 7, 11–13; 11: 3, 4; 13: 3, 7, 8, 15; 14: 5–7.

Kanonisk. Hoseas bok er plassert først av de såkalte små profeter i norske bibler og også i gamle hebraiske tekster og i gamle Septuaginta-tekster. Hieronymus opplyser at en av de bøkene som jødenes hellige skrifter bestod av, var boken med De tolv profeter, som må ha innbefattet Hoseas bok for at antallet skulle være tolv. Melito, som levde på 100-tallet e.v.t., etterlot seg en fortegnelse hvor disse bøkene er tatt med, og det gjorde også Origenes og andre.

I harmoni med andre bøker i Bibelen. Hoseas bok er i full harmoni med tanker som kommer fram andre steder i Bibelen. (Eks.: Sml. Ho 6: 1 med 5Mo 32: 39; Ho 13: 6 med 5Mo 8: 11–14; 32: 15, 18.) Boken nevner hendelser som er omtalt andre steder i Bibelen, for eksempel hendelser i Jakobs liv (Ho 12: 2–4, 12; 1Mo 25: 26; 32: 24–29; 29: 18–28; 31: 38–41), Israels utfrielse av Egypt (Ho 2: 15; 11: 1; 12: 13), israelittenes troløshet i forbindelse med Ba’al-Peor (Ho 9: 10; 4Mo 25) og nasjonens anmodning om en jordisk konge (Ho 13: 10, 11; 1Sa 8: 4, 5, 19–22).

Sitert i De kristne greske skrifter. To ganger siterte Jesus fra Hosea 6: 6, idet han sa: «Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.» (Mt 9: 13; 12: 7) Han hentydet til Hosea 10: 8 en gang han uttalte en dom over Jerusalem (Lu 23: 30), og disse ordene blir også brukt i Åpenbaringen 6: 16. Både Paulus og Peter siterte fra Hosea 1: 10 og 2: 23. (Ro 9: 25, 26; 1Pe 2: 10) Paulus siterte fra Hosea 13: 14 (LXX) da han i sin drøftelse av oppstandelsen spurte: «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» – 1Kt 15: 55; sml. også Ho 14: 2 med He 13: 15.

Oppfylte profetier. De profetiske ordene i Hosea 13: 16 vedrørende Samarias fall gikk i oppfyllelse. Hoseas profeti viste også at Israel skulle bli forlatt av sine elskere blant nasjonene. (Ho 8: 7–10) Disse var slett ikke til noen hjelp da Samaria ble lagt øde og Israels innbyggere ble ført bort som fanger av assyrerne i 740 f.v.t. – 2Kg 17: 3–6.

Hoseas profeti forutsa at Gud kom til å sende en ild inn i Judas byer. (Ho 8: 14) Det fortelles at assyrerkongen Sankerib i det 14. året av kong Hiskias regjeringstid «drog . . . opp mot alle Judas befestede byer og begynte å erobre dem». (2Kg 18: 13) Hosea hadde imidlertid også profetert at Jehova Gud skulle frelse Juda. (Ho 1: 7) Dette skjedde da Gud avverget det angrepet på Jerusalem som Sankerib hadde planlagt, ved å la sin engel slå i hjel 185 000 mann i assyrerhæren på én natt. (2Kg 19: 34, 35) En mye mer ødeleggende «ild» rammet imidlertid landet da Jerusalem og Judas byer ble ødelagt av babylonerkongen Nebukadnesar i 607 f.v.t. – 2Kr 36: 19; Jer 34: 6, 7.

I samsvar med de inspirerte profetiene om gjenopprettelse som finnes i Hoseas bok, ble likevel en rest fra Juda og Israel samlet og fikk vende hjem fra landflyktigheten i Babylonia i 537 f.v.t. (Ho 1: 10, 11; 2: 14–23; 3: 5; 11: 8–11; 13: 14; 14: 1–8; Esr 3: 1–3) Paulus brukte Hosea 1: 10 og 2: 23 til å framheve Guds ufortjente godhet mot «barmhjertighetens kar», og også Peter anvendte disse skriftstedene. Dette viser at profetiene også gjelder det at Gud i sin barmhjertighet samler inn en åndelig rest. – Ro 9: 22–26; 1Pe 2: 10.

Det finnes også en messiansk profeti i Hoseas bok. Matteus anvendte ordene i Hosea 11: 1 («fra Egypt kalte jeg min sønn») på barnet Jesus, som ble ført til Egypt, men senere ble brakt tilbake til Israel. – Mt 2: 14, 15.

[Ramme på side 979]

HOVEDPUNKTER I HOSEA

Profetier som i hovedsak er rettet til Israel, nordriket (også kalt Efraim), og som framhever Jehovas store barmhjertighet

Skrevet av Hosea etter 745 f.v.t., kort tid før israelittene ble ført i landflyktighet av assyrerne

Den måten Jehova handler med Israel på, blir anskueliggjort ved Hoseas familieliv (1: 1 til 3: 5)

Hosea får beskjed om å gifte seg med en kvinne som senere vil vise seg å være utuktig, noe som illustrerer Israels troløshet mot Jehova

Med sin hustru, Gomer, får Hosea en sønn som får navnet Jisre’el. Gomer får tydeligvis sine neste to barn, Lo-Ruhama («[hun ble] ikke vist barmhjertighet») og Lo-Ammi («ikke mitt folk»), som følge av ekteskapsbrudd. Navnenes betydning henspiller på at Jehova slutter å vise barmhjertighet mot Israel, og at han avviser det troløse folket

Etter at Israel har erfart Guds dom for troløst å ha vendt seg til Ba’al-dyrkelsen, vil nasjonen få vende tilbake og igjen oppleve velsignelser, i tråd med betydningen av navnet Jisre’el («Gud vil så sæd»)

Hosea får beskjed om å ta tilbake sin utro hustru. Det gjør han, men han begrenser hennes handlefrihet og forbyr henne å drive utukt, noe som gir en pekepinn om hvilken situasjon Israel var i før nasjonen vendte om til Jehova

Profetiske dommer mot Israel (og Juda) på grunn av troløshet mot Jehova (4: 1 til 13: 16)

Ved å bedra, myrde, stjele, begå ekteskapsbrudd og gjøre seg skyldig i åndelig prostitusjon viser folket at det ikke har kunnskap om Gud, og det vil bli krevd til regnskap for dette

Israels avgudsdyrkelse, moralske forderv og tåpelige bestrebelser for å inngå politiske allianser med fiendtlige makter (Egypt og Assyria) i stedet for å søke trygghet ved å sette sin lit til Jehova vil føre til at landet blir lagt øde, og de overlevende kommer til å bli ført til Assyria

Oppfordring til å vende om til Jehova (14: 1–9)

Folket formanes til å bønnfalle Jehova om tilgivelse og frambære sine leppers okser som offer og til ikke lenger å søke beskyttelse ved å sette sin lit til militære allianser og stridshester

Hvis de vender om til Jehova, kommer de til å bli helbredet, og han kommer til å vise dem stor kjærlighet og velsigne dem med vekst og framgang