ASARHADDON

(Asarhạddon) [fra assyrisk: Assjur gir en bror].

En yngre sønn av assyrerkongen Sankerib som etterfulgte ham på tronen. I en av de innskriftene som Asarhaddon fikk laget, bekrefter han den bibelske beretning om hans fars død (Jes 37: 37, 38) med ordene: «En fast besluttsomhet kom over mine brødre. De sviktet gudene og vendte seg til voldshandlinger, idet de la opp onde råd. . . . For å oppnå kongemakten slo de Sankerib, sin far, i hjel.» – Ancient Records of Assyria and Babylonia, av D. Luckenbill, 1927, bd. II, s. 200, 201.

Asarhaddon sier at han allerede før sin fars død var blitt utpekt som den rettmessige arving, og det ser ut til at han tjente som visekonge i Babylon før han ble konge i Assyria. Han forteller at han etter snikmordet på sin far forfulgte morderne til Armenia («Ararat-landet», 2Kg 19: 37), hvor han beseiret dem. Man mener at hans offisielle regjeringstid varte i tolv år.

Tidlig i sin regjeringstid begynte Asarhaddon å gjenoppbygge Babylon, som Sankerib hadde ødelagt. Templet Esagila ble gjenreist, og om selve byen sier Asarhaddon: «Babylon . . . bygde jeg på ny, og jeg gjorde den større, høyere og herligere.» – Ancient Records of Assyria and Babylonia, bd. II, s. 244.

Hans beretninger forteller om felttog mot Gimirrai, eller kimmerierne, som man mener var etterkommere av Gomer. (Jf. 1Mo 10: 2; Ese 38: 6.) Dessuten erobret han byen Sidon, og på et sted i nærheten bygde han en ny by, som han kalte Kar-Asarhaddon. I en av sine innskrifter regner han opp omkring 20 vasallkonger, deriblant Manasse i Juda (Menasi, konge i Yaudi).

Beretningen i 2. Krønikebok 33: 10–13 viser at Manasse ble tatt til fange av «Assyrias konges hærførere» og ført til Babylon. Noen har tidligere ment at denne henvisningen til Babylon var feilaktig, og at det måtte være Ninive Manasse ble ført til. Men som nevnt hadde Asarhaddon, hvis innskrifter viser at han levde samtidig med Manasse, gjenoppbygd Babylon, og det sies om ham at han var «langt mindre interessert i å forskjønne sin hovedstad, Ninive, enn noen annen assyrisk konge». (The Interpreter’s Dictionary of the Bible, redigert av G. Buttrick, 1962, bd. 2, s. 125.) Hvis det var i Asarhaddons regjeringstid Manasse ble tatt til fange, ville det ikke være urimelig at han ble ført til Babylon, den byen Asarhaddon så stolt skrøt av at han hadde gjenoppbygd. Det kan imidlertid nevnes at Asarhaddons sønn Assurbanipal også omtaler Manasse som skattekonge i sin regjeringstid.

De «sekstifem år». På den tiden da templet i Jerusalem ble gjenoppbygd, var det noen av de ikke-israelittiske innbyggerne i landet som sa at de var blitt ført til Samaria av ’assyrerkongen Asarhaddon’. (Esr 4: 2) Det at den assyriske forflytning av folk til og fra Samaria fortsatte fram til Asarhaddons regjeringstid, blir av noen betraktet som en ledetråd til å forstå den perioden på «sekstifem år» som er nevnt i Jesaja 7: 8, og som gjelder ødeleggelsen av Efraim (med hovedstaden Samaria). Intervallet mellom regjeringstiden til Tiglat-Pileser III (som begynte å deportere innbyggere fra Israel, det nordlige riket, kort tid etter at Jesaja uttalte sin profeti) og Asarhaddons regjeringstid gir rom for en slik 65-års periode fram til Efraim var blitt fullstendig ’knust, så det ikke mer var et folk’.

Erobringen av Egypt. Asarhaddons største militære bedrift var erobringen av Egypt. Han slo den egyptiske hær, som stod under ledelse av den etiopiske herskeren Tirhaka (omtalt som «kongen i Etiopia» i 2Kg 19: 9), og inntok byen Memfis. Asarhaddon, som allerede hadde mange titler, kalte seg deretter også «konge over Egypts konger».

Asarhaddon inndelte Egypt i provinser og satte assyriske stattholdere over disse provinsenes fyrster, men etter et par år brøt det ut opprør. Assyrerkongen drog ut på et nytt felttog for å knuse opprøret, men døde underveis, i Karan. I sine innskrifter hadde Asarhaddon sagt: «Jeg er mektig, jeg er allmektig, jeg er en helt, jeg er veldig, jeg er kolossal.» (Ancient Records of Assyria and Babylonia, bd. II, s. 226) Men i likhet med alle andre ufullkomne mennesker viste han seg å være underlagt kongene Synden og Døden, som nå gjorde krav på ham. – Jf. Sl 146: 3, 4; For 9: 4; Ro 5: 21.

Før sin død hadde Asarhaddon truffet tiltak for å sikre et problemfritt tronskifte, idet han hadde utnevnt sønnen Assurbanipal til kronprins og samtidig utpekt en annen sønn, Sjamasjsjum-ukin, til å være konge i Babylon. Da Asarhaddon døde, ble Assurbanipal således Assyrias nye konge.