Hva vi kan lære av det lovte land

DET lovte land som Bibelen forteller om, var virkelig enestående. I dette nokså lille området finner vi stor variasjon i de geografiske forhold. I nord er det snødekte fjelltopper og i sør varme strøk. Det finnes fruktbart lavland, folketomme ødemarksområder og fjellbygder med frukthager og beitende hjorder.

Variasjonen når det gjelder høyde over havet, klima og jordsmonn gir rom for et stort mangfold av trær, busker og andre planter — deriblant noen som trives i de kalde høyfjellsstrøkene, andre som vokser i den solsvidde ødemarken, og andre igjen som trives på elvesletten eller på fjellplatået. En botaniker anslår at det finnes omkring 2600 varieteter av planter i området! De første israelittene som utforsket landet, så rikelig med eksempler på hvilke muligheter det bød på. Fra en av dalene hadde de med seg en drueklase som var så stor at to mann måtte bære den mellom seg på en stang. Dalen fikk det passende navnet Esjkol, som betyr «[drue]klase».a — 4. Mosebok 13: 21—24.

Men la oss nå se litt nærmere på noen av de geografiske trekkene ved dette spesielle landet, og særlig den sørlige delen av det.

Sjefela

Vestkysten av det lovte land ligger ved Middelhavet. Omkring 40 kilometer inn i landet ligger Sjefela. Ordet «Sjefela» betyr «lavland», men i virkeligheten er dette et kupert område, og det kan bare sies å være lavland når man sammenligner det med fjellstrøkene i Juda lenger øst.

Se på kartet med tverrsnitt og legg merke til Sjefelas beliggenhet i forhold til de omkringliggende områdene. I øst ligger Juda-fjellene og i vest Filistersletten, ut mot kysten. Sjefela tjente altså som en buffersone, en barriere som i bibelsk tid skilte Guds folk fra deres fiender. En hær som nærmet seg fra vest, måtte dra gjennom Sjefela før den kunne gå mot Jerusalem, Israels hovedstad.

Noe slikt skjedde i det niende århundre før vår tidsregning. Bibelen forteller at arameerkongen Hasael «gikk til angrep på Gat [antagelig ved grensen til Sjefela]. Da han hadde erobret byen, satte han seg fore å gå mot Jerusalem». Kong Joasj klarte å stanse Hasael ved å bestikke ham med skatter fra templet og slottet. Denne beretningen illustrerer at Sjefela hadde avgjørende betydning for Jerusalems sikkerhet. — 2. Kongebok 12: 17, 18.

Vi kan lære noe av dette. Hasael ville erobre Jerusalem, men først måtte han dra gjennom Sjefela. Satan Djevelen søker på lignende måte å «sluke» Guds tjenere, men først må han ofte trenge gjennom en sterk buffersone, nemlig det at de holder fast ved Bibelens prinsipper. Noen av disse prinsippene har å gjøre med dårlig omgang og materialisme. (1. Peter 5: 8; 1. Korinter 15: 33; 1. Timoteus 6: 10) Hvis man går på akkord med bibelske prinsipper, er det ofte det første skrittet på veien mot å begå alvorlige synder. Hold derfor denne buffersonen intakt. Følg Bibelens prinsipper i dag, og du vil ikke bryte Guds lover i morgen.

Fjellbygdene i Juda

Lenger innover i landet, innenfor Sjefela, ligger fjellbygdene i Juda. Dette er et fjellområde hvor det ble produsert korn, olivenolje og vin av god kvalitet. Fordi Juda er et så høytliggende område, var det også et godt tilfluktssted. Kong Jotam bygde derfor «borger og tårn» der. I urolige tider kunne folk flykte i sikkerhet dit. — 2. Krønikebok 27: 4.

Jerusalem, som også ble kalt Sion, var en viktig del av fjellbygdene i Juda. Jerusalem framstod som et sikkert sted ettersom byen var omgitt av dype daler på tre sider. Nordsiden var i tillegg beskyttet av en tredobbel mur, ifølge historieskriveren Josefus i det første århundre. Men et tilfluktssted trenger mer enn murer og våpen for å være sikkert. Det må også ha vann. Det er av avgjørende betydning under en beleiring, for uten vann ville de innesperrede innbyggerne snart være nødt til å overgi seg.

Jerusalem fikk vann fra Siloadammen. Men i det åttende århundre før vår tidsregning fryktet kong Hiskia en assyrisk beleiring og bygde derfor en ytre mur for å beskytte Siloa-dammen, slik at den ble liggende inne i byen. Han stoppet også til alle kildene utenfor byen, slik at de assyriske beleirerne skulle mangle vann. (2. Krønikebok 32: 2—5; Jesaja 22: 11) Men det er ikke alt. Hiskia fant også en måte å skaffe Jerusalem enda mer vann på.

Det som da ble gjort, er blitt kalt en av oldtidens største ingeniørbragder. Hiskia fikk nemlig gravd en tunnel fra Gihon-kilden helt til Siloa-dammen.b Tunnelen var gjennomsnittlig 1,8 meter høy og var 533 meter lang. Tenk på det — en tunnel på over en halv kilometer hogd ut i fjellet! I dag, cirka 2700 år senere, kan de som besøker Jerusalem, vasse gjennom dette tekniske mesterverket, som er alminnelig kjent som Hiskias tunnel. — 2. Kongebok 20: 20; 2. Krønikebok 32: 30.

Hiskias bestrebelser for å verne og bedre Jerusalems vannforsyning kan lære oss noe. Jehova er «kilden med levende vann». (Jeremia 2: 13) Hans tanker, som vi finner i Bibelen, er livsoppholdende. Det er derfor det er så viktig med personlig bibelstudium. Men anledninger til å studere — og den kunnskap som det gir — er ikke noe som kommer av seg selv. Det kan være du må ’grave tunneler’, for eksempel gjennom ditt hardpakkede daglige program, for å gjøre plass til det. (Ordspråkene 2: 1—5; Efeserne 5: 15, 16) Når du først har begynt, bør du holde fast ved din timeplan og prioritere ditt personlige studium høyt. Pass på at du ikke lar noen eller noe berøve deg denne dyrebare vannforsyningen. — Filipperne 1: 9, 10.

Ødemarksområdene

Øst for Juda-fjellene ligger Juda ødemark, også kalt Jesjimon, som betyr «ørken». (1. Samuelsbok 23: 19; se fotnoten i NW, referanseutgaven.) Ved Saltsjøen byr dette ufruktbare området på fjellkløfter og forrevne klipper. Juda ødemark faller omkring 1200 meter på bare 24 kilometer og ligger i le for vinden som fører med seg regnskyer fra vest. Derfor er det lite regn i området. Dette er uten tvil den ødemarken som bukken for Asasel ble sendt ut i på den årlige soningsdagen. Det var også der David søkte tilflukt da han ble forfulgt av Saul. Der fastet Jesus i 40 dager før han ble fristet av Djevelen. — 3. Mosebok 16: 21, 22; Salme 63: 1; Matteus 4: 1—11.

Drøyt 150 kilometer sørvest for Juda ødemark ligger Paran-ørkenen. Her lå mange av de stedene hvor israelittene slo leir under den 40 år lange vandringen fra Egypt til det lovte land. (4. Mosebok 33: 1—49) Moses skrev om «den store, uhyggelige ørkenen, hvor det var giftslanger og skorpioner, . . . et uttørret land hvor det ikke var vann». (5. Mosebok 8: 15) Det er et under at millioner av israelitter kunne overleve. Men Jehova holdt dem oppe.

Dette bør tjene som en påminnelse om at Jehova også kan holde oss oppe, selv i denne åndelig sett golde verden. Ja, vi vandrer også blant slanger og skorpioner, om enn i overført betydning. Vi må kanskje ha daglig kontakt med mennesker som ikke unnser seg for å komme med giftig tale som lett kan besmitte vår tankegang. (Efeserne 5: 3, 4; 1. Timoteus 6: 20) De som bestreber seg på å tjene Gud til tross for slike hindringer, fortjener ros. Deres trofasthet er et kraftig vitnesbyrd om at Jehova holder dem oppe.

Karmels høyland

Navnet Karmel betyr «frukthage». Dette fruktbare, cirka 50 kilometer lange området i nord er fullt av vingårder, olivenlunder og frukttrær. Forberget i den øvre enden av denne fjellryggen har en uforglemmelig skjønnhet. I Jesaja 35: 2 nevnes ’Karmels prakt’ som et symbol på fruktbarheten og herligheten i det gjenreiste Israel.

Flere betydningsfulle begivenheter fant sted i Karmel. Det var her Elia utfordret Ba’al-profetene og ’Jehovas ild fór ned’ som bevis på hans overhøyhet. Det var også på toppen av Karmel Elia gjorde oppmerksom på den lille skyen som ble til et kraftig regnvær og gjorde ende på tørken i Israel. (1. Kongebok 18: 17—46) Elias etterfølger, Elisja, var på Karmel-fjellet da kvinnen fra Sjunem kom og bad ham om hjelp da sønnen hennes var død. Senere oppreiste han sønnen. — 2. Kongebok 4: 8, 20, 25—37.

På fjellsidene i Karmels høyland finnes det fortsatt frukthager, olivenlunder og vinstokker. Om våren er disse fjellsidene dekket av et storslått teppe av blomster. «Ditt hode er som Karmel,» sa Salomo til piken fra Sjulam, og han siktet kanskje til det kraftige håret eller til den elegante måten det velformede hodet reiste seg på. — Høysangen 7: 5, NW.

Den prakt som kjennetegnet Karmels høyland, minner oss om den åndelige skjønnhet som Jehova har gitt sin organisasjon av tilbedere i dag. (Jesaja 35: 1, 2) Jehovas vitner lever virkelig i et åndelig paradis, og de sier seg enig i det kong David gav uttrykk for da han skrev: «Jeg fikk min del på fager grunn, ja, en herlig arv er blitt min.» — Salme 16: 6.

Guds åndelige nasjon i dag står riktignok overfor vanskelige utfordringer i likhet med israelittene i gammel tid, som erfarte stadig motstand fra Guds fiender. Men de sanne kristne taper aldri av syne de velsignelser som Jehova har gitt dem — deriblant et stadig tiltagende lys i form av bibelske sannheter, et verdensomfattende brorskap og muligheten til å oppnå evig liv på en paradisisk jord. — Ordspråkene 4: 18; Johannes 3: 16; 13: 35.

’Likesom Jehovas hage’

Det lovte land i gammel tid var en fryd for øyet. Det ble passende omtalt som «et land som flyter med melk og honning». (1. Mosebok 13: 10; 2. Mosebok 3: 8) Moses kalte det «et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet, som strømmer fram i dal og på fjell; et land med hvete og bygg, med vintrær, fikentrær og granatepletrær, et land med oliventrær og honning. Der skal du ikke leve i fattigdom og ikke mangle noen ting. Der inneholder steinene jern, og du kan utvinne kobber av fjellet». — 5. Mosebok 8: 7—9.

Hvis Jehova kunne gi sitt folk i gammel tid et slikt rikt, vakkert hjemland, kan han også gi sine trofaste tjenere i dag et herlig verdensomfattende paradis med fjell, daler, elver og sjøer. Ja, det lovte land i gammel tid med all den variasjon som fantes der, var bare en forsmak på det åndelige paradis som hans vitner kan glede seg over i dag, og på det framtidige paradiset i den nye verden. Der vil løftet i Salme 37: 29 bli oppfylt: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.» Når Jehova gir dette paradisiske hjemmet til lydige mennesker, tenk hvor glad de vil være for å få undersøke alle «rommene» og for at de har evigheten på seg til å gjøre det!

[Fotnoter]

[Kart på side 4]

GALILEA

Karmel-fjellet

Galilea-sjøen

SAMARIA

SJEFELA

Juda-fjellene

Saltsjøen

[Rettigheter]

Foto: NASA

[Kart på side 4]

Sjefela var en barriere mellom Guds folk og Guds fiender

km 0 5 10 15

Filistersletten

Sjefela

Fjellbygdene i Juda

Juda ødemark

Riftdalen

Saltsjøen

Ammon og Moab

[Kart/bilde på side 5]

Hiskias tunnel: 533 meter lang, hogd ut i fjellet

Tropen-dalen

Siloam

DAVIDSBYEN

Kedron-dalen

Gihon

[Bilder på side 6]

I Juda ødemark søkte David tilflukt da han ble forfulgt av Saul. Senere ble Jesus fristet av Djevelen her

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilder på side 7]

Karmel-fjellet, hvor Elia ydmyket Ba’al-profetene

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilder på side 8]

«[Jehova] din Gud vil føre deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet, som strømmer fram i dal og på fjell.» — 5. Mosebok 8: 7