Bibelens bok nummer 12 — 2. Kongebok
Skribent: Jeremia
Steder skrevet: Jerusalem og Egypt
Fullført: 580 f.Kr.
Omspenner: ca. 920—580 f.Kr.
1. Hvilken historisk beretning inneholder 2. Kongebok, og hva herliggjør den?
ANDRE KONGEBOK fortsetter beretningen om de urolige tilstandene i de to rikene Israel og Juda. Elisja tok opp Elias kappe og ble velsignet med å få to deler av Elias ånd. Han utførte 16 mirakler, mens Elia utførte åtte. Han fortsatte å profetere om undergang for det frafalne Israel, hvor bare Jehu en kort tid var nidkjær for Jehova. Israels konger ble verre og verre i sin ondskap, inntil det nordlige riket til slutt falt for Assyria i 740 f.Kr. I Juda-riket i sør var det noen få konger, og da særlig Josjafat, Joasj, Hiskia og Josjia, som utmerket seg ved at de for en tid klarte å drive tilbake frafallets flodbølge. Men Jehovas dom ble til slutt fullbyrdet ved at Nebukadnesar i 607 f.Kr. ødela Jerusalem og dets tempel og la Juda land øde. På den måten ble Jehovas profetier oppfylt og hans ord herliggjort.
2. Hva kan sies om hvem som må ha skrevet 2. Kongebok, og bevisene for at den er kanonisk? Hvilken tidsperiode omspenner den?
2 Ettersom 1. Kongebok og 2. Kongebok opprinnelig var én bokrull, gjelder det som allerede er blitt sagt som bevis for at Jeremia har skrevet 1. Kongebok, også 2. Kongebok, og det samme er tilfellet når det gjelder bevisene for at boken er kanonisk og autentisk. Den ble fullført omkring 580 f.Kr. og omspenner den tidsperioden som begynte med Akasjas styre i Israel omkring 920 f.Kr. og endte i det 37. året av Jojakins landflyktighet, nemlig i 580 f.Kr. — 1: 1; 25: 27.
3. Hvilke bemerkelsesverdige arkeologiske funn støtter 2. Kongebok?
3 De arkeologiske funnene som bekrefter beretningen i 2. Kongebok, utgjør ytterligere beviser for at den er pålitelig. Vi kan for eksempel nevne den berømte Mesjasteinen, som har en innskrift som gjengir moabittkongen Mesjas versjon av krigen mellom Moab og Israel. (3: 4, 5) Vi kan også nevne assyrerkongen Salmanassar IIIs basaltobelisk, som nå er utstilt i British Museum i London. Den omtaler Israels konge Jehu ved navn. Videre har vi innskriftene til assyrerkongen Tiglat-Pileser III (Pul), som nevner flere konger i Israel og Juda, deriblant Menahem, Akas og Pekah. — 15: 19, 20; 16: 5—8.a
4. Hva er det som viser at 2. Kongebok hører med til de inspirerte skrifter?
4 Den oppriktighet som preger beretningen om fullbyrdelsen av Jehovas dom over sitt eget folk, er et tydelig bevis for at boken er autentisk. Vi ser at Jehovas profetiske dom i 5. Mosebok 28: 15 til 29: 28 ble fullbyrdet, når vi leser beretningen om hvordan først Israels rike og deretter Juda rike ble fullstendig ødelagt. I og med ødeleggelsen av disse rikene «flammet [Jehovas] vrede opp mot dette landet, så han førte over det all den forbannelse som det er skrevet om i denne boken». (5. Mos. 29: 27; 2. Kong. 17: 18; 25: 1, 9—11) Flere begivenheter som det fortelles om i 2. Kongebok, blir belyst andre steder i Bibelen. I Lukas 4: 24—27 viser Jesus først til Elia og enken i Sarepta og deretter til Elisja og Na’aman for å vise hvorfor han selv ikke ble godtatt som profet på sitt hjemsted. Vi kan således se at både 1. og 2. Kongebok i sannhet hører med til de hellige skrifter.
BOKENS INNHOLD
5. Hvordan irettesetter Elia Akasja, hvilken dom uttaler han over ham, og hvorfor?
5 Akasja, konge i Israel (1: 1—18). Denne Akabs sønn blir liggende syk etter et fall. Han sender bud av sted til Ba’al-Sebub, guden i Ekron, for å spørre om han vil komme seg. Elia stanser sendebudene og sender dem tilbake til kongen og irettesetter ham fordi han ikke har rådspurt den sanne Gud, og sier at han skal dø fordi han ikke har gjort det. Da kongen sender ut en femtimannsfører med sine menn for å gripe Elia og føre ham til kongen, nedkaller Elia ild fra himmelen som fortærer dem. Det samme skjer med en annen fører og hans 50 menn. En tredje femtimannsfører og hans menn blir sendt ut, og denne gangen sparer Elia deres liv fordi føreren respektfullt ber om nåde. Elia går med dem til kongen og sier igjen til Akasja at han skal dø. Kongen dør, akkurat som Elia hadde sagt. Joram, Akasjas bror, blir deretter konge over Israel, for Akasja har ingen sønn som kan etterfølge ham.
6. Under hvilke forhold blir Elia skilt fra Elisja, og hvordan blir det snart tilkjennegitt at «Elias ånd» hviler over Elisja?
6 Elisja etterfølger Elia (2: 1—25). Den tiden kommer da Elia skal bli tatt bort. Elisja holder seg nær til ham på hans reise fra Gilgal til Betel og videre til Jeriko og til slutt over Jordan. Elia får vannet i Jordan til å dele seg ved å slå på det med kappen sin. Da Elisja ser en ildvogn og ildhester komme mellom dem og så ser Elia fare opp i en storm, får han i dobbelt mål eller to deler (NW) av Elias ånd, som lovt. Han viser snart at «Elias ånd» hviler over ham. (2: 15) Han tar opp kappen som har falt av Elia, og benytter den til å få vannet til å dele seg igjen. Han sørger deretter for at det dårlige vannet i Jeriko blir friskt. På veien opp til Betel begynner noen smågutter å gjøre narr av ham: «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» (2: 23) Elisja påkaller Jehova, og to bjørner kommer ut av skogen og dreper 42 av disse ungdomsforbryterne.
7. Hva er grunnen til at Jehova redder Josjafat og Joram?
7 Joram, konge i Israel (3: 1—27). Denne kongen gjør det som er ondt i Jehovas øyne, ved å holde fast ved Jeroboams synder. Kongen i Moab har betalt skatt til Israel, men nå gjør han opprør, og med støtte av kong Josjafat i Juda og kongen i Edom drar Joram ut mot Moab. På veien kommer hærstyrkene til et område hvor det ikke finnes vann, og holder på å omkomme. De tre kongene drar ned til Elisja for at han skal spørre Jehova, sin Gud, til råds. På grunn av den trofaste Josjafat redder Jehova dem og gir dem seier over Moab.
8. Hvilke andre mirakler utfører Elisja?
8 Elisjas andre mirakler (4: 1 til 8: 15). En enke etter en av profetdisiplene ber Elisja om hjelp fordi noen som hun står i gjeld til, vil ta sønnene hennes til treller. Elisja sørger på mirakuløst vis for at det lille forrådet hennes av olje øker så mye at hun kan selge tilstrekkelig til å betale gjelden. En kvinne fra Sjunem er klar over at Elisja er en profet for den sanne Gud, og hun og hennes mann stiller til disposisjon et rom som han kan benytte når han er i Sjunem. På grunn av hennes vennlighet velsigner Jehova henne med en sønn. Noen år senere blir barnet sykt og dør. Kvinnen oppsøker straks Elisja. Han følger med henne til hennes hjem, og ved Jehovas kraft vekker han barnet til live igjen. Etter å ha vendt tilbake til profetdisiplene i Gilgal fjerner han på mirakuløst vis «død i gryten» ved å gjøre giftige agurker spiselige. Han bespiser så 100 mann med 20 byggbrød, og enda blir det «mat til overs». — 4: 40, 44.
9. Hvilke mirakler blir utført i forbindelse med Na’aman og med en øks?
9 Na’aman, en arameisk hærfører, er spedalsk. En israelittisk pike som er tatt til fange, sier til Na’amans kone at det er en profet i Samaria som kan helbrede ham. Na’aman begir seg av sted til Elisja. I stedet for å ta seg personlig av ham gir Elisja ham bare beskjed om at han skal gå og vaske seg sju ganger i elven Jordan. Na’aman blir sint på grunn av denne tilsynelatende mangelen på respekt. Er ikke elvene ved Damaskus like gode som vassdragene i Israel? Men han lar seg overtale til å adlyde Elisja, og han blir helbredet. Elisja vil ikke ta imot noen gave som belønning, men hans tjenestegutt Gehasi løper senere etter Na’aman og ber i Elisjas navn om å få en gave. Da han kommer tilbake og forsøker å bedra Elisja, blir han slått med spedalskhet. Det blir utført enda et mirakel i og med at Elisja får en øks som har falt i vannet, til å flyte opp.
10. Hvordan blir det vist at Jehovas styrker er overlegne, og hvordan avverger Elisja arameernes angrep?
10 Da Elisja advarer kongen i Israel om et arameisk forsøk på å drepe ham, sender arameerkongen en hær til Dotan for å ta Elisja til fange. Da Elisjas tjener får se at byen er omringet av arameernes hærstyrker, blir han redd. Elisja forsikrer ham: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så ber han Jehova om at han må la tjenestegutten få se den store hærstyrken som er med Elisja. ’Og da får han se at fjellet er fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.’ (6: 16, 17) Da arameerne angriper, ber profeten igjen til Jehova, og arameerne blir slått med sjeleblindhet og ført til Israels konge. Elisja sier til kongen at han ikke skal slå dem i hjel, men at han i stedet skal gjøre i stand et gjestebud for dem og deretter la dem dra hjem.
11. Hvordan blir Elisjas profetier om arameerne og Benhadad oppfylt?
11 En tid senere blir Samaria kringsatt av arameerkongen Benhadad, og det blir en stor hungersnød i byen. Israels konge legger skylden på Elisja, men profeten forutsier at det skal bli overflod av mat dagen etter. Om natten lar Jehova arameerne høre larmen av en stor hær, og de flykter og etterlater alle forsyningene sine til israelittene. Etter en tid blir Benhadad syk. Da han får høre at Elisja har kommet til Damaskus, sender han Hasael til Elisja for å spørre ham om han vil komme seg av sykdommen. Elisjas svar viser at kongen kommer til å dø, og at Hasael vil bli konge etter ham. Hasael sørger for at det går slik, ved selv å drepe kongen og overta kongemakten.
12. Hva slags konge viser Josjafats sønn Joram seg å være?
12 Joram, konge i Juda (8: 16—29). I mellomtiden er Josjafats sønn Joram blitt konge i Juda. Han viser seg ikke å være noe bedre enn kongene i Israel. Han gjør det som er ondt i Jehovas øyne. Hans kone er Akabs datter Atalja, og hennes bror, som også heter Joram, hersker i Israel. Da Joram i Juda dør, blir hans sønn Akasja konge i Jerusalem.
13. Hvilken lynoffensiv setter Jehu i gang etter at han er blitt salvet?
13 Jehu, konge i Israel (9: 1 til 10: 36). Elisja sender en av profetdisiplene av sted for at han skal salve Jehu til konge over Israel og gi ham i oppdrag å gjøre ende på hele Akabs ætt. Jehu går straks til handling. Han drar ut mot Joram, kongen i Israel, som er i Jisre’el for å bli legt for sine krigssår. Vaktmannen ser en flokk menn som kommer, og han sier til slutt til kongen: «De kjører på en måte som minner om Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!» (9: 20) Israels konge Joram og Akasja fra Juda spør hvilket ærend Jehu kommer i. Jehu svarer ved å spørre: «Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver med sin utukt og alle sine trolldomskunster?» (9: 22) Da Joram snur seg for å flykte, skyter Jehu en pil gjennom hjertet hans. Liket blir kastet inn på Nabots mark som en ytterligere gjengjeldelse av det uskyldige blod som er blitt utgytt av Akab. Senere setter Jehu og hans menn etter Akasja og slår ham ned, og han dør i Megiddo. To konger dør under Jehus første lynoffensiv.
14. Hvordan får Elias profeti om Jesabel sin oppfyllelse?
14 Nå kommer turen til Jesabel! Da Jehu i triumf rir inn i Jisre’el, viser hun seg sminket og pyntet i vinduet sitt. Det gjør ikke noe inntrykk på Jehu. «Kast henne ned!» roper han til noen tjenere. Og hun blir kastet ned så blodet spruter opp etter veggen og på hestene, som tråkker henne ned. Da de går for å gravlegge henne, finner de bare hodeskallen, føttene og hendene. Som en oppfyllelse av Elias profeti ’har hundene ett opp Jesabels kropp. Hennes lik er blitt som møkk på jorden i Jisre’el’. — 2. Kong. 9: 33, 36, 37; 1. Kong. 21: 23.
15. Hvilke forskjellige personer møter Jehu på veien til Samaria?
15 Jehu gir deretter befaling om at Akabs 70 sønner skal drepes, og han legger hodene deres i to hauger foran porten i Jisre’el. Alle Akabs tilhengere i Jisre’el blir slått i hjel. Nå drar Jehu videre til Israels hovedstad, Samaria. På veien møter han Akasjas 42 brødre som er på vei til Jisre’el uten å vite hva som har hendt. De blir grepet og drept. Men nå er det et annet slags møte som finner sted. Jonadab, Rekabs sønn, kommer Jehu i møte. Jehu spør: «Er du like oppriktig mot meg som jeg er mot deg?» Jonadab svarer: «Ja.» Jehu lar ham da kjøre med seg i sin vogn for at han med egne øyne skal få se ’hans store iver for Jehova’. — 2. Kong. 10: 15, 16.
16. Hvor grundig går Jehu til verks mot Akabs ætt og mot Ba’al?
16 Da Jehu kommer til Samaria, slår han i hjel alle som er tilbake av Akabs ætt, i samsvar med Jehovas ord til Elia. (1. Kong. 21: 21, 22) Men hva med den avskyelige Ba’al-dyrkelsen? Jehu erklærer: «Akab dyrket Ba’al litt; Jehu vil dyrke ham mye.» (2. Kong. 10: 18) Han oppfordrer alle disse demondyrkerne til å samles i Ba’als tempel. Han får dem til å kle seg i drakter som viser hvem de er, og forvisser seg om at det ikke er noen tilbeder av Jehova blant dem. Så sender han inn sine menn for at de skal hogge dem alle sammen ned. Ingen må slippe unna. Ba’als tempel blir revet ned og stedet gjort til et avtrede, som fortsatt er der på Jeremias tid. ’Slik utrydder Jehu Ba’al fra Israel.’ — 10: 28.
17. I hvilken henseende kommer Jehu til kort, og hvordan begynner Jehova å føre straff over Israel?
17 Men selv den nidkjære Jehu kommer til kort. I hvilken henseende? Jo, han fortsetter å dyrke de gullkalvene Jeroboam satte opp i Betel og Dan. Han ’legger ikke vinn på å vandre helhjertet etter den lov som Jehova, Israels Gud, har gitt’. (10: 31) På grunn av alt det Jehu har gjort mot Akabs ætt, lover imidlertid Jehova at hans etterkommere inntil fjerde ledd skal herske over Israel. I hans tid begynner Jehova å løsrive den østlige delen av riket ved å la arameerkongen Hasael dra mot Israel. Etter å ha regjert i 28 år dør Jehu og blir etterfulgt av sin sønn Joakas.
18. Hvordan mislykkes den sammensvergelsen Atalja får i stand i Juda, og hva kjennetegner Joasj’ regjeringstid?
18 Joasj, konge i Juda (11: 1 til 12: 21). Akasjas mor, Atalja, er både i sinn og skinn Jesabels datter. Da hun får høre at hennes sønn Akasja er død, gir hun befaling om at hele kongefamilien skal utryddes, og bestiger tronen. Akasjas lille sønn Joasj blir imidlertid holdt skjult og unngår således å bli drept. I det sjuende året av Ataljas regjeringstid sørger presten Jojada for at Joasj blir salvet til konge, og at Atalja blir drept. Jojada leder folket i tilbedelsen av Jehova, gjør den unge kongen kjent med de pliktene han har overfor Gud, og sørger for at Jehovas hus blir satt i stand. Joasj avverger et angrep fra Hasael, arameerkongen, ved å gi ham gaver. Etter å ha regjert i 40 år i Jerusalem blir Joasj snikmyrdet av sine tjenere, og hans sønn Amasja blir konge etter ham.
19. a) Hvilken form for avgudsdyrkelse fortsetter i Israel i løpet av Joakas’ og Joasj’ regjeringstid? b) Hvordan avslutter Elisja sin gjerning som Jehovas profet?
19 Joakas og Joasj, konger i Israel (13: 1—25). Jehus sønn Joakas fortsetter å drive avgudsdyrkelse, og Israel blir undertrykt av arameerne. Joakas blir imidlertid ikke avsatt som konge. Senere utfrir Jehova israelittene, men de fortsetter å utøve Jeroboams kalvedyrkelse. Joakas dør, og hans sønn Joasj blir konge i Israel, mens den andre Joasj regjerer i Juda. Joasj i Israel fortsetter med sin fars avgudsdyrkelse. Ved hans død blir hans sønn Jeroboam konge. Det er i Joasj’ regjeringstid at Elisja blir syk og dør etter først å ha kommet med sin siste profeti om at Joasj skal slå arameerne tre ganger, noe som i sin tid også skjer. Det siste miraklet som tilskrives Elisja, finner sted etter hans død. En død mann blir kastet ned i Elisjas grav og står levende opp igjen med det samme han kommer i berøring med Elisjas ben.
20. Beskriv Amasjas styre i Juda.
20 Amasja, konge i Juda (14: 1—22). Amasja gjør det som er rett i Jehovas øyne, men han ødelegger ikke offerhaugene. Han blir slått i en krig mot Joasj av Israel. Etter å ha regjert i 29 år blir han drept som følge av en sammensvergelse. Hans sønn Asarja blir konge etter ham.
21. Hva skjer i løpet av Jeroboam IIs regjeringstid i Israel?
21 Jeroboam II, konge i Israel (14: 23—29). Den andre Jeroboam som blir konge i Israel, fortsetter å utøve samme falske tilbedelse som sin forfader. Han regjerer i Samaria i 41 år og klarer å gjenvinne Israels tapte områder. Hans sønn Sakarja blir hans etterfølger på tronen.
22. Hva sier beretningen om Asarjas styre i Juda?
22 Asarja (Ussia), konge i Juda (15: 1—7). Asarja regjerer i 52 år. Han gjør det som er rett i Jehovas øyne, skjønt han ikke ødelegger offerhaugene. Senere slår Jehova ham med spedalskhet, og hans sønn Jotam tar hånd om de kongelige pliktene og blir konge etter Asarjas død.
23. Hvilke onder blir Israel hjemsøkt av mens Assyria utgjør en stadig større trussel?
23 Sakarja, Sjallum, Menahem, Pekahja og Pekah, konger i Israel (15: 8—31). I samsvar med Jehovas løfte fortsetter Jehus ætt å sitte på Israels trone inntil fjerde ledd, som er Sakarja. (10: 30) Han blir konge i Samaria, men etter bare seks måneder blir han slått i hjel av en snikmorder. Tronrøveren Sjallum regjerer i bare én måned. Falsk tilbedelse, snikmord og intriger fortsetter å gjøre seg gjeldende i Israel mens kongene Menahem, Pekahja og Pekah etterfølger hverandre på tronen. I Pekahs regjeringstid går assyrerne til angrep på landet og erobrer flere områder. Hosea snikmyrder Pekah og blir Israels siste konge.
24. Hvilken synd begår Akas i Juda etter Jotams død hva tilbedelsen angår?
24 Jotam og Akas, konger i Juda (15: 32 til 16: 20). Jotam utøver ren tilbedelse, skjønt han lar offerhaugene bestå. Hans sønn Akas etterligner kongene i nabolandet Israel ved å gjøre det som er ondt i Jehovas øyne. Da han blir angrepet av kongen i Israel og arameerkongen, ber han kongen i Assyria om hjelp. Assyrerne kommer ham til unnsetning. De inntar Damaskus, og Akas drar dit for å møte kongen i Assyra. Han ser et alter for tilbedelse der og sørger for at det blir bygd et make alter i Jerusalem, og han begynner å ofre på det i stedet for på bronsealteret i Jehovas tempel. Hans sønn Hiskia etterfølger ham som konge i Juda.
25. Hvordan kommer Israel i fangenskap, og hvorfor?
25 Hosea, Israels siste konge (17: 1—41). Israel kommer nå under Assyrias herredømme. Hosea gjør opprør og ber Egypt om hjelp, men i det niende året av hans regjeringstid blir Israel erobret av Assyria, og folket blir ført i fangenskap. Dermed opphører tistammeriket Israel å eksistere. Hvorfor? «Fordi israelittene hadde syndet mot [Jehova] sin Gud, . . . de dyrket avguder, enda [Jehova] hadde sagt til dem: ’Det skal dere ikke gjøre!’ [Jehova] ble meget vred på israelittene og støtte dem fra seg.» (17: 7, 12, 18) Assyrerne lar folk komme fra øst og bosette seg i landet, og disse lærer å ’frykte Jehova’, skjønt de fortsetter å tilbe sine egne guder. — 17: 33.
26, 27. a) Hvordan gjør Hiskia i Juda det som er rett i Jehovas øyne? b) Hvordan besvarer Jehova Hiskias bønn om at assyrerne må bli drevet tilbake? c) Hvilken ytterligere oppfyllelse får Jesajas profeti?
26 Hiskia, konge i Juda (18: 1 til 20: 21). Hiskia gjør det som er rett i Jehovas øyne, akkurat som hans forfader David gjorde. Han utrydder falsk tilbedelse, nedlegger offerhaugene og knuser til og med den kobberslangen Moses hadde laget, ettersom folket nå tilber den. Sankerib, kongen i Assyria, invaderer nå Juda og inntar mange befestede byer. Hiskia forsøker å få ham til å trekke seg tilbake ved å betale en stor avgift til ham, men Sankerib sender sin kommandant, som kommer helt opp til Jerusalems murer og forlanger at byens innbyggere skal overgi seg, og spotter Jehova mens hele folket hører på. Profeten Jesaja beroliger den trofaste Hiskia ved å forkynne et domsbudskap mot Sankerib. «Så sier [Jehova]: Vær ikke redd.» (19: 6) Da Sankerib fortsetter å komme med sine trusler, bønnfaller Hiskia Jehova: «Men frels oss nå fra hans vold, [Jehova] vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, [Jehova], er Gud.» — 19: 19.
27 Besvarer Jehova denne uselviske bønnen? Først sender han gjennom Jesaja bud om at ’Jehovas brennende iver’ skal drive fienden tilbake. (19: 31) Samme natt sender han så sin engel, som slår i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. (19: 35) Sankerib lider nederlag og bosetter seg i Ninive. Der svikter hans gud Nisrok ham enda en gang, for mens han tilber ham, blir han som en oppfyllelse av Jesajas profeti drept av sine egne sønner. — 19: 7, 37.
28. Hva er Hiskia kjent for, men hvilken synd begår han?
28 Hiskia blir dødssyk, men Jehova hører igjen hans bønn og forlenger livet hans med 15 år. Kongen i Babylon sender sendebud med gaver, og Hiskia drister seg til å vise dem hele det huset hvor han har skattene sine. Jesaja profeterer da at alt som er i hans slott, en dag skal føres bort til Babylon. Så dør Hiskia, berømt for sine storverk og for den tunnelen han bygde for å lede Jerusalems vannforsyning inn i byen.
29. Hvilken avgudsdyrkelse innfører Manasse, hvilken ulykke forutsier Jehova, og hvilken annen synd begår også Manasse?
29 Manasse, Amon og Josjia, konger i Juda (21: 1 til 23: 30). Manasse etterfølger sin far, Hiskia, på tronen. Han regjerer i 55 år og gjør i stor utstrekning det som er ondt i Jehovas øyne. Han bygger opp igjen offerhaugene for falsk tilbedelse, reiser altere for Ba’al, lager en Asjera-pæl, slik som Akab gjorde, og innfører avgudsdyrkelse i Jehovas hus. Jehova forutsier at han vil føre ulykke over Jerusalem, slik han gjorde med Samaria, ved å ’tørke det bort og snu det opp ned’. Manasse utøser også store mengder uskyldig blod. (21: 13, 16) Han blir etterfulgt av sin sønn Amon, som i to år gjør det som er ondt, og så blir drept av snikmordere.
30. Hvorfor og hvordan vender Josjia om til Jehova av hele sitt hjerte?
30 Folket gjør nå Amons sønn Josjia til konge. I løpet av sin 31 år lange regjeringstid forhindrer han for en tid at Juda styrter mot ødeleggelsen, ved at han ’på alle måter følger i sin ættefar Davids fotspor’. (22: 2) Han begynner å sette i stand Jehovas hus, og under dette arbeidet finner overpresten lovboken. Den bekrefter at ødeleggelse skal komme over folket på grunn av dets ulydighet mot Jehova, men Josjia blir forsikret om at den på grunn av hans trofasthet ikke skal komme i hans tid. Han renser Jehovas hus og hele landet for djevledyrkelse og lar sin utryddelse av avgudsdyrkelsen strekke seg så langt som til Betel, hvor han ødelegger Jeroboams alter og derved oppfyller profetien i 1. Kongebok 13: 1, 2. Han gjeninnfører feiringen av påske for Jehova. «Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til [Jehova] av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever.» (23: 25) Men på grunn av Manasses synder oppgir ikke Jehova sin store vrede. Josjia dør i et slag mot kongen i Egypt ved Megiddo.
31. Hvilken motgang får Juda etter Josjias død?
31 Joakas, Jojakim og Jojakin, konger i Juda (23: 31 til 24: 17). Etter å ha regjert i tre måneder blir Josjias sønn Joakas tatt til fange av kongen i Egypt, og hans bror Eljakim, som får navnet sitt forandret til Jojakim, blir satt på tronen. Han følger samme onde handlemåte som sine forfedre og blir underlagt Nebukadnesar, kongen i Babylon, men etter tre år gjør han opprør mot ham. Etter Jojakims død begynner hans sønn Jojakin å regjere. Nebukadnesar kringsetter Jerusalem, inntar byen og fører alle skattene i Jehovas hus til Babylon, nøyaktig slik «som [Jehova] hadde sagt» gjennom Jesaja. (24: 13; 20: 17) Jojakin og mange tusen av hans undersåtter blir bortført til Babylon.
32. Hvilke dramatiske begivenheter fører fram til ødeleggelsen av Jerusalem og til at landet blir lagt øde?
32 Sidkia, Judas siste konge (24: 18 til 25: 30). Nebukadnesar gjør Jojakins onkel, Mattanja, til konge og forandrer navnet hans til Sidkia. Han regjerer i 11 år i Jerusalem, og han gjør det som er ondt i Jehovas øyne. Han gjør opprør mot Babylon. I Sidkias niende regjeringsår drar derfor Nebukadnesar og hele hans hær mot Jerusalem og bygger en voll omkring byen. Etter 18 måneders beleiring er hungersnøden i byen stor. Murene blir da gjennombrutt, og Sidkia blir tatt til fange mens han forsøker å flykte. Sønnene hans blir drept for øynene på ham, og han selv blir blindet. Måneden etter blir alle de viktigste husene i byen, innbefattet Jehovas hus og kongens hus, brent opp, og bymurene blir revet ned. De fleste overlevende blir ført som fanger til Babylon. Gedalja blir utnevnt til styresmann eller stattholder over den delen av småkårsfolket som blir tilbake i Juda land. Han blir imidlertid snikmyrdet, og folket flykter til Egypt. Fra den sjuende måneden i 607 f.Kr. ligger landet således helt øde. De siste ordene i 2. Kongebok forteller om den gunst kongen i Babylon viser Jojakin i det 37. året av hans fangenskap.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
33. Hvilke gode eksempler finner vi i 2. Kongebok?
33 Trass i at 2. Kongebok forteller om rikene Israels og Judas skjebnesvangre forfall, inneholder den også mange eksempler på at Jehova velsigner mennesker som elsker ham og hans rettferdige prinsipper. I likhet med enken i Sarepta ble kvinnen fra Sjunem rikt velsignet på grunn av den gjestfrihet hun viste Guds profet. (4: 8—17, 32—37) At Jehova alltid kan skaffe til veie det som må til for å opprettholde livet, ble vist da Elisja bespiste 100 mann med 20 brød — et mirakel som ligner de miraklene Jesus senere utførte. (2. Kong. 4: 42—44; Matt. 14: 16—21; Mark. 8: 1—9) Legg merke til hvordan Jonadab ble velsignet da han ble innbudt til å kjøre sammen med Jehu i hans vogn for å se at Ba’al-dyrkerne ble utryddet. Og hvorfor ble han velsignet? Jo, fordi han gjorde noe positivt. Han gikk den nidkjære Jehu i møte for å hilse på ham. (2. Kong. 10: 15, 16) Til slutt kan vi også nevne de enestående eksemplene som Hiskia og Josjia utgjorde ved den ydmykhet og rette respekt for Jehovas navn og lov som de la for dagen. (19: 14—19; 22: 11—13) Alle disse er gode eksempler for oss.
34. Hva kan vi lære av 2. Kongebok om det å vise respekt for Guds tjenere og om blodskyld?
34 Jehova tåler ikke at noen opptrer respektløst overfor hans tjenere. Da ungdomsforbryterne gjorde narr av Elisja som Jehovas profet, straffet Jehova dem straks. (2: 23, 24) Jehova viser også respekt for de uskyldiges blod. Hans dom hvilte tungt over Akabs ætt, ikke bare på grunn av Ba’al-dyrkelsen, men også på grunn av den blodsutgytelse som fulgte med den. Jehu ble derfor salvet til å «ta hevn på Jesabel for drapet på [Jehovas] tjenere profetene». Da dommen ble fullbyrdet over Joram, husket Jehu Jehovas ord om at det var på grunn av «Nabots og hans sønners blod». (9: 7, 26) Det var likeledes Manasses blodskyld som til slutt beseglet dommen over Juda. Den synd Manasse begikk ved å utøve falsk tilbedelse, ble enda større ved at han «fylte Jerusalem med blod fra den ene enden til den andre». Selv om Manasse senere angret sine onde gjerninger, ble blodskylden ikke tatt bort. (2. Krøn. 33: 12, 13) Selv ikke det at Josjia utøvde et godt styre og utryddet all avgudsdyrkelse, kunne utslette den blodskyld som hvilte over folket fra Manasses regjeringstid. Da Jehova flere år senere begynte å føre sine domsfullbyrdere opp mot Jerusalem, erklærte han at han gjorde det fordi Manasse hadde ’fylt Jerusalem med blod. Og det ville ikke Jehova tilgi’. (2. Kong. 21: 16; 24: 4) Jesus erklærte at det Jerusalem som eksisterte i det første århundre, likeledes måtte bli ødelagt fordi dets prester var barn av dem som utøste profetenes blod, for at ’alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dem’. (Matt. 23: 29—36) Gud har sagt at han vil hevne alt det uskyldige blod som er blitt utøst, og særlig blodet av ’dem som er blitt drept på grunn av Guds ord’. — Åp. 6: 9, 10.
35. a) Hva er det som bekrefter at Elia, Elisja og Jesaja var sanne profeter? b) Hva sier Peter om det profetiske ord i forbindelse med Elia?
35 I 2. Kongebok blir vi også gjort kjent med hvordan Jehova med usvikelig sikkerhet sørger for at hans profetiske dommer blir fullbyrdet. Det blir fortalt om tre fremtredende profeter, nemlig Elia, Elisja og Jesaja. De profetiene som disse profetene kom med, er blitt oppfylt på en slående måte. (2. Kong. 9: 36, 37; 10: 10, 17; 3: 14, 18, 24; 13: 18, 19, 25; 19: 20, 32—36; 20: 16, 17; 24: 13) At Elia var en sann profet, blir også bekreftet ved at han ble sett sammen med profeten Moses og den store profet, Jesus Kristus, da Jesus ble forvandlet på fjellet. (Matt. 17: 1—5) Peter viste til denne storslåtte begivenheten da han sa: «Derfor er det profetiske ord gjort sikrere for oss; og dere gjør vel i å gi akt på det som på en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en morgenstjerne går opp, i deres hjerter.» — 2. Pet. 1: 19.
36. Hvorfor viste Jehova sitt folk barmhjertighet, og hvordan kan vi med stadig større tillit se fram til Ættens rike?
36 De beretningene som er gjengitt i 2. Kongebok, viser tydelig at Jehova har dømt alle utøvere av falsk religion og alle dem som med overlegg utøser uskyldig blod, til tilintetgjørelse. Jehova viste imidlertid sitt folk sin gunst og barmhjertighet «på grunn av den pakten han hadde sluttet med Abraham, Isak og Jakob». (2. Kong. 13: 23) Han bevarte dem ’for sin tjener Davids skyld’. (8: 19) Han vil også vise barmhjertighet mot dem som i vår tid vender seg til ham. Når vi undersøker Bibelens beretning og dens løfter, vil vi med stadig større tillit kunne se fram til Riket, som er overgitt «Davids sønn», den lovte Ætt, Jesus Kristus, og som for bestandig skal gjøre slutt på all blodsutgytelse og ondskap. — Matt. 1: 1; Jes. 2: 4; Sal. 145: 20.
[Fotnote]