Hva slags navn har du?

I BIBELEN sikter ordet «navn» noen ganger til en persons rykte. Den vise kong Salomo skrev for eksempel: «Et navn er bedre enn god olje, og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født.» (Forkynneren 7: 1; jevnfør Ordspråkene 22: 1.) I samsvar med det Salomo sa, er det ingen som er født med et godt navn. Det er heller slik at en person i årenes løp skaffer seg et rykte som virkelig betyr noe. Navnet hans knyttes til de personlige egenskaper som han er kjent for, enten han nå er sjenerøs eller selvisk, medfølende eller kjølig, ydmyk eller stolt, rettskaffen eller ondskapsfull.

Tenk på David. I løpet av sin regjeringstid viste han seg å være sterk og urokkelig. Men David erkjente samtidig ydmykt de feil han gjorde, og viste anger når han hadde begått alvorlige synder. Det var med god grunn at en av Jehovas profeter gav uttrykk for at David var «en mann etter [Guds] hjerte». (1. Samuelsbok 13: 14) Den unge David hadde allerede et godt navn hos Gud.

Juda-kongen Jehoram skapte seg på den annen side et dårlig navn. Han fikk sine undersåtter til å vende seg bort fra tilbedelsen av Jehova. Han sørget til og med for å få sine seks brødre og noen av Judas fyrster drept. Jehova påførte til slutt Jehoram en smertefull sykdom som førte til at han døde. Bibelen forteller at Jehoram «gikk . . . bort uten å være ønsket», eller at «da han gikk bort, var det ingen som savnet ham,» som Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 uttrykker det. — 2. Krønikebok 21: 20.

Både Davids og Jehorams kurs i livet illustrerer sannheten i dette bibelske ordspråket: «Minnet om den rettferdige blir velsignet, men de ondes navn kommer til å råtne bort.» (Ordspråkene 10: 7) Enhver av oss bør derfor tenke alvorlig over spørsmålet: «Hva slags navn er jeg i ferd med å skape meg hos Gud og hos mine medmennesker?»