PUNG

En veske eller pose som ble brukt av både menn og kvinner til oppbevaring av gull, sølv, kobber, mynter og lignende. Kvinnene hadde noen ganger utsmykkede pengepunger eller håndvesker som muligens var avlange og runde. (Jes 3: 16, 22; 46: 6; Mt 10: 9) I tidlige tider ble pengepungene laget av lær, vevde siv eller bomull. Disse poseformede pungene ble snørt sammen øverst med en lærreim eller et bånd. – Se SEKK, SKREPPE, POSE.

Man brukte også en beltepung (bokst.: ’belte’; gr. zọne; Mt 10: 9; Mr 6: 8), som kanskje var et slags pengebelte. Enten hadde beltet et hulrom hvor man kunne oppbevare penger, eller så var det laget av stoff og lagt i folder, slik at pengene kunne oppbevares i foldene.

Da Jesus sendte ut de 70 disiplene i forkynnelsesarbeidet, tydeligvis i Judea, sa han at de ikke skulle ta med pung. Med det viste han at Jehova Gud ville sørge for dem ved hjelp av deres landsmenn, og blant israelittene var det tradisjon for å vise gjestfrihet. (Lu 10: 1, 4, 7) Kort tid før Jesus døde, rådde han derimot sine apostler til å ta med seg pung, for han visste at disiplene snart ville bli spredt rundt omkring og bli forfulgt. På grunn av motstand fra myndighetene ville til og med noen som likte budskapet deres, være redde for å hjelpe dem. Dessuten ville disiplene om kort tid bringe budskapet om Riket til hedenske land. Alt dette gjorde at Jesu disipler måtte være forberedt på å klare seg selv materielt sett. – Lu 22: 35, 36.

Jesus la vekt på verdien av åndelige ting og oppfordret derfor sine disipler til å lage seg «punger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himlene». – Lu 12: 33.

I Johannes 12: 6 og 13: 29 sies det ifølge noen oversettelser (bl.a. EN) at Judas hadde «pungen»; de fleste moderne oversettelser gjengir imidlertid det greske ordet glossọkomon med ’kasse’ eller ’pengekasse’. Opprinnelig ble ordet brukt om et futteral hvor man oppbevarte munnstykket til et blåseinstrument, men det kom siden til å stå for en liten eske til et hvilket som helst formål, også til oppbevaring av penger. De som utarbeidet den greske oversettelsen Septuaginta, brukte dette ordet om den kisten som er nevnt i 2. Krønikebok 24: 8, 10.