GRESSKAR
[hebr. paqquʽọth, flt.].
Det hebraiske ordet som er gjengitt med «gresskar», forekommer bare ett sted i Bibelen, nemlig i forbindelse med en hendelse som inntraff under en hungersnød på Elisjas tid. En mann hadde sanket noen ville gresskar som man ikke hadde kjennskap til, og skåret dem opp og hatt dem i en stuing. Da «profetsønnene» smakte på den, ble de redd for å bli matforgiftet. De sluttet å spise, men Elisja utførte et mirakel og sørget for at stuingen ikke gikk til spille. – 2Kg 4: 34–41.
Det er framsatt en rekke forslag angående hva slags plante som kan ha båret de «ville gresskar» som er nevnt i denne bibelske beretningen, men det blir vanligvis antatt at det må ha vært en kolokvint (Citrullus colocynthis), en plante som er i slekt med vannmelonen. Kolokvintens ranker slynger seg som agurkplantens, og bladverket minner også om agurkplantens bladverk. Frukten er omtrent på størrelse med en appelsin. Den har tykt, glatt skall med grønne og gule tegninger. Fruktkjøttet er svampet, svært bittert og giftig. Kolokvintekstrakt blir brukt i medisiner. Kolokvintens egenskaper passer med Bibelens beretning om de ville gresskarene som etter smaken å dømme var giftige. (2Kg 4: 40) Når de fleste andre planter har visnet, er kolokvinten fremdeles grønn og kan derfor virke fristende på en som ikke har kjennskap til den.
De gresskarformede ornamentene (hebr. peqaʽịm) på det støpte hav og på sedertrepanelene inne i Salomos tempel kan ha vært runde liksom kolokvintens frukt. – 1Kg 6: 18; 7: 24; 2Kr 4: 3.