HIRAM

(Hịram) [muligens en kortform av Ahiram, som betyr «min bror er høy (opphøyd)»].

I den massoretiske tekst er navnet noen steder gjengitt med «Hirom» (1Kg 5: 10, 18; 7: 40a), og det blir også gjengitt med «Huram» (2Kr 2: 3).

1. Konge i Tyrus på 1000-tallet f.v.t. Han levde samtidig med David og Salomo, som han stod i et vennskapelig forhold til.

Etter at David hadde inntatt Sion-borgen og hadde begynt å bygge et palass på stedet, sendte Hiram sendebud til ham for å inngå en handelsavtale med ham. Deretter forsynte han David med sedertømmer fra Libanons vestlige skråninger og sendte ham håndverkere som kunne arbeide i tre og stein. – 2Sa 5: 11; 1Kr 14: 1.

Da Hiram fikk høre at David var død, og at Salomo nå regjerte i hans sted, sendte han sine tjenere til Salomo for å fornye vennskapsavtalen. (1Kg 5: 1) Salomo bad da Hiram om å sende ham byggematerialer og å hjelpe ham med en del av den arbeidskraft som var nødvendig i forbindelse med byggingen av det store templet, samtidig som han lovte å betale Hirams arbeidere med store mengder hvete, bygg, vin og olje. (1Kg 5: 2–6; 2Kr 2: 3–10) Hiram velsignet nå Jehova, og det ble sluttet en vennskapspakt mellom de to nasjonene. – 1Kg 5: 7–12; 2Kr 2: 11–16.

Da Salomo hadde avsluttet sitt 20 år lange byggeprosjekt, gav han Hiram 20 byer, men Hiram likte dem ikke. (1Kg 9: 10–13; se KABUL-LANDET.) Det kan ikke sies med sikkerhet om det var disse byene Hiram senere gav Salomo, eller om det var noen andre byer han gav ham. (2Kr 8: 1, 2) Man vet heller ikke om det at Hiram sendte Salomo 120 talenter gull (324 mill. kr), skjedde etter at han hadde fått byene som gave, eller om dette på en eller annen måte var en del av byttehandelen. – 1Kg 9: 14.

Da Salomo bygde en flåte av skip i Esjon-Geber, ved Akababukta, var Hiram også med på dette prosjektet. Han skaffet erfarne sjøfolk som sammen med Salomos tjenere skulle utgjøre besetningen på skipene. Foruten disse skipene, som trafikkerte farvannene langs Afrikas østkyst, hadde Salomo andre skip, som seilte helt til Tarsis, øyensynlig i den vestlige enden av Middelhavet. Denne omfattende skipsfarten resulterte i at det ble innført mange verdifulle varer – gull, sølv, elfenben, edelstener, kostbare treslag og sjeldenheter som aper og påfugler. – 1Kg 9: 26–28; 10: 11, 12, 22; 2Kr 8: 18; 9: 10, 21; se ESJON-GEBER.

2. Den dyktige kunsthåndverkeren som framstilte mye av inventaret til Salomos tempel. Hans far var fra Tyrus, og hans mor var en enke som ifølge én opplysning var «av Naftali stamme» (1Kg 7: 13, 14), men ifølge en annen var «av Dans sønner» (2Kr 2: 13, 14). Denne tilsynelatende uoverensstemmelsen blir løst hvis en antar – slik noen forskere gjør – at hun var født i Dans stamme og ble gift med en mann av Naftali stamme, men at hun etter hans død giftet seg igjen, med en mann fra Tyrus.

Hiram nr. 1, kongen i Tyrus, sendte denne Hiram til Salomo for at han skulle forestå det spesielle byggearbeidet på grunn av sin dyktighet og erfaring når det gjaldt å arbeide i slike materialer som gull, sølv, kobber, jern, stein og tre. Han var også usedvanlig dyktig til å farge garn, lage inngraveringer og utforme alle slags ting. Han hadde uten tvil allerede som barn fått en del opplæring i datidens kunsthåndverk av sin tyriske far, som selv var en dyktig håndverker som kunne utføre all slags arbeid i kobber. – 1Kg 7: 13–45; 2Kr 2: 13, 14; 4: 11–16.

Kongen i Tyrus omtaler denne mannen som Hiram-Abi, som bokstavelig betyr «Hiram, min far». (2Kr 2: 13) Med dette mente ikke kongen at Hiram var hans far i bokstavelig forstand, men kanskje at han var hans «rådgiver» eller «håndverksmester». På lignende måte ser det ut til at uttrykket «Hiram-Abiv» (bokst.: «Hiram, hans far») betyr ’Hiram er hans (dvs. kongens) håndverksmester’. – 2Kr 4: 16.