SKORPION

[hebr. ʽaqrạv; gr. skorpịos].

Et lite dyr som klassifiseres som et edderkoppdyr (ikke som et insekt). Skorpioner føder levende unger, til forskjell fra andre edderkoppdyr, som legger egg.

Skorpioner er utstyrt med åtte gangben, en lang, smal, segmentert «hale» som ender i en krum giftbrodd, og et par klør som minner om krepsklør; disse er dekket med ytterst følsomme hår. «Halen» er vanligvis bøyd oppover og framover over ryggen og kan svinges i alle retninger. Skorpionen bruker brodden både til forsvar og til angrep. Et bytte gripes med klørne og blir så om nødvendig stukket til døde med giftbrodden. Skorpioner er nattdyr og tilbringer dagen i skjul under steiner, i bergsprekker, i mursprekker og til og med under matter og senger; om natten kommer de imidlertid fram for å fange og ete edderkopper og insekter.

Av de over 600 skorpionartene, som i alminnelighet varierer i størrelse fra under 2,5 cm til 20 cm, har man funnet ti–tolv arter i Palestina og Syria. Et skorpionstikk er normalt ikke dødelig for mennesker, men flere arter har en gift som i forhold til mengden virker sterkere enn giften til mange ørkenslanger. Den giftigste av de artene som finnes i Israel, er den gule Leiurus quinquestriatus. Den store smerte som et skorpionstikk forårsaker, blir nevnt i Åpenbaringen 9: 3, 5, 10, hvor det blir sagt om noen symbolske gresshopper at de har «den samme myndighet som jordens skorpioner har», og at de er i stand til å utsette menneskene for «den pine en skorpion volder når den stikker et menneske».

Skorpioner var i bibelsk tid nokså alminnelige i Juda-ødemarken og på Sinaihalvøya, med dens ’fryktinngytende ødemark’. (5Mo 8: 15) En stigning ved Judas sørøstgrense, sørvest for sørenden av Dødehavet, hadde faktisk navnet Akrabbim-stigningen, som betyr «Skorpion-stigningen». – 4Mo 34: 4; Jos 15: 3; Dom 1: 36.

Det hebraiske ordet ʽaqrabbịm, som i 1. Kongebok 12: 11, 14 og i 2. Krønikebok 10: 11, 14 er oversatt med «skorpionsveper», betyr bokstavelig «skorpioner». Det hentydes til et strafferedskap, kanskje en pisk forsynt med skarpe spisser.

Jesus illustrerte at hans himmelske Far vil gi hellig ånd til dem som ber ham, ved å påpeke at en jordisk far ikke ville gi sin sønn en skorpion hvis han bad om et egg. (Lu 11: 12, 13) Da Jesus sendte ut 70 disipler, gav han dem myndighet over alle slags skadelige ting, billedlig framstilt ved slanger og skorpioner. – Lu 10: 19; jf. Ese 2: 6.