Hensikten med Messias’ komme

«Vi har funnet Messias.» — JOHANNES 1: 41.

1. Hvilken sensasjonell opplysning er nedtegnet i Bibelen, og når ble den gitt?

EN JØDE ved navn Andreas kom med denne sensasjonelle opplysningen til sin bror for over 1950 år siden. Fornemmer du den spenningen som ligger i disse ordene, som ble nedtegnet av den kristne apostelen Johannes? Den kristne historikeren Lukas oppgir nøyaktig i hvilket år denne uforglemmelige begivenheten fant sted, nemlig «i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering». Tiberius’ 15. regjeringsår, regnet fra den tid han ble utropt til romersk keiser, begynte i september år 28 e.Kr. og endte i september år 29 e.Kr. — Lukas 3: 1—3, 21, 22; Johannes 1: 32—35, 41.

2. Hvordan rettet Daniels profeti oppmerksomheten mot år 29 e.Kr.?

² Det var blitt nøyaktig forutsagt i hvilket år Messias skulle stå fram. Det var gått akkurat 483 år siden perserkongen Artaxerxes hadde gitt befaling om å gjenoppbygge Jerusalem, noe som skjedde i det 20. år av hans regjering, nemlig i år 455 f.Kr.a (Nehemja 2: 1—8) Profeten Daniel forutsa at «fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker». (Daniel 9: 25, EN) En periode på 7 + 62 = 69 profetiske uker skulle altså ligge mellom disse to viktige begivenhetene. Sekstini bokstavelige uker svarer til 483 dager. Ifølge den profetiske regelen «én dag for hvert år» skulle en salvet, Messias, stå fram 483 år senere, i år 29 e.Kr. — Esekiel 4: 6.

3. a) Hva betyr tittelen «Messias»? b) Hvilke profetier måtte Messias oppfylle?

³ I betraktning av dette var det rimelig at folket i år 29 e.Kr. ’gikk i forventning’ om Messias. (Lukas 3: 1, 15) Tittelen «Messias» har samme betydning som ordet «Kristus». Begge ordene betyr «Den Salvede». (Johannes 1: 41) Det spørsmålet mange jøder var intenst opptatt av, var dette: ’Hvem vil Jehova Gud salve til å være en konge som ikke bare skal herske over Israel, men over hele menneskeheten?’ Ifølge profetiene var muligheten begrenset til å gjelde en etterkommer av Abrahams sønnesønns sønn Juda. Dessuten skulle Messias være en arving til den judeiske kongen Davids trone, og han skulle bli født i Davids hjemby, Betlehem. — 1. Mosebok 17: 5, 6; 49: 10; Salme 132: 11; Daniel 7: 13, 14; Mika 5: 1; Johannes 7: 42.

En sikker identifikasjon

4, 5. a) Hva skjedde i det viktige året 29 e.Kr.? b) Hvordan ble han som var utvalgt til å være Messias, identifisert på en måte som ikke var til å ta feil av?

⁴ I dette året, år 29 e.Kr., skjedde følgende: «Da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, ute i ødemarken. Og han drog rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder.» (Lukas 3: 2, 3) Johannes’ tjeneste forberedte angrende jøder på Messias’ nær forestående komme. Jehova gav dessuten Johannes et tegn. Han skulle være oppmerksom på den som ’Ånden kom ned og ble over’. — Johannes 1: 33.

⁵ Da Johannes hadde døpt Jesus fra Nasaret, fikk han se denne spesielle salvelsen, som ikke var til å ta feil av. Jesus ble ikke salvet med olje, slik hans jordiske forfader David var blitt, men med Jehova Guds hellige ånd. (1. Samuelsbok 16: 13; Apostlenes gjerninger 10: 38) Samtidig lød Guds egen røst: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» (Matteus 3: 16, 17) Johannes bevitnet senere: «Jeg så Ånden komme ned over ham som en due, og den ble over ham. Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.» — Johannes 1: 32, 34.

6. Hvordan er Andreas og Johannes gode eksempler for oss?

⁶ Med disse ordene forklarte døperen Johannes trofast for sine disipler hvem Jesus var. Han kalte ham også «Guds lam, som bærer [tar bort, NW] verdens synd». (Johannes 1: 29) To disipler reagerte umiddelbart. Da de hadde vært sammen med Jesus én dag, var de grundig overbevist. Den ene av dem var Andreas, som ivrig oppsøkte sin bror, Simon Peter. Den andre var antagelig Johannes, Sebedeus’ sønn, som ble en kjær apostel av Jesus. Da denne Johannes hadde forkynt om Messias i nesten 70 år, ble han ansporet til å skrive ned disse opplysningene til gagn for oss. Gjør den måten han og Andreas handlet på, dypt inntrykk på deg? Er du like ivrig som dem og de andre ’Lammets apostler’ til å kunngjøre de storslagne sannheter om Messias? — Åpenbaringen 1: 9; 21: 14; Johannes 1: 35—41; Apostlenes gjerninger 5: 40—42.

Salvet til å være konge og øversteprest

7. Hvorfor kunne ikke Jesus tjene som prest i templet i Jerusalem?

⁷ Jesus ble født innenfor det jødiske folk. Han ble dermed også «født under loven». (Galaterne 4: 4) Han var av Juda stamme og kunne derfor ikke tjene som prest i Jehovas forbilledlige tempel, for de som gjorde det, var etterkommere av Aron av Levi stamme. Apostelen Paulus minnet sine medkristne om at «vår Herre er utgått fra Juda stamme, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen». — Hebreerne 7: 14.

8. Hva var Jehovas jordiske tempel et forbilde på?

⁸ Apostelen Johannes skrev: «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Johannes 1: 6—9) Ved Jesu dåp var det som om et stort åndelig tempel ble til, ettersom det nå fantes en åndelig øversteprest som kunne frelse menneskeheten fra trelldommen under Satan i hans åndelig mørke verden. — Hebreerne 8: 1—5; 9: 24.

9, 10. a) Hva mente Jesus med ordene: «Slaktoffer og gave ville du ikke ha», og «et legeme gjorde du i stand til meg»? b) Hva følte Jesus selv i denne forbindelse?

⁹ Jesus bad da han ble døpt. Bibelen gjør oss kjent med noen av hans betydningsfulle uttalelser, slik de senere ble gjengitt av apostelen Paulus: «Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand til meg; brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.» — Hebreerne 10: 5—7; Lukas 3: 21.

¹⁰ Jesus anvendte her profetien i Salme 40: 7—9 på seg selv. Denne profetien forutsa at Jehova hadde til hensikt å gjøre slutt på de dyreoffer som de aronittiske prestene frembar i templet i Jerusalem. Jehova ’brydde seg ikke om’ de ofrene som ble frembåret der, for de var bare forbilledlige og kunne ikke utgjøre en fullstendig soning for menneskenes synd. Jehova gjorde derfor i stand et fullkomment menneskelig legeme for Jesus som han kunne ofre. Gud overførte sin himmelske Sønns liv til en jødisk jomfrus morsliv. Jesus ble derfor født ufordervet av Adams synd. Han var en fullkommen menneskelig Guds Sønn, og hans liv kunne utgjøre en soning for menneskehetens synd. (Lukas 1: 30—35) Som forutsagt i Salme 40: 9 var det Jesu inderlige ønske å gjøre sin Fars vilje. «I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» — Hebreerne 10: 10, 11.

11. Hvilken profeti ble oppfylt da Messias døde, og hvordan ble det gjort «ende på slaktoffer»?

¹¹ Ved at Jesu menneskelige liv ble ofret én gang for alle, var det ikke lenger behov for ytterligere ofringer ved det forbilledlige templet i Jerusalem. Jesus døde på påskedagen i år 33 e.Kr. Det var omkring tre og et halvt år etter hans dåp. Disse tre og et halvt årene ville utgjøre en halv profetisk uke. (4. Mosebok 14: 34) Det gikk altså nøyaktig slik som Daniel hadde forutsagt om at Messias skulle ryddes av veien: «Midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer.» (Daniel 9: 26, 27) Det forbilledlige presteskap i Jerusalem fortsatte riktignok sin virksomhet helt til templet ble ødelagt i år 70 e.Kr., men de ofrene som prestene frembar i disse årene, hadde ikke lenger noen verdi, for Jesu offer, et bedre offer, hadde kommet i stedet for dem. — Matteus 23: 37, 38.

12. Hvordan er Jesu prestedømme bedre enn Arons?

¹² Aron var den første av en lang rekke israelittiske øversteprester. Etter at han var blitt salvet med hellig olje, måtte han vente i tabernaklet i sju dager før han ble bemyndiget til å tjene som øversteprest. (3. Mosebok 8: 12, 33) Jesus måtte også vente en tid før han ble bemyndiget til å tre fram til fordel for menneskene. Denne ventetiden begynte da han ble salvet som Øversteprest, og den varte til hans oppstandelse. I motsetning til Aron trenger Guds udødelige Sønn ingen etterkommere, og han tjener både som prest og konge «på Melkisedeks vis». — Salme 110: 1—4; 1. Mosebok 14: 18—20; Hebreerne 6: 20; 7: 1—3, 11—17, 23—25.

13. a) Hvilket tungt ansvar hvilte på øversteprestene i Israel? b) Hvordan har Jesus Kristus påtatt seg et enda større ansvar?

¹³ I fortidens Israel hadde øverstepresten hovedansvaret for at det ble gitt rett religiøs undervisning. (3. Mosebok 10: 8—11; Malaki 2: 7) I samsvar med dette kunngjorde Jesus hvilke rettferdige krav Jehova stiller til alle som ønsker å arve Riket og få evig liv. (Matteus 6: 9, 10, 33; 7: 28, 29; 11: 12; 25: 34, 46) En gang Jesus var i en synagoge i Nasaret, leste han følgende profeti som han anvendte på seg selv: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap.» Etter at han hadde vært en tid i Kapernaum, sa han: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» (Lukas 4: 18, 19, 43; Jesaja 61: 1, 2) Jesus lærte også opp 70 av sine etterfølgere til å videreføre denne forkynnelsen av Riket, og han forutsa at de skulle gjøre større gjerninger enn han selv hadde gjort. (Lukas 10: 1—9; Johannes 14: 12) Slik ble grunnlaget lagt for en verdensomfattende bibelsk undervisningskampanje som Jesus skulle lede gjennom ’den tro tjener’ som hans salvede etterfølgere utgjør. — Matteus 24: 45—47; 28: 19, 20, NW.

Den fremste forsvarer av Jehovas overherredømme

14. a) Hvorfor gikk Israels øversteprest inn i Det aller helligste på den årlige soningsdagen? b) Hva var den velluktende røkelsen et forbilde på?

¹⁴ Den viktigste grunnen til at Guds Sønn kom til jorden, var ikke at han skulle frelse menneskene, men å få avgjort de ærekrenkende stridsspørsmål som Satan hadde reist angående Jehovas overherredømme. Vi kan få bedre innsikt i denne saken ved å sette oss inn i det som skjedde på den årlige soningsdagen i Israel, da den forbilledlige øverstepresten skulle gå inn i Det aller helligste flere ganger. Han gikk først inn med velluktende røkelse, som ble lagt på en glopanne med glør. (3. Mosebok 16: 12—16) Dette var et fint forbilde på det som den motbilledlige Øverstepresten skulle gjøre på jorden før han fór opp til himmelen for å tre fram for Jehova med verdien av sitt menneskeoffer.b (Hebreerne 9: 24) Jesus utmerket seg gjennom sitt trofaste livsløp ved sine oppriktige bønner, ved en brennende iver for den rene tilbedelse og ved en inderlig kjærlighet til Jehova, noe som ble antydet ved bruken av røkelse på den årlige soningsdagen. (Salme 141: 2; Markus 1: 35; Johannes 2: 13—17; 12: 27, 28; 14: 30, 31; Hebreerne 5: 7) Jesus klarte å bevare sin ulastelighet gjennom alle de lumske fristelser og all den spott og ondskapsfulle forfølgelse som Satan og hans håndlangere utsatte ham for. — Ordspråkene 27: 11, EN; Matteus 22: 15—18; Markus 14: 60—65; 15: 16—32; Lukas 4: 13, 29; Johannes 8: 44, 59.

15. Hvordan kan vi vise Jehova takknemlighet for at han har gitt oss en slik enestående øversteprest? (Hebreerne 10: 21—26)

¹⁵ Fordi Jesus forsvarte Jehovas overherredømme, ble han belønnet med en oppstandelse til udødelig liv i himmelen. Vi bør være Jehova dypt takknemlige fordi han har gitt oss en slik enestående øversteprest! «Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!» (Hebreerne 4: 14) Har du et oppriktig ønske om å etterligne Jesus og bevare din ulastelighet, uansett hva Djevelen kan komme til å gjøre? I så fall kan du regne med at du vil få hjelp, og at det vil lykkes for deg. Den best mulige hjelp er nemlig tilgjengelig. «Vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» — Hebreerne 4: 15, 16; 5: 7—10; Filipperne 4: 13; 1. Johannes 2: 1, 2.

Behovet for visse korrigeringer

16. Hvilke forventninger hadde Messias’ første disipler med hensyn til hans rikes styre?

¹⁶ Andreas og Johannes oppfattet raskt hvem som var den sanne Messias, men både de og andre som ble disipler på et tidlig tidspunkt, hadde fremdeles mye å lære. (Johannes 16: 12, 13) I likhet med mange religiøse jøder på den tiden håpet de at det messianske rike skulle begynne å herske på den tiden, og at det skulle befri Israels folk og dets hovedstad, Jerusalem, for hedensk herredømme. (Lukas 2: 38; 3: 15; 19: 11; 23: 51; 24: 21) Men hvordan kunne det ha vært til varig gagn for den syndige menneskeheten?

17, 18. Hvorfor fortalte Jesus lignelsen om «en mann av høy ætt»?

¹⁷ For at synd og død skulle bli fjernet fra de framtidige undersåttene under Messias’ rike, måtte Messias nødvendigvis først dø som et offerlam. (Johannes 1: 29; Jesaja 53: 7, 12) Da Jesus forutsa at dette skulle skje, og at han skulle oppstå igjen, sa Peter: «Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.» (Matteus 16: 21, 22) Men Jesus visste om sine disipler at «dette skjønte de ikke». — Markus 9: 31, 32; jevnfør Matteus 17: 22, 23.

¹⁸ Jesus uttrykte seg enda tydeligere på sin siste ferd til Jerusalem. (Matteus 20: 18, 19) Han forklarte også hvilken gagnlig virkning hans død ville ha. Han sa at Menneskesønnen var kommet for å «gi sitt liv som løsepenge for mange». (Matteus 20: 28) Det at disiplene hans hadde feilaktige forventninger, hindret dem i å oppfatte dette. Lukas forteller: «Han var nær Jerusalem, og mange mente at Guds rike snart ville komme til syne.» For å korrigere deres oppfatning fortalte Jesus en lignelse der han fremstilte seg selv som «en mann av høy ætt som skulle dra til et land langt borte for å bli innsatt som konge». (Lukas 19: 11, 12) Det «land» han siktet til, var himmelen, som Jesus fór opp til etter sin død og oppstandelse.

19. a) Hvilken feilaktig forventning gav Jesu disipler uttrykk for etter hans oppstandelse? b) Hvilken forandring med hensyn til Guds forhold til menneskene fant sted på pinsedagen i år 33? (Hebreerne 8: 7—9, 13)

¹⁹ Like før Jesus fór opp til himmelen, stilte så hans disipler dette spørsmålet: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» (Apostlenes gjerninger 1: 6) Avviste Jesus dem fordi de spurte om dette? Nei, han forklarte at tiden ennå ikke var inne, og at de skulle være opptatt med det viktige arbeid å vitne om den sanne Messias. (Apostlenes gjerninger 1: 7, 8) Guds paktsforhold til det kjødelige Israel skulle snart opphøre. Det framtidige messianske rike ville derfor ikke bli overlatt til dette utro jordiske folket. Jesus hadde sagt følgende til sine jødiske motstandere: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.» (Matteus 21: 43) Ti dager etter at Jesus hadde fart opp til himmelen, ble dette folket født. Hellig ånd ble utøst over 120 av Jesu disipler, som derved ble salvet til å være Guds «hellige» og «Kristi medarvinger» til det kommende messianske rike. — Daniel 7: 13, 14, 18; Romerne 1: 7; 8: 1, 16, 17; Apostlenes gjerninger 2: 1—4; Galaterne 6: 15, 16.

20. Hva gjorde de trofaste kristne i det første århundre, selv om de hadde visse feilaktige forventninger?

²⁰ Til og med etter at de var blitt salvet, hadde de kristne i det første århundre feilaktige forventninger. (2. Tessaloniker 2: 1, 2) Men i stedet for å bli misfornøyd og gi opp lot de seg ydmykt korrigere. De fikk kraft gjennom Guds hellige ånd og tok med glede imot det oppdraget å forkynne og ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner’. — Matteus 28: 19, 20, NW; Apostlenes gjerninger 1: 8; Kolosserne 1: 23.

21. Hvilke spørsmål vil bli drøftet i den neste artikkelen?

²¹ Hvordan forholder det seg nå i det 20. århundre? Har Jehovas tjenere i vår tid vært årvåkne og ivrig opptatt av Jehovas messianske rikes opprettelse? Og har de i likhet med sine medkristne i det første århundre hatt behov for å få sine forventninger korrigert i visse henseender?

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva betyr tittelen «Messias»?

◻ Hvilken viktig begivenhet fant sted i år 29 e.Kr.?

◻ Hvordan gjorde Messias ’ende på slaktoffer midt i uken’?

◻ Hvilket ansvar har Jesus båret etter at han ble salvet?

◻ Hva var det viktigste formålet med Messias’ første komme, og hvordan bør dette berøre oss?

[Bilde på side 13]

Det at øverstepresten gikk inn i Det aller helligste den første gangen, var et forbilde på noe mer betydningsfullt enn menneskenes frelse