Et Jerusalem som lever opp til sitt navn
«Dere skal . . . glede dere for evig over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede.» — JESAJA 65: 18.
1. Hvilken innstilling hadde Esra til Guds utvalgte by?
DEN jødiske presten Esra, som iherdig studerte Guds Ord, verdsatte høyt den rolle som Jerusalem en gang spilte i den rene tilbedelse av Jehova Gud. (5. Mosebok 12: 5; Esra 7: 27) Hans kjærlighet til Guds by framgår tydelig av den delen av Bibelen som han ble inspirert til å nedskrive — 1. Krønikebok og 2. Krønikebok og Esras bok. I disse historiske beretningene finner vi nesten en fjerdedel av de i alt over 800 tilfellene hvor navnet Jerusalem forekommer i Bibelen.
2. Hvilken profetisk betydning har navnet Jerusalem?
2 I den hebraiske bibelteksten ser det ut til at «Jerusalem» er skrevet i totallsform (dualis). Denne grammatiske formen blir mest brukt i forbindelse med noe det er to av, for eksempel øyne, ører, hender og føtter. Navnet Jerusalem skrevet i totallsform kan betraktes som en profeti om en fred som Guds folk ville få erfare i dobbelt forstand — åndelig og fysisk. Det framgår ikke av Bibelen hvorvidt Esra forstod dette fullt ut. Som prest gjorde han imidlertid sitt beste for å hjelpe jødene til å ha fred med Gud. Og det er hevet over tvil at han arbeidet hardt for at Jerusalem skulle leve opp til betydningen av sitt navn, nemlig «den dobbelte freds eiendom (eller grunnvoll)». — Esra 7: 6.
3. Hvor mange år går det før Esra igjen blir omtalt, og hvordan er hans situasjon da?
3 Bibelen forteller ikke hvor Esra var i de tolv årene som gikk fra han besøkte Jerusalem, og til Nehemja kom til byen. Nasjonens dårlige åndelige tilstand i den perioden tyder på at Esra var borte fra Jerusalem. Det framgår imidlertid av beretningen at han igjen trofast tjente som prest i byen umiddelbart etter at dens mur var blitt gjenoppbygd.
En herlig høytidsdag
4. Hvorfor var den første dagen i Israels sjuende måned en betydningsfull dag?
4 Jerusalems mur ble ferdig akkurat til den viktige høytidsmåneden tisjri, den sjuende måneden i Israels religiøse kalender. På den første dagen i tisjri ble det holdt en spesiell nymånefest som ble kalt trompetstøthøytiden. Den dagen blåste prester i trompeter mens det ble frambåret ofre til Jehova. (4. Mosebok 10: 10; 29: 1) For israelittene tjente denne dagen som en forberedelse til den årlige soningsdagen, som ble feiret den 10. tisjri, og den glederike innsamlingshøytiden, som varte fra den 15. til den 21. tisjri.
5. a) Hvordan utnyttet Esra og Nehemja «den første dagen i den sjuende måneden» fullt ut? b) Hvorfor gråt israelittene?
5 På «den første dagen i den sjuende måneden» samlet «hele folket» seg, øyensynlig på oppfordring fra Nehemja og Esra. Forsamlingen bestod av menn, kvinner og «alle som kunne forstå det de hørte». Små barn var altså til stede og lyttet da Esra stod på et podium og leste loven «fra daggry til midt på dagen». (Nehemja 8: 1—4) Med jevne mellomrom hjalp levittene folket til å forstå det som ble lest. Folket ble rørt til tårer da de innså at de og deres forfedre ikke på langt nær hadde vært lydige mot Guds lov. — Nehemja 8: 5—9.
6, 7. Hva kan de kristne lære av det Nehemja gjorde for å få jødene til å slutte å gråte?
6 Dette var imidlertid ikke en tid til å gråte og være bedrøvet. Det var høytid, og folket hadde nettopp fullført gjenoppbyggingen av Jerusalems mur. Nehemja hjalp dem derfor til å komme i den rette sinnsstemning med ordene: «Gå og spis de fete rettene og drikk de søte drikkene, og send porsjoner til den som ingenting er blitt gjort i stand til; for denne dagen er hellig for vår Herre, og vær ikke bedrøvet, for Jehovas glede er deres borg.» I lydighet mot denne befalingen «gikk hele folket bort for å spise og drikke og for å sende ut porsjoner og for å hengi seg til stor glede, for de hadde forstått de ord som var blitt gjort kjent for dem». — Nehemja 8: 10—12.
7 Guds folk i dag kan lære mye av denne beretningen. De som har det privilegium å ha oppdrag på møter og stevner, bør ha det ovennevnte i tankene. Ved slike sammenkomster kan det fra tid til annen bli gitt nødvendig korrigerende rettledning. For øvrig blir det fokusert på hvilke gagnlige virkninger det har å følge Guds krav, og hvilke velsignelser det bringer. Det blir gitt ros for det gode arbeidet som blir utført, og det blir gitt oppmuntring til å holde ut. Når Guds folk drar fra slike sammenkomster, bør de kunne gjøre det med glede i hjertet på grunn av den oppbyggende veiledningen de har mottatt fra Guds Ord. — Hebreerne 10: 24, 25.
Enda en glederik sammenkomst
8, 9. Hvilket spesielt møte ble holdt på den andre dagen i den sjuende måneden, og hva førte dette til for Guds folk?
8 På den andre dagen i denne spesielle måneden «samlet de seg, overhodene for hele folkets fedre, prestene og levittene, hos Esra, avskriveren, for å få innsikt i lovens ord». (Nehemja 8: 13) Esra var godt kvalifisert til å lede dette møtet, ettersom han hadde «beredt sitt hjerte til å rådføre seg med Jehovas lov og gjøre etter den og til å undervise i forordninger og i rett i Israel». (Esra 7: 10) Dette møtet dreide seg utvilsomt om områder hvor Guds folk trengte å holde seg mer nøye til lovpakten. En sak som straks måtte ordnes, gjaldt nødvendige forberedelser til den forestående løvhyttehøytiden.
9 Denne ukelange høytiden ble feiret etter forskriftene, idet hele folket bodde i provisoriske hytter laget av grener og løv av forskjellige trær. Folket bygde disse hyttene på de flate takene sine, i forgårdene sine, i forgårdene til templet og på torgene i Jerusalem. (Nehemja 8: 15, 16) For en fin anledning dette var til å samle folket og lese for dem fra Guds lov! (Jevnfør 5. Mosebok 31: 10—13.) Det ble gjort hver dag, «fra den første dagen til den siste dagen» i høytiden, og det førte til «meget stor glede» for Guds folk. — Nehemja 8: 17, 18.
Vi bør ikke forsømme Guds hus
10. Hvorfor ble det holdt en spesiell sammenkomst på den 24. dagen i den sjuende måneden?
10 Alvorlige feil og mangler blant Guds folk bør rettes på ved en passende anledning. Esra og Nehemja, som øyensynlig forstod at tiden nå var inne til å gjøre dette, ordnet det slik at det ble holdt en faste den 24. dagen i tisjri. Igjen ble det lest fra Guds lov, og folket bekjente sine synder. Deretter redegjorde levittene for Jehova Guds barmhjertighetshandlinger overfor sitt villfarne folk, framførte vakre lovprisninger av Jehova og sørget for at det ble inngått «en bindende avtale», som ble bevitnet med segl av fyrstene, prestene og dem selv. — Nehemja 9: 1—38.
11. Hvilken «bindende avtale» forpliktet jødene seg til å følge?
11 Folket i sin alminnelighet avla ed på at de skulle overholde den skrevne ’bindende avtalen’. De skulle «vandre etter den sanne Guds lov». Og de lovte at de ikke skulle inngå ekteskapsallianser med «folkene i landet». (Nehemja 10: 28—30) Videre forpliktet jødene seg til å holde sabbaten, støtte den sanne tilbedelse med et årlig økonomisk bidrag, levere ved til offeralteret, gi det førstefødte av sitt storfe og sitt småfe som et offer og bringe førstegrøden av sin jord til spisesalene i templet. De var tydeligvis fast bestemt på ’ikke å forsømme sin Guds hus’. — Nehemja 10: 32—39.
12. Hva innebærer det å unngå å forsømme Guds hus i vår tid?
12 I dag må Jehovas folk passe på at de ikke forsømmer det privilegiet å ’yte hellig tjeneste’ i forgårdene til Jehovas store åndelige tempel. (Åpenbaringen 7: 15) Dette innebærer at en regelmessig ber oppriktige bønner om at tilbedelsen av Jehova må ha framgang. For å leve i samsvar med slike bønner må en forberede seg til kristne møter og delta i dem, slutte opp om arrangementer som blir truffet med tanke på forkynnelsen av det gode budskap, og hjelpe interesserte ved å gå på gjenbesøk til dem og, hvis det er mulig, lede bibelstudier med dem. Mange som er fast bestemt på ikke å forsømme Guds hus, gir økonomiske bidrag til støtte av forkynnelsesarbeidet og vedlikeholdet av de lokalene hvor den sanne tilbedelse blir utøvd. Vi kan kanskje også delta i byggingen av hardt tiltrengte møtelokaler og være med på å holde dem rene og pene. En viktig måte å vise kjærlighet til Guds åndelige hus på er å fremme freden blant medtroende og å gi materiell og åndelig hjelp til enhver som trenger det. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Hebreerne 13: 15, 16.
En glederik innvielse
13. Hvilken viktig sak måtte vies oppmerksomhet før innvielsen av Jerusalems mur kunne finne sted, og hvilket godt eksempel foregikk mange med?
13 Den ’bindende avtalen’ som ble inngått på Nehemjas tid, tjente til å gjøre Guds folk forberedt til dagen for innvielsen av Jerusalems mur. Men det var enda en viktig sak som måtte vies oppmerksomhet. Jerusalem, som nå var omgitt av en stor mur med tolv porter, trengte en større befolkning. Det var riktignok noen israelitter som bodde der, men «byen [var] vidstrakt og stor, og det var få folk i den». (Nehemja 7: 4) For å løse dette problemet «kastet [folket] lodd for å bringe én av ti til å bo i Jerusalem, den hellige by». Den gode oppslutningen om denne ordningen fikk folket til å velsigne «alle de menn som meldte seg frivillig til å bo i Jerusalem». (Nehemja 11: 1, 2) For et godt eksempel disse var for sanne tilbedere i vår tid som er i den situasjon at de kan flytte til et sted med større behov for moden kristen hjelp.
14. Hva var det som foregikk den dagen innvielsen av Jerusalems mur fant sted?
14 Snart begynte de viktige forberedelsene med tanke på den store dagen da innvielsen av Jerusalems mur skulle finne sted. Musikere og sangere ble kalt sammen fra de omkringliggende byene i Juda. De kom til å utgjøre to store takksigelseskor, som hver ble fulgt av et prosesjonstog. (Nehemja 12: 27—31, 36, 38) Korene og prosesjonstogene begynte å marsjere fra et punkt på muren som lå lengst unna templet, muligens fra Dalporten, og beveget seg så i hver sin retning inntil de møttes ved Guds hus. «På den dagen begynte de å frambære store ofre og å fryde seg, for den sanne Gud selv fikk dem til å fryde seg med stor glede. Og kvinnene og barna frydet seg også, slik at Jerusalems glede kunne høres langt borte.» — Nehemja 12: 43.
15. Hvorfor var innvielsen av Jerusalems mur ikke en årsak til varig glede?
15 Bibelen oppgir ikke datoen for denne gledefylte feiringen. Den utgjorde uten tvil et høydepunkt, om ikke klimakset, i gjenreisningen av Jerusalem. Inne i byen var det naturligvis mye byggearbeid som gjenstod. Med tiden opphørte den gode åndelige tilstanden blant Jerusalems innbyggere. Da Nehemja besøkte byen for andre gang, oppdaget han for eksempel at Guds hus igjen ble forsømt, og at israelittene igjen giftet seg med hedenske kvinner. (Nehemja 13: 6—11, 15, 23) Av det profeten Malaki skrev, framgår det at de samme dårlige tilstandene rådde på hans tid. (Malaki 1: 6—8; 2: 11; 3: 8) Innvielsen av Jerusalems mur var således ikke en årsak til varig glede.
En årsak til evig glede
16. Hvilke viktige begivenheter ser Guds folk fram til?
16 I dag ser Jehovas folk fram til den tid da Gud skal seire over alle sine fiender. Den vil begynne med ødeleggelsen av «Babylon den store» — en symbolsk by som omfatter alle former for falsk religion. (Åpenbaringen 18: 2, 8) Ødeleggelsen av falsk religion vil utgjøre den første fasen i den kommende store trengsel. (Matteus 24: 21, 22) En annen betydningsfull begivenhet som ligger foran oss, er Herren Jesu Kristi bryllup i himmelen med hans brud, de 144 000 innbyggerne av «Det nye Jerusalem». (Åpenbaringen 19: 7; 21: 2) Vi kan ikke si nøyaktig når dette bryllupet, som utgjør et klimaks, vil finne sted, men det vil absolutt være en glederik begivenhet. — Se Vakttårnet for 15. august 1990, sidene 30, 31.
17. Hva vet vi med hensyn til fullførelsen av Det nye Jerusalem?
17 Vi vet at fullførelsen av Det nye Jerusalem er meget nær forestående. (Matteus 24: 3, 7—14; Åpenbaringen 12: 12) I motsetning til det jordiske Jerusalem vil Det nye Jerusalem aldri bli en årsak til skuffelse. Det skyldes at alle innbyggerne i denne byen er åndssalvede etterfølgere av Jesus Kristus og er blitt prøvd og lutret. Ved sin trofasthet til døden vil hver av disse ha bevist at de for bestandig vil være lojale mot universets Overherre, Jehova Gud. Dette er av helt spesiell betydning for resten av menneskeheten — de levende og de døde.
18. Hvorfor har vi grunn til å ’juble og glede oss for evig’?
18 Tenk på det som vil skje når Det nye Jerusalem vender sin oppmerksomhet mot mennesker som viser tro på Jesu gjenløsningsoffer. «Se,» skrev apostelen Johannes, «Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 2—4) Ved hjelp av denne bylignende ordningen vil Gud dessuten løfte menneskeheten opp til fullkommenhet. (Åpenbaringen 22: 1, 2) Alt dette gir sannelig god grunn til å ’juble og glede seg for evig over det Gud nå skaper’. — Jesaja 65: 18.
19. Hva er det åndelige paradis som de kristne er blitt samlet i?
19 Angrende mennesker er imidlertid ikke nødt til å vente fram til da på å få hjelp fra Gud. I året 1919 begynte Gud å samle de siste av de 144 000 i et åndelig paradis, hvor Guds ånds frukter, som kjærlighet, glede og fred, finnes i overflod. (Galaterne 5: 22, 23) Et fremtredende trekk ved dette åndelige paradiset er den tro som preger dets salvede innbyggere, som har vært enestående produktive når det gjelder å intensivere forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike på hele den bebodde jord. (Matteus 21: 43; 24: 14) Som følge av dette befinner nesten seks millioner «andre sauer» — som har et jordisk håp — seg nå også i det åndelige paradis og får delta i det produktive arbeidet. (Johannes 10: 16) De har kvalifisert seg til dette ved å innvie seg til Jehova Gud på grunnlag av sin tro på hans Sønns, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer. Deres samarbeid med Det nye Jerusalems framtidige innbyggere har virkelig vist seg å være en velsignelse. Ved den måten Jehova har handlet med de salvede kristne på, har han altså lagt en solid grunnvoll for «en ny jord» — et samfunn bestående av gudfryktige mennesker som skal arve det himmelske rikes jordiske område. — Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13.
20. Hvordan vil Det nye Jerusalem leve opp til betydningen av sitt navn?
20 De fredelige forholdene som Jehovas folk nå gleder seg over i sitt åndelige paradis, er en forsmak på den fred som snart vil rå i et bokstavelig paradis på jorden. Dette vil skje når Det nye Jerusalem stiger ned fra himmelen for å velsigne menneskeheten. Guds folk vil i dobbelt forstand få erfare de fredelige forholdene som er lovt i Jesaja 65: 21—25. Som forente tilbedere av Jehova Gud i det åndelige paradis får de salvede, som skal bli en del av Det nye Jerusalem i himmelen, og de «andre sauer» nå del i den fred som han gir. Og når ’Guds vilje skjer på hele jorden, som den gjør i himmelen’, vil denne freden også omfatte det bokstavelige paradiset. (Matteus 6: 10) Ja, Guds herlige, himmelske by vil som «den dobbelte freds» solide «grunnvoll» virkelig leve opp til navnet Jerusalem. Den vil i all evighet være til ære for sin Store Skaper, Jehova Gud, og sin konge, brudgommen Jesus Kristus.
Husker du?
◻ Hva ble utrettet da Nehemja samlet folket i Jerusalem?
◻ Hva måtte jødene i fortiden gjøre for ikke å forsømme Guds hus, og hva blir vi oppfordret til å gjøre?
◻ Hvordan medvirker «Jerusalem» til å bringe varig glede og fred?
[Kart på side 23]
(Se den trykte publikasjonen)
Jerusalems porter
Tallene angir nåværende høyde i meter
FISKEPORTEN
GAMLEBYPORTEN
EFRAIM-PORTEN
HJØRNEPORTEN
Den brede mur
Torg
DALPORTEN
DEN ANDRE BYDEL
Den tidlige nordre mur
DAVIDSBYEN
ASKEHAUGPORTEN
Hinnomsdal
Borg
SAUEPORTEN
VAKTPORTEN
Tempelområdet
INSPEKSJONSPORTEN
HESTEPORTEN
OFEL
Torg
VANNPORTEN
Gihon-kilden
KILDEPORTEN
Kongens hage
En-Rogel
Tyropoion-dalen
Kedron-elvedalen
740
730
730
750
770
770
750
730
710
690
670
620
640
660
680
700
720
740
730
710
690
670
Jerusalems murs sannsynlige utstrekning på den tiden da byen ble ødelagt, og da Nehemja tok ledelsen i arbeidet med å gjenoppbygge muren