Sørg for at selvkontroll finnes hos dere og strømmer over
«Til deres tro [skal dere] føye . . . selvkontroll.» — 2. PETER 1: 5, 6.
1. I hvilken uvanlig situasjon kan en kristen komme til å avlegge et vitnesbyrd?
JESUS sa: «Dere skal bli slept fram for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem.» (Matteus 10: 18) Hvis du ble kalt fram for en stattholder, en dommer eller en konge, hva ville du da snakke om? Kanskje først og fremst om grunnen til at du var der, om den anklagen som var rettet mot deg. Guds ånd ville hjelpe deg til å gjøre det. (Lukas 12: 11, 12) Men kunne du tenke deg å snakke om selvkontroll? Ser du på denne egenskapen som en viktig side ved vårt kristne budskap?
2, 3. a) Hvordan kom Paulus til å avlegge et vitnesbyrd for Feliks og Drusilla? b) Hvorfor var det på sin plass at Paulus snakket om selvkontroll ved den anledningen?
2 La oss se på et eksempel fra det virkelige liv. Et av Jehovas vitner ble arrestert og stilt for retten. Da han fikk anledning til å uttale seg, ville han gjerne forklare hva han trodde som en kristen, som et vitne. Du kan undersøke beretningen om dette, og du vil da se at han vitnet i retten «om rettferdighet og selvkontroll og den kommende dom». Vi sikter til en rettssak som ble ført i Cæsarea mot apostelen Paulus. Det var først et innledende avhør. «Noen dager senere ankom Feliks sammen med sin hustru Drusilla, som var jødinne, og han sendte bud etter Paulus og hørte på ham angående troen på Kristus Jesus.» (Apostlenes gjerninger 24: 24) Historien forteller at Feliks «praktiserte all slags grusomhet og lidderlighet og svingte maktens kongesepter med alle de instinkter som kjennetegner en slave». Han hadde vært gift to ganger tidligere da han fikk Drusilla til å skille seg fra sin mann (og derved bryte Guds lov) og bli hans tredje kone. Kanskje var det hun som gjerne ville høre om den nye religionen, kristendommen.
3 Paulus talte ved denne anledningen «om rettferdighet og selvkontroll og den kommende dom». (Apostlenes gjerninger 24: 25) Dette må ha framhevet kontrasten mellom Guds redelige normer og den grusomhet og urettferdighet som Feliks og Drusilla medvirket til. Paulus kan ha håpet at han derved ville påvirke Feliks til å vise rettferdighet i den foreliggende saken. Men hvorfor brakte han «selvkontroll og den kommende dom» på bane? Dette umoralske paret forhørte seg om hva «troen på Kristus Jesus» innebar. De trengte derfor å få vite at den som følger Kristus, må ha herredømme over sine tanker, sin tale og sine handlinger, eller med andre ord ha selvkontroll. Alle mennesker er ansvarlige overfor Gud for sine tanker, ord og gjerninger. Det som var viktigere enn den dommen Feliks eventuelt ville felle i saken mot Paulus, var derfor den dommen som stattholderen og hans kone kunne vente seg fra Gud. (Apostlenes gjerninger 17: 30, 31; Romerne 14: 10—12) Det er forståelig at ’Feliks ble skremt’ da han hørte det budskapet Paulus kom med.
Det er viktig, men ikke lett
4. Hvorfor er selvkontroll en viktig del av sann kristendom?
4 Apostelen Paulus betraktet selvkontroll som en viktig del av kristendommen. Apostelen Peter, en av Jesu nære medarbeidere, støttet hans oppfatning. Da Peter skrev til dem som skulle «få del i guddommelig natur» i himmelen, oppfordret han dem til å legge for dagen visse viktige egenskaper, deriblant tro, kjærlighet og selvkontroll. Selvkontroll hørte derfor med til de egenskapene han siktet til da han kom med denne forsikringen: «Hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» — 2. Peter 1: 1, 4—8.
5. Hvorfor bør vi være særlig opptatt av selvkontroll?
5 Du er naturligvis klar over at det er lettere å si at vi må vise selvkontroll, enn det er å praktisere denne egenskapen i det daglige liv. En av grunnene til dette er at selvkontroll er en forholdsvis sjelden egenskap. I 2. Timoteus 3: 1—5 gir Paulus en beskrivelse av hvilke holdninger som skulle gjøre seg gjeldende i vår tid, i «de siste dager». Det som blant annet skulle kjennetegne vår tid, er at mange skulle være «uten selvkontroll». Kan vi ikke se at det viser seg å være slik rundt omkring oss på alle kanter?
6. Hvilke eksempler på manglende selvkontroll ser vi i dag?
6 Mange mennesker tror at det egentlig er sunt å «rase ut», å «la følelsene få fritt løp». De blir bestyrket i sin oppfatning når de ser kjente personer som ofte blir nevnt i media, og som tydeligvis ikke bryr seg om selvkontroll av noe slag, men som rett og slett følger sine innskytelser. For å nevne et eksempel: Mange som liker profesjonell sport, er blitt vant til lidenskapelige følelsesutbrudd, også voldsomt sinne. Du har sikkert sett eller lest i avisene om brutale bataljer og folk som har gått amok under sportsbegivenheter. Men det er ikke nødvendig å bruke mye tid på å gjennomgå eksempler på manglende selvkontroll. Du kan sikkert selv nevne mange områder hvor det er nødvendig at vi viser selvkontroll. Det kan gjelde inntak av mat og drikke, vårt forhold til det annet kjønn og hvor mye tid og penger som går med til hobbyer. Men i stedet for å foreta en overfladisk undersøkelse av mange slike områder skal vi se nærmere på et av de viktigste områdene hvor vi må vise selvkontroll.
Selvkontroll med hensyn til våre følelser
7. Hvilken side ved selvkontroll bør vi se nærmere på?
7 Mange av oss har klart rimelig bra å ha styring med eller herredømme over våre handlinger. Vi stjeler ikke, vi gjør oss ikke skyldig i umoral, og vi begår ikke mord. Vi vet hva Guds lov sier om slike urette handlinger. Men hvor godt lykkes det oss å beherske våre følelser? De som ikke klarer å utvikle følelsesmessig selvkontroll, mister også i tidens løp ofte kontrollen over sine handlinger. La oss derfor sette søkelyset på våre følelser.
8. Hva venter Jehova av oss når det gjelder våre følelser?
8 Jehova Gud venter ikke at vi skal være roboter som verken har eller gir uttrykk for følelser. Da Jesus stod ved Lasarus’ grav, «sukket han i ånden og ble opprørt». Og «Jesus lot tårene strømme». (Johannes 11: 32—38) Han viste helt andre følelser da han med fullkommen kontroll over sine handlinger drev pengevekslerne ut av templet. (Matteus 21: 12, 13; Johannes 2: 14—17) Hans lojale disipler viste også dype følelser. (Lukas 10: 17; 24: 41; Johannes 16: 20—22; Apostlenes gjerninger 11: 23; 12: 12—14; 20: 36—38; 3. Johannes 4) Men de forstod at det var nødvendig å ha selvkontroll for at deres følelser ikke skulle forlede dem til synd. Efeserne 4: 26 gjør dette helt klart: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.»
9. Hvorfor er det så viktig at vi behersker våre følelser?
9 Faren er til stede for at en kristen tilsynelatende kan vise selvkontroll samtidig med at han faktisk mister kontrollen over følelsene sine. Husk Kains reaksjon da Gud godkjente Abels offer: «Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg. [Jehova] sa til Kain: ’Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg.’» (1. Mosebok 4: 5—7) Kain unnlot å legge bånd på sine følelser, og det drev ham til å drepe Abel. Ukontrollerte følelser fører til en ukontrollert handling.
10. Hva lærer vi av det som skjedde med Haman?
10 Tenk også på et eksempel fra Mordekai og Esters tid. Embetsmannen Haman ble harm fordi Mordekai ikke ville bøye seg ned for ham. Senere trodde Haman ved en misforståelse at han skulle bli hedret. «Den dagen gikk Haman glad og vel til mote derfra. Men da han fikk se at Mordekai, som satt i slottsporten, verken reiste seg eller viste ham noen aktelse, ble han brennende harm på Mordekai. Men Haman la bånd på seg og gikk hjem.» (Ester 5: 9, 10) Han var rask til å føle glede. Men han var også rask til å føle harme bare ved synet av en som han nærte bitter uvilje mot. Når Bibelen sier at Haman «la bånd på seg», er det da ensbetydende med at han viste eksemplarisk selvkontroll? Neppe. Haman utviste en foreløpig kontroll over sine handlinger og følelsesytringer, men han klarte ikke å kontrollere sin avsindige sjalusi. Hans følelser drev ham til å planlegge mord.
11. Hvilket problem oppstod i menigheten i Filippi, og hva kan årsaken til dette problemet ha vært?
11 Hvis kristne i vår tid ikke har kontroll over sine følelser, kan det likeledes være til stor skade for dem. Mange tenker kanskje: ’Dette kan da ikke være noe problem i menigheten.’ Men det har det av og til vært. To salvede kristne i Filippi hadde en alvorlig uoverensstemmelse, som Bibelen ikke gjør nærmere rede for. Tenk deg muligheten av at den bunnet i noe slikt som dette: Evodia inviterte noen brødre og søstre til et måltid eller et hyggelig selskap. Syntyke ble ikke invitert, og hun følte seg såret. Kanskje hun reagerte på den måten at hun unnlot å invitere Evodia ved en senere anledning. Så begynte de begge å se etter feil hos hverandre, og etter hvert sluttet de nesten å snakke med hverandre. Ville hovedproblemet under slike omstendigheter være at det ikke kom en innbydelse til et selskap? Nei. Dette var bare som en liten gnist. Når disse to salvede søstrene ikke behersket sine følelser, ble gnisten til en skogbrann. Problemet vedvarte og vokste inntil en apostel måtte gripe inn. — Filipperne 4: 2, 3.
Dine følelser og dine brødre
12. Hvorfor gir Gud oss den veiledningen vi finner i Forkynneren 7: 9?
12 Det skal innrømmes at det ikke er lett å beherske sine følelser når man føler seg forbigått, såret eller utsatt for fordomsfull behandling. Jehova Gud vet dette, for han har observert menneskenes forhold til hverandre helt siden menneskene ble til. Han gir oss dette råd: «Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.» (Forkynneren 7: 9) Legg merke til at Gud først retter oppmerksomheten mot følelsene og ikke mot handlingene. (Ordspråkene 14: 17; 16: 32; Jakob 1: 19) Spør deg selv: ’Bør jeg være mer opptatt av å beherske mine følelser?’
13, 14. a) Hvordan går det ofte i verden når folk ikke klarer å beherske sine følelser? b) Hva kan få en kristen til å bære nag?
13 Mange mennesker i verden som ikke behersker sine følelser, setter i gang hevnaksjoner — bitre og kanskje voldelige feider — på grunn av en virkelig eller innbilt urett mot dem selv eller en slektning. Når først følelsene får fritt løp, kan det ha langvarige skadevirkninger. (Jevnfør 1. Mosebok 34: 1—7, 25—27; 49: 5—7; 2. Samuelsbok 2: 17—23; 3: 23—30; Ordspråkene 26: 24—26.) Kristne mennesker bør selvfølgelig betrakte slike bitre konflikter og fiendtlige følelser som noe galt og ondt som de må unngå, uansett hva slags nasjonal eller kulturell bakgrunn de har. (3. Mosebok 19: 17) Betrakter du det å unngå å bære nag som en vesentlig side ved det å vise selvkontroll på det følelsesmessige område?
14 Liksom i tilfellet med Evodia og Syntyke kan det også nå medføre problemer å unnlate å beherske sine følelser. En søster føler seg kanskje oversett fordi hun ikke er blitt invitert i et bryllup, eller kanskje det var hennes barn eller hennes kusine som ikke ble invitert. En bror har kanskje kjøpt en bruktbil av en medkristen, og like etterpå går bilen i stykker. Uansett hva grunnen kan være, har det oppstått sårede følelser som ikke er blitt holdt under kontroll, og de involverte parter er blitt oppbrakt. Hva så?
15. a) Hvilke sørgelige følger har det fått når kristne har båret nag til hverandre? b) Hvilket bibelsk råd viser at vi ikke må bære nag til hverandre?
15 Hvis en som er oppbrakt, ikke anstrenger seg for å beherske sine følelser og stifte fred med sin bror, kan det oppstå bitterhet. Det har hendt at en forkynner har bedt om å få slippe å tilhøre et bestemt menighetsbokstudium fordi han «ikke liker» en bestemt kristen eller en familie som går der. Så trist! Bibelen sier at det vil være et nederlag hvis kristne reiser sak mot hverandre ved verdslige domstoler, men vil det ikke også være et nederlag å unngå en bror på grunn av en tidligere krenkelse mot oss selv eller en av våre slektninger? Tyder våre følelser på at blodsbånd betyr mer for oss enn det å ha fred med våre brødre og søstre? Sier vi at vi ville være villig til å dø for vår søster, mens våre følelser samtidig påvirker oss så sterkt at vi knapt snakker med henne? (Jevnfør Johannes 15: 13.) Gud sier tydelig til oss: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. . . . Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere. Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden.» — Romerne 12: 17—19; 1. Korinter 6: 7.
16. Hvordan foregikk Abraham med et godt eksempel med hensyn til det å beherske sine følelser?
16 Framfor å la fiendtlige holdninger vedvare bør vi gjøre noe for å gjenvinne kontrollen over våre følelser, og et skritt i den retningen er å stifte fred eller løse det problemet som ligger til grunn for misnøyen. Husk hva som skjedde da landet ikke kunne fø både Abrahams og Lots store hjorder, og da deres leiearbeidere derfor begynte å trette med hverandre. Lot Abraham følelsene løpe av med seg? Eller viste han selvkontroll? Rosverdig nok foreslo han en fredelig løsning på denne konflikten — nemlig at de skulle ha hver sin del av området. Og han lot Lot velge først. At Abraham ikke følte noen bitterhet og ikke bar nag til Lot, framgår av at han senere drog ut i kamp for å hjelpe Lot. — 1. Mosebok 13: 5—12; 14: 13—16.
17. Hvordan kom Paulus og Barnabas til kort ved en anledning, men hvordan gikk det senere?
17 Vi kan også lære noe om selvkontroll av en hendelse som Paulus og Barnabas var involvert i. Etter at de hadde vært samarbeidspartnere i flere år, ble de uenige om hvorvidt de skulle ta med seg Markus på en reise. «Da kom det til et heftig vredesutbrudd, slik at de skiltes fra hverandre; og Barnabas tok med seg Markus og seilte av sted til Kypros.» (Apostlenes gjerninger 15: 39) At disse modne mennene ikke klarte å beherske sine følelser ved denne anledningen, bør tjene til advarsel for oss. Hvis det kunne skje med dem, kan det også skje med oss. Men de tillot ikke at det oppstod et varig brudd eller en blodig feide. Beretningen viser at disse brødrene gjenvant kontrollen over sine følelser og senere samarbeidet i fred. — Kolosserne 4: 10; 2. Timoteus 4: 11.
18. Hva kan modne kristne gjøre når det oppstår sårede følelser?
18 Vi kan vente at det kan oppstå sårede følelser og uvilje blant Guds tjenere. Slike følelser forekom på hebreernes tid og på apostlenes tid. De har også forekommet blant Jehovas tjenere i vår tid, for vi er alle ufullkomne. (Jakob 3: 2) Jesus oppfordret sine etterfølgere til å være raske til å løse slike problemer mellom brødre. (Matteus 5: 23—25) Men det er enda bedre å hindre at de i det hele tatt oppstår, ved at vi forbedrer vår selvkontroll. Føler du deg tilsidesatt eller såret på grunn av noe relativt ubetydelig som din bror eller søster har sagt eller gjort? Hvorfor ikke legge bånd på dine følelser og rett og slett glemme det? Er det virkelig nødvendig å ta opp saken med den andre, som om du ikke vil være tilfreds før vedkommende innrømmer å ha gjort noe galt? I hvilken grad har du herredømme over dine følelser?
Det er mulig!
19. Hvorfor er det på sin plass at vår drøftelse har dreid seg om å holde følelsene under kontroll?
19 Vi har særlig drøftet én side ved det å vise selvkontroll, nemlig det å beherske sine følelser. Og det er en viktig side av saken, for hvis vi ikke klarer å beherske våre følelser, kan det føre til at vi mister kontrollen over tungen, våre seksuelle drifter, våre spisevaner og mange andre forhold i livet hvor vi må vise selvkontroll. (1. Korinter 7: 8, 9; Jakob 3: 5—10) Men fatt mot, for du kan forbedre din evne til å bevare selvkontrollen.
20. Hvordan kan vi være sikker på at det er mulig å forbedre seg?
20 Jehova er villig til å hjelpe oss. Hvordan kan vi være sikker på det? Jo, selvkontroll er en av hans ånds frukter. (Galaterne 5: 22, 23) I den grad vi arbeider for å kunne få og også får hellig ånd fra Jehova og bestreber oss på å legge dens frukter for dagen, i samme grad kan vi også vente å bli i stand til å vise større selvkontroll. Glem aldri Jesu forsikring: «Faderen i himmelen [vil] gi hellig ånd til dem som ber ham!» — Lukas 11: 13; 1. Johannes 5: 14, 15.
21. Hva har du besluttet deg til å gjøre i tiden som kommer, med hensyn til å beherske dine følelser?
21 Regn ikke med at det vil være lett. Og det kan være særlig vanskelig for dem som har vokst opp blant folk som gav fritt utløp for sine følelser, for dem som har et hissig temperament, og for dem som rett og slett aldri har forsøkt å vise selvkontroll. For slike kristne kan det være en virkelig utfordring å sørge for at selvkontroll finnes hos dem og strømmer over. Men det er mulig. (1. Korinter 9: 24—27) Etter hvert som vi kommer stadig nærmere avslutningen på den nåværende tingenes ordning, vil press og påkjenninger øke. Vi kommer ikke til å trenge mindre selvkontroll, men mer, mye mer! Gransk deg selv med tanke på din egen selvkontroll. Hvis du ser at du trenger å forbedre deg på visse punkter, så gå inn for å gjøre det. (Salme 139: 23, 24) Be Gud om å få mer av hans ånd. Han vil høre deg og hjelpe deg slik at selvkontroll kan finnes hos deg og strømme over. — 2. Peter 1: 5—8.
Spørsmål til ettertanke
◻ Hvorfor er det så viktig å beherske sine følelser?
◻ Hva har du lært av eksemplene med Haman og Evodia og Syntyke?
◻ Hva vil du oppriktig forsøke å gjøre hvis det oppstår noe du kan bli støtt over?
◻ Hvordan kan selvkontroll hjelpe deg til å unngå å bære nag?
[Bilde på side 18]
Da Paulus stod fram for Feliks og Drusilla, talte han om rettferdighet og selvkontroll