Verken snø eller regn eller mengde hindrer posten i å nå fram

«Så lenge det finnes postbud, vil det finnes livslyst.» — William James, amerikansk filosof (1842—1910)

NESTEN alle har noe negativt å si om postverket. Et brev som de sendte, kom kanskje fram flere uker eller til og med flere måneder senere enn ventet, eller de klager over at portoen øker for raskt, eller at køen på postkontoret er håpløst lang. I oktober 1966 var postverket i USA truet av katastrofe. En talsmann for det amerikanske postverket fortalte til Våkn opp! at «den største postterminalen i USA på den tiden, som lå i knutepunktet Chicago, ble praktisk talt stengt da den gikk i stå og ikke greide å ta hånd om posten».

Hva er blitt gjort for å sikre at strømmen av post ikke stopper opp, og at brevene dine kommer fram? Er det noe du selv kan gjøre for å få bedre service? Har metodene for å bringe posten fram forandret seg noe særlig, og er påliteligheten blitt bedre i løpet av århundrene?

Posttjenesten i gammel tid

Til å begynne med var organisert posttjeneste noe som bare myndighetene kunne benytte seg av. I oldtiden fantes det en slik tjeneste i Kina, Egypt, Assyria, Persia og Hellas. Det romerske postverket fikk navnet cursus publicus, bokstavelig «offentlig vei», men det var likevel først og fremst en tjeneste som var forbeholdt myndighetene. Interessant nok ble bibelskribenten Paulus’ brev til menighetene i Efesos og Kolossai og til Filemon sendt med privatpersoner og ikke med de romerske myndighetenes posttjeneste. — Efeserne 6: 21, 22; Kolosserne 4: 7—9; Filemon 21, 22.

Metodene for frakt og levering av post ble forandret svært lite før på 1800-tallet, men det synet at det var nødvendig å føre kontroll med eller avskaffe private postombæringsforetak, begynte å utvikle seg på et tidligere tidspunkt. Hva var grunnen til det? Det var fordi myndighetene følte behov for å ha kontroll med den kommunikasjonen som foregikk mellom privatpersoner. I sin bok The Universal Postal Union oppgir George A. Codding jr. to viktige grunner til at regjeringene innførte monopol på posttjenesten. For det første var overskuddet «en ypperlig måte å subsidiere offentlige tjenester på». For det andre hjalp det myndighetene til å holde kontroll med kommunikasjonen mellom fiender av staten.

Det kongelige postverk i Frankrike begynte derfor så smått å frakte privat post i 1464. I 1635 åpnet Karl I av England det kongelige postverk der i landet for folk flest. Andre regjeringer fulgte etter og innførte dermed monopol på posttjenesten og fikk kontrollen med denne formen for kommunikasjon mellom folk.

Storbritannia utformet til å begynne med den amerikanske posttjenesten, omtrent på samme måte som Romerriket hadde utvidet sitt nettverk av postruter til å omfatte Storbritannia. Romerne etterlignet på sin side persernes system med ridende kurerer som avløste hverandre, et system som ble innført i det sjette århundre før vår tidsregning. Ja, mange ordninger for posttjeneste har hatt trekk som kan spores tilbake til Persia.

I kolonitiden begynte postverket i Amerika offisielt å ekspedere post fra utlandet i 1639 og innenlandspost — mellom Boston og New York — i 1673. Denne kortvarige postruten fikk navnet Boston Post Road, og i dag er den en del av riksveien U.S. Highway 1. På midten av 1800-tallet ble posten fraktet med postvogner, med dampskip og med jernbanen. Post som ble sendt med dampskip fra New York til San Francisco i California, kom fram etter en måneds tid eller mer, og det tok enda mye lenger tid med postvogn.

Ponniekspressen

Det var nødvendig med noe annet enn postvogner og skip hvis det skulle bli fart på postgangen tvers over det nordamerikanske kontinentet. Hvordan kunne problemet løses? Den mange hundre år gamle metoden med hest og rytter ble tatt i bruk. Boken History of the U.S. Postal Service 1775-1984 siterer en avisannonse fra mars 1860:

«Unge, magre, seige karer som ikke er over 18 år, ønskes. Må være fremragende ryttere som er villige til å risikere livet hver dag. Foreldreløse foretrekkes.»

De som ble ansatt, «måtte sverge ved Bibelen på at de ikke skulle banne, slåss eller behandle dyrene dårlig, og på at de ville oppføre seg ærlig». Dette var den berømte ponniekspressen, som reduserte leveringstiden til ti dager på den 3200 kilometer lange ruten mellom St. Joseph i Missouri og De forente staters vestkyst. De unge rytterne sprengred 15 til 25 kilometer, og så byttet de hest uten å ta pause. De raste over fjellene og slettene og krysset elvene i all slags vær. De modige kurerene red fra både indianere og landeveisrøvere, ettersom de hadde de raskeste hestene; én rytter ble imidlertid drept.

Denne stolte posttjenesten, som bare eksisterte fra 3. april 1860 til 26. oktober 1861, er blitt legendarisk. Den opphørte da den transkontinentale telegraftjenesten fikk sin begynnelse. Et av de mest fargerike kapitlene i det amerikanske postverkets historie var dermed over.

Moderne metoder

La oss poste et brev i dag og se hva som skjer med det. Leveringstiden kan variere, avhengig av hvordan du benytter deg av postverkets tjenester.

Det er svært vanlig å vente til slutten av arbeidsdagen med å poste de brevene som har samlet seg opp, så på slutten av dagen kommer det inn en flom av post som skal tas hånd om. Når du poster brevene tidligere på dagen, får de derfor noen timers forsprang på hovedmengden av dagens post. I 1991 var det gjennomsnittlige antallet av brev og pakker som ble sendt hver dag, 454 millioner i De forente stater, herav 13,3 millioner i New York; 71 millioner i Frankrike, herav 5,5 millioner i Paris; 62,5 millioner i Japan, herav 17 millioner i Tokyo; og 60 millioner i Storbritannia.

Brev som blir lagt i en postkasse på gaten eller på et mindre postkontor, blir brakt til et større postkontor. Brevene kommer raskest fram hvis du poster dem like før postkassen skal tømmes, og, hvis det er mulig, i nærheten av et av de større postkontorene.

Ved det lokale postkontoret blir brevet ditt lagt i en sekk, og så blir det fraktet med lastebil til en postterminal, hvor man bruker automatisk postsorteringsutstyr. Ved hjelp av sinnrikt konstruerte maskiner blir brevene løftet opp og snudd automatisk mens de beveger seg på et transportbånd. Der blir de skilt fra hverandre, snudd med riktig side opp, stemplet, sortert og stablet. Én slik maskin gjør unna 27 000 brev i timen.

Om ettermiddagen og utover kvelden blir den utgående posten sortert. Brev med lett leselige adresser — enten de er maskinskrevne, trykt eller håndskrevne — kan sorteres maskinelt. Nyere OCR-systemer gjenkjenner to linjer, for eksempel gateadresse og postnummer og poststed.

Slike maskiner med tilhørende utstyr kan automatisk «lese» adresser og trykke spesielle strekkoder på flere tusen brev i timen. Brevpost som ikke kan sorteres av maskiner, må sorteres manuelt, med en gjennomsnittshastighet på 800 brev i timen. Hvis det er trykt en lett leselig adresse med postnummer på brevet ditt, vil det bli ekspedert ved hjelp av de raskeste, mest effektive metodene.

Utgående post sendes med fly eller overflatetransport. I USA er det slik at brevpost vanligvis kommer fram innen én dag til bestemte byer og postterminaler, innen to dager til bestemte nabostater og innen tre dager til alle andre steder i landet. I Storbritannia skal 90 prosent av brevposten komme fram i løpet av neste arbeidsdag, og 97,4 prosent av bladposten innen tre dager. En oversikt som ble offentliggjort av det franske postverket i mai 1992, viste at 81 prosent av de brevene som ble sendt innenlands, kom fram dagen etter, og at 96,3 prosent av all post kom fram innen to dager, søndager og helligdager ikke medregnet. Sent om natten blir derfor denne utgående posten til innkommende post ved områdepostkontorene og deretter ved postkontoret ved bestemmelsesstedet. Hele natten og utover morgenen blir innkommende post sortert for levering.

Større kunder av postverket, for eksempel Selskapet Vakttårnet, gjør i stand den posten de skal sende, slik at postverket kan hente den med lastebil ute hos avsenderen. Denne posten blir fraktet direkte til budtjenesten ved det postkontoret som ligger nærmest hver enkelt adressat. Postverket i mange land gjør i stadig større grad bruk av konkurrerende kommunikasjonsmidler, for eksempel elektronisk post (e-post; meldinger som sendes via telenettet). I fjor ekspederte det franske postverket ti millioner stykker e-post.

Posttjenesten kan variere noe fra land til land, men det meste av posten i verden blir håndtert på en lignende måte som den vi har beskrevet for det amerikanske postverkets vedkommende. Det amerikanske postverket tar faktisk hånd om 40 prosent av all post som sendes i verden.

Andre posttjenester

Postverket i forskjellige land tilbyr flere tjenester enn bare å sende post. I USA vil du kunne få utstedt pass på postkontoret. På et japansk postkontor kan du få utført banktjenester, og det kan du også ved British Girobank (tidligere eid av det britiske postverket). I noen land er det også mulig å forsikre eller rekommandere postpakker, slik at postverket dekker tapet hvis de forsvinner eller blir skadet. Hvis det bare er nødvendig å kvittere for at en postsending er sendt eller mottatt, kan det være billigere å sende den registrert enn rekommandert. I Japan kan man også tegne livsforsikring på posten.

I noen land, blant annet i USA, vil postverket gi deg opplysninger om adresseendring, hvis du ber om det. Skriv «ettersendes ikke» like under returadressen. Et brev vil da uten ekstraomkostninger bli returnert til deg sammen med den nye adressen, hvis det er under et år siden adresseendringen fant sted, eller sammen med en eventuell annen grunn til at brevet ikke kom fram.

Verden er svært avhengig av postverket for å få utført disse og andre tjenester. En rapport som vurderer postverket i USA (Evaluation of the United States Postal Service), sier: «Postverket gjør en god jobb ved å håndtere enorme mengder med post, men man bør fortsette å vedkjenne seg de feilene som det ikke er mulig å komme til livs, slik at offentligheten kan være klar over hvilke forventninger det er realistisk å ha til postverket.» Hvis bare fem prosent av de nesten 250 millioner brevene som sendes hver dag i USA, blir forsinket, utgjør det over 12 millioner brev pr. dag. Dette fører til mange klager angående post som er kommet for sent fram.

I mange land er postverket blitt berørt av de vanskelige økonomiske forholdene. På grunn av stigende avgifter, skadede forsendelser, forsinket post og moderne teknologi er konkurransen blitt hardere for de statlige tjenestene. Selv om det er blitt tatt i bruk moderne metoder som har forbedret postekspederingen, fører presset på alle deler av samfunnet til vanskelige tider for postverket. Postverket i USA hadde et underskudd på omkring 1,5 milliarder dollar (over 10 milliarder kroner) i 1991. Det kan bli nødvendig med drastiske tiltak, for eksempel en stor portoøkning og store nedskjæringer i arbeidsstokken, for at posttjenesten skal kunne opprettholdes slik den er nå.

Mengden av post har økt voldsomt siden oldtiden, og i vår tid er den blitt til en flom som fortsetter å strømme til tross for problemene, og som på den måten tilfredsstiller vår nedarvede trang til å kommunisere. — Innsendt av en postfunksjonær.

[Ramme/bilde på side 18]

Postombæring i Persia

Tid og sted: Oldtidens persiske rike. Dokumenter ble omhyggelig formulert og skrevet, og så ble de forseglet med offisielle segl og sendt med regjeringens posttjeneste. Mange liv ville gå tapt hvis disse befalingene ikke straks ble brakt til mottageren og fulgt omgående. Men hvordan skulle disse dokumentene leveres? Brevene «ble sendt med kurerer som red på hester fra de kongelige staller. . . . Så kurerene ble, på sine kongelige hester, sendt som ilbud på kongens presserende befaling,» sier bibeloversettelsen The New English Bible i Ester 8: 10, 14.

Den beste måten å få overbrakt kong Ahasverus’ (EN) kontraordre på — en befaling som ville redde jødene fra folkemord i det femte århundre før vår tidsregning — var å sende den med disse pålitelige rytterne, som hadde hester stasjonert med omkring 23 kilometers mellomrom. Historikeren Herodot sa at disse kurerene ikke ble «hindret, verken av snø, regn, hete eller nattemørke, i så raskt som mulig å tilbakelegge den distansen de [måtte] ri». Dette statlige kommunikasjonssystemet var i daglig bruk og omfattet hele det persiske riket.

[Bilde på side 17]

Maskiner kan lese adressen på og sortere 10 000 brev i timen

[Rettigheter]

Foto: USPS