Jobs belønning — en kilde til håp
«Fra nå av velsignet [Jehova] Job enda mer enn før.» — JOB 42: 12.
1. Hva gjør Jehova for sine tjenere, selv når de blir sterkt svekket av trengsler?
JEHOVA «skal lønne dem som oppriktig søker ham». (Hebreerne 11: 6) Han motiverer også sitt folk til frimodig å avlegge vitnesbyrd, selv om trengsler skulle ha gjort dem så svake at de har vært som døde. (Job 26: 5, NW; Åpenbaringen 11: 3, 7, 11) Slik var det i den lidende Jobs tilfelle. Selv om tre falske trøstere snakket vondt om ham, ble han ikke brakt til taushet av menneskefrykt. Han avla et frimodig vitnesbyrd.
2. Hvilken tilstand har Jehovas vitner vært i når de har kommet ut av sine trengsler, selv når de har vært igjennom motgang og forfølgelse?
2 Mange av Jehovas vitner i vår tid har vært utsatt for så hard forfølgelse og møtt så store vanskeligheter at de har vært døden nær. (2. Korinter 11: 23) Men i likhet med Job har de vist kjærlighet til Gud og har praktisert rettferdighet. (Esekiel 14: 14, 20) De har også kommet ut av sine trengsler fast bestemt på å behage Jehova, styrket til å avlegge et frimodig vitnesbyrd og fylt med et sikkert håp.
Job avlegger et frimodig vitnesbyrd
3. Hva slags vitnesbyrd avla Job i sin siste tale?
3 I sin siste tale avla Job et enda større vitnesbyrd enn han hadde gjort tidligere. Han brakte sine falske trøstere fullstendig til taushet. Med bitende sarkasme sa han: «Hvor godt du har hjulpet en kraftløs mann!» (Job 26: 2) Job opphøyde Jehova, som med sin makt henger jordkloden opp over det tomme rom og brer vannfylte skyer ut over jorden. (Job 26: 7—9) Likevel sa Job at slike undere ’bare er randen av Jehovas verk’. — Job 26: 14.
4. Hva sa Job om ulastelighet, og hvordan kunne han uttale seg på den måten?
4 Job var ikke i tvil om at han var uskyldig, og erklærte: «Så lenge jeg lever, skal jeg ikke oppgi min hederlige ferd [min ulastelighet, NW].» (Job 27: 5) Stikk i strid med de falske beskyldningene som ble slynget ut mot ham, hadde han ikke gjort seg fortjent til det han var blitt rammet av. Job visste at Jehova ikke hører bønner som frafalne ber, men at han vil lønne dem som bevarer sin ulastelighet. Dette kan godt minne oss om at Harmageddons stormvinder snart skal fjerne de onde fra deres maktposisjon, og de skal ikke slippe unna Guds hånd. Fram til den tid vil Jehovas folk vandre i sin ulastelighet. — Job 27: 11—23.
5. Hva sa Job om sann visdom?
5 Job påpekte overfor de verdsligvise falske trøsterne at menneskene har brukt sine evner til å finne gull, sølv og andre skatter i jorden og havet. Men så tilføyde han at «å eie visdom er bedre enn perler». (Job 28: 18) Jobs tilhørere kunne ikke kjøpe sann visdom. Sann visdom kommer fra Skaperen av vinden, regnet, lynet og tordenen. Han må vises ærefrykt. Ja, «å frykte [Jehova], det er visdom, å holde seg fra ondskap, det er forstand». — Job 28: 28.
6. Hvorfor snakket Job om det han hadde gjort tidligere i sitt liv?
6 Selv om Job led mye, sluttet han ikke å tjene Jehova. Istedenfor å vende seg fra Den høyeste lengtet denne ulastelige mannen etter det fortrolige ’vennskap med Gud’ som han hadde hatt tidligere. (Job 29: 4) Job sa at han hadde ’berget de arme, kledd seg i rettferd og vært som en far for de fattige’. Han sa ikke dette for å skryte. (Job 29: 12—16) Han bare nevnte faktiske forhold fra sitt liv som en trofast tjener for Jehova. Har du en like rettskaffen livsførsel bak deg? Job avslørte også at de tre skinnhellige trøsterne kom med falske anklager.
7. Hva slags menneske hadde Job vært?
7 Job ble latterliggjort av yngre menn ’hvis fedre han ikke engang ville ha satt blant sine gjeterhunder’. Han ble avskydd og spyttet på. Enda så hjemsøkt som han var, ble han ikke vist medfølelse. (Job 30: 1, 10, 30) Men fordi han var fullstendig hengitt til Jehova, hadde han en ren samvittighet og kunne si: «La Gud bare veie meg på rettferds vekt, så skal han skjønne at jeg er hel i min ferd.» (Job 31: 6) Job var ikke en som brøt ekteskapet, eller som la onde planer. Han hadde ikke unnlatt å hjelpe dem som var i nød. Selv om han hadde vært rik, hadde han aldri satt sin lit til materiell rikdom. Job drev heller ikke avgudsdyrkelse ved å dyrke livløse ting, for eksempel månen. (Job 31: 26—28) Ved å stole på Gud og bevare sin ulastelighet var han et godt eksempel. Trass i at han gjennomgikk så mye og ble oppsøkt av falske trøstere, forsvarte han seg på en mesterlig måte og avla et glimrende vitnesbyrd. Da han hadde sagt sitt, så han hen til Gud som den som dømmer og lønner. — Job 31: 35—40.
Elihu tar til orde
8. Hvem var Elihu, og hvordan viste han både respekt og mot?
8 Like i nærheten satt den unge Elihu, en etterkommer av Nakors sønn Bus og følgelig en fjern slektning av Jehovas venn Abraham. (Jesaja 41: 8) Elihu viste respekt for de eldre mennene ved å høre begge parter i debatten. Men han sa modig imot dem i spørsmål hvor de tok feil. Han ble for eksempel «brennende harm» fordi Job «mente at han hadde rett mot Gud». Elihu ble særlig harm på de falske trøsterne. Det kunne virke som om de opphøyde Gud ved det de sa, men i virkeligheten vanæret de ham ved å stille seg på Satans side i striden. «Full av ord» og drevet av den hellige ånd var Elihu et upartisk vitne for Jehova. — Job 32: 2, 18, 21.
9. Hvordan antydet Elihu at det kom til å gå bedre med Job igjen?
9 Job var blitt mer opptatt av å rettferdiggjøre seg selv enn av å forsvare Gud. Han hadde i virkeligheten kjempet mot Gud. Men nå som han var kommet graven nær, var det noe som tydet på at det gode forholdet skulle bli gjenopprettet. Hvordan det? Elihu ble tilskyndt til å si at Jehova var nådig mot Job ved å komme med dette budskapet: «’Fri ham fra å gå ned i graven! Jeg har fått løsepenger for ham.’ Nå blir kroppen sterk som da han var ung, han blir atter som i ungdommens dager.» — Job 33: 24, 25.
10. I hvilken grad skulle Job bli prøvd, men hva kan vi være sikker på, i betraktning av det som står i 1. Korinter 10: 13?
10 Elihu korrigerte Job for at han hadde sagt at en ikke har noe igjen for å glede seg i Jehova ved å bevare sin ulastelighet. Elihu sa: «Gud gjør aldri noe ondt, Den Allmektige gjør ikke urett. Han gjengjelder mannen for hans gjerning.» Job forhastet seg når han framhevet sin egen rettferdighet, men han gjorde det uten tilstrekkelig kunnskap og innsikt. Elihu tilføyde: «La Job bli prøvd til det ytterste når det gjelder hans svar blant menn som gjør det som er skadelig.» (Job 34: 10, 11, 35, 36, vers 36 fra NW) Vår tro og vår ulastelighet kan likeledes bare bli fullstendig bevist hvis vi blir «prøvd til det ytterste» på en eller annen måte. Likevel vil ikke vår kjærlige himmelske Far tillate at vi blir fristet ut over det vi kan klare. — 1. Korinter 10: 13.
11. Hva bør vi huske når vi blir hardt prøvd?
11 Elihu fortsatte med igjen å vise at Job la for stor vekt på sin egen rettferdighet. Oppmerksomheten burde rettes mot vår store Skaper. (Job 35: 2, 6, 10) Elihu sa om Gud: «De gudløse holder han ikke i live, men han lar de hjelpeløse få sin rett.» (Job 36: 6) Ingen kan ’bestemme den vei Gud skal følge’, og si at han gjør urett. Han er ’så høy at vi ikke forstår ham’, og «ingen kan granske hans talløse år». (Job 36: 22—26) Når vi blir hardt prøvd, må vi huske på at vår evige Gud er rettferdig og vil lønne oss for det vi trofast gjør til hans pris.
12. Hva viste Elihu med hensyn til Guds dom over de onde?
12 Mens Elihu talte, trakk det opp til storm. Etter hvert som stormen nærmet seg, begynte Elihus hjerte å hoppe og skjelve. Han snakket om noen av Jehovas storverk og sa: «Lytt til dette, Job! Stans og legg merke til Guds under!» I likhet med Job trenger også vi å tenke over Guds underverk og hans fryktinngytende verdighet. «Den Allmektige kan vi ikke fatte,» sa Elihu. «Høy er hans makt, og stor er hans rettferd; og retten krenker han aldri. Derfor har menneskene frykt for ham.» (Job 37: 1, 14, 23, 24) Elihus avsluttende uttalelser minner oss om at når Gud om kort tid fullbyrder dommen over de onde, vil han ikke ’krenke retten’. Han vil bevare dem som viser ham ærefrykt som hans tilbedere. For et privilegium det er å være blant slike ulastelige tjenere som anerkjenner Jehova som den universelle Overherre! Hold ut, slik Job gjorde, og la aldri Djevelen trekke deg bort fra din velsignede plass blant disse lykkelige skarer.
Jehova svarer Job
13, 14. a) Angående hva begynte Jehova å spørre ut Job? b) Hvilke punkter kan vi trekke ut av andre spørsmål som Gud stilte Job?
13 Så forbauset Job må ha blitt da Jehova talte til ham ut av stormen! Denne stormen var det Gud som stod bak, i motsetning til den stormen Satan brukte for å få huset hvor Jobs barn var, til å rase sammen, så de omkom. Job var ute av stand til å si noe da Gud spurte: «Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? . . . hvem la ned dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» (Job 38: 4, 6, 7) Jehova presenterte det ene spørsmålet etter det andre for Job, spørsmål om havet, skyene, morgenrøden, dødens porter, lyset og mørket og stjernebildene. Job hadde ikke noe å si da Jehova spurte: «Kjenner du stjernehimmelens lover?» — Job 38: 33.
14 Ved hjelp av andre spørsmål antydet Gud at før mennesket ble skapt og ble satt til å råde over fiskene, fuglene, dyrene og alt kryp, sørget Gud for dem — uten at noe menneske hjalp til eller kom med råd. Andre spørsmål dreide seg om villoksen, strutsen og hesten. Jehova spurte Job: «Er det du som byr ørnen å stige og bygge seg rede høyt oppe i fjellet?» (Job 39: 30) Selvfølgelig var det ikke det! Forestill deg hvordan Job reagerte da Gud spurte ham: «Du som klager på Den Allmektige, vil du føre sak mot ham?» Det er ikke noe rart at Job sa: «Nei, til det er jeg for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.» (Job 39: 35, 37) Ettersom Jehova alltid har rett, bør vi ’legge hånden på munnen’ hvis vi noen gang skulle bli fristet til å klage på ham. Guds spørsmål framhevet også hans storhet, verdighet og styrke, som kommer til uttrykk i skaperverket.
Flodhesten og krokodillen
15. Nevn noe av det som kjennetegner flodhesten.
15 Jehova nevnte deretter «Behemot» (EN; NW), som etter den alminnelige mening er flodhesten. (Job 40: 10—19) Dette enormt store dyret med sin tunge vekt og tykke hud er planteeter og «eter gress». Kilden til sin kraft og styrke har den i hoftene og bukmusklene. Knoklene i bena er sterke som «kobberrør». Flodhesten flykter ikke om strømmen går strid, men svømmer med letthet mot strømmen.
16. a) Nevn noen fakta om krokodillen. b) Hva kan flodhestens og krokodillens styrke få oss til å tenke på når det gjelder oppdrag i tjenesten for Jehova?
16 Gud spurte også Job: «Kan du dra krokodillen opp med en krok og holde dens tunge nede med snøret?» Istedenfor «krokodillen» står det her egentlig «Leviatan» (EN; NW), men beskrivelsen passer på krokodillen. (Job 40: 20 til 41: 25) Krokodillen vil ikke slutte fredsavtale med noen, og ingen fornuftige mennesker er så dumdristige at de våger å terge dette krypdyret. Piler kan ikke jage krokodillen på flukt, og «den bare ler av susende kastespyd». En vill krokodille setter dypet i kok som en skummende kjele med salve. Det at flodhesten og krokodillen var mye sterkere enn Job, bidrog til å ydmyke ham. Også vi må ydmykt erkjenne at vi ikke er mektige i oss selv. Vi trenger gudgitt visdom og styrke for å gå klar av Satans, Slangens, gifttenner og for å fullføre våre oppdrag i tjenesten for Jehova. — Filipperne 4: 13; Åpenbaringen 12: 9.
17. a) Hvordan kan vi si at Job fikk «skue Gud»? b) Hva ble bevist ved de spørsmålene som Job ikke var i stand til å besvare, og hvordan kan dette være til hjelp for oss?
17 Fullstendig ydmyket innrømmet Job at han hadde tatt feil, og at han hadde talt uten kunnskap. Men han hadde gitt uttrykk for tro på at han skulle «skue Gud». (Job 19: 25—27) Hvordan skulle det gå til, når ’det menneske som ser ham, ikke kan leve videre’? (2. Mosebok 33: 20) Job så tilkjennegivelsen av Guds makt, hørte hans ord og fikk sin forstands øyne åpnet, så han fikk se sannheten om Gud. Derfor ’tok Job hvert ord tilbake og viste sin anger i støv og aske’. (Job 42: 1—6) Alle de spørsmålene han ikke hadde klart å svare på, hadde vist hvor stor Jehova er, og hvor små menneskene er; selv en så hengiven tjener for Jehova som Job var liten. Dette hjelper oss til å forstå at vi ikke må sette våre egne interesser over helligelsen av Jehovas navn og opphøyelsen av hans overherredømme. (Matteus 6: 9, 10) Vi bør først og fremst være opptatt av å bevare vår ulastelighet overfor Jehova og ære hans navn.
18. Hva måtte Jobs falske trøstere gjøre?
18 Hvordan forholdt det seg med de selvrettferdige falske trøsterne? Jehova kunne med rette ha drept Elifas, Bildad og Sofar for at de ikke hadde snakket sant om ham, slik Job hadde gjort. «Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær dem fram som brennoffer for dere,» sa Gud. «Så skal min tjener Job gå i forbønn for dere.» De tre måtte ydmyke seg for å kunne gjøre som Jehova sa. Den ulastelige Job skulle be for dem, og Jehova hørte hans bønn. (Job 42: 7—9) Men hva med Jobs kone, som hadde oppfordret ham til å spotte Gud og dø? Det ser ut til at hun ble forsont med Job ved Guds barmhjertighet.
Den lovte lønn gir oss håp
19. Hvordan viste Jehova i tilfellet med Job at han er Djevelen overlegen?
19 Så snart Job sluttet å bekymre seg over det han gjennomgikk, og livnet til igjen i tjenesten for Jehova, forandret Jehova situasjonen. Etter at Job hadde bedt for de tre, ’vendte Jehova hans lagnad og lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før’. Jehova viste at Han var Djevelen overlegen, ved å stanse hans hånd, som hadde forårsaket sykdommen, og mirakuløst helbrede Job. Han drev også tilbake demonhordene og holdt dem i sjakk ved igjen å verne om Job og la englene slå leir om ham. — Job 42: 10; Salme 34: 8.
20. På hvilke måter lønnet og velsignet Jehova Job?
20 Jobs brødre og søstre og kjenninger kom og satte seg til bords med ham, viste ham medlidenhet og trøstet ham etter alt det vonde som Jehova hadde tillatt at han var blitt utsatt for. Hver av dem gav Job penger og en gullring. Jehova velsignet Job enda mer enn før, slik at han fikk 14 000 sauer, 6000 kameler, 1000 par okser og 1000 eselhopper. Job fikk også sju sønner og tre døtre, like mange som han hadde hatt før. Døtrene hans, som het Jemima, Kesia og Keren-Happuk, var de vakreste kvinnene i landet, og Job gav dem arverett sammen med brødrene. (Job 42: 11—15) Job levde i enda 140 år og fikk se sine etterkommere i fire slektledd. Beretningen avslutter med ordene: «Så døde Job gammel og mett av dager.» (Job 42: 16, 17) At han fikk leve så lenge, var et mirakel som Jehova Gud stod bak.
21. Hvordan er den bibelske beretningen om Job til hjelp for oss, og hva bør vi være fast bestemt på å gjøre?
21 Bibelens beretning om Job gjør oss mer oppmerksom på Satans listige påfunn og hjelper oss til å forstå hvordan vår ulastelighet kommer inn i bildet når det gjelder det universelle overherredømme. I likhet med Job kommer alle som elsker Gud, til å bli prøvd. Men vi kan holde ut, akkurat som Job gjorde. Han kom ut av trengslene med tro og håp, og han ble lønnet på mange måter. Som Jehovas tjenere i vår tid har vi tro og håp. Og så storslagent det håp Jehova holder fram for hver og en av oss, er! Når de salvede har i tankene den himmelske lønn de kommer til å oppnå, hjelper det dem til å tjene Gud lojalt resten av sitt liv på jorden. Mange med et jordisk håp kommer aldri til å dø i det hele tatt, men de som gjør det, vil bli belønnet med en oppstandelse på en paradisisk jord sammen med Job. Måtte alle som elsker Gud, bevare et slikt håp i sinn og hjerte og bevise at Satan er en løgner, ved trofast å stå på Jehovas side og støtte hans universelle overherredømme.
Hva svarer du?
◻ Kan du nevne noen av de punktene Job kom med i sitt siste svar til de falske trøsterne?
◻ Hvordan viste Elihu seg å være et upartisk vitne for Jehova?
◻ Hvilke spørsmål stilte Gud Job, og hvilken virkning hadde de?
◻ Hvordan har du hatt gagn av den bibelske beretningen om Job?
[Bilder på side 18]
Det Jehova sa om flodhesten og krokodillen, bidrog til å ydmyke Job