DUGG

Små vanndråper som dannes ved at fuktighet i luften, vanndamp som stiger opp av jorden, og fuktighet som blir avgitt av planter, kondenserer. Det hebraiske ordet for dugg, tal, betegner også «lett regn». (Ord 3: 20) Duggen avsettes i form av sølvhvitt rim når temperaturen i de lavere luftlag kommer ned i 0 °C. Det er Jehova som er opphav til duggdråpene, og det sies om ham at han sprer rimfrost «liksom aske». – Sl 147: 16; Job 38: 28.

Det dannes dugg når natteluft mettet med vanndamp kjølner. Dampen vil da etter hvert kondensere og avsettes som væske på flater som er enda kaldere enn luften. Dette skjer også når forholdsvis varm vanndamp som stiger opp fra bakken, kommer i kontakt med kjøligere luft. Bibelen forteller følgende om forholdene på jorden i tidligere tider, før det regnet på jorden: «En tåke [damp] steg stadig opp fra jorden, og den vannet hele jordens overflate.» (1Mo 2: 6; se også NW, fotn.) I tillegg dannes det dugg av fuktighet som planter avgir til luften. En plante vil fortsette å trekke opp vann som er blitt absorbert av røttene, helt til temperaturforskjellen mellom røttene og spissen av bladene er utlignet. Noen trær produserer store mengder dugg på denne måten, og man kan ofte høre at det drypper av dem om natten. Det er sannsynligvis slik det meste av morgenduggen oppstår. Job sa: «Min rot er åpen for vannmassene, og duggen vil overnatte på min gren.» – Job 29: 19.

I Israel regner det vanligvis lite eller ingenting fra midten av april til midten av oktober. Det dannes imidlertid dugg, og duggen vanner vegetasjonen i denne perioden. Boken The Geography of the Bible av D. Baly (1974, s. 45) sier: «Israelittene var godt klar over hvor verdifull duggen er, . . . for den får druene til å vokse under tørken om sommeren.» Jesaja taler om «duggskyen under innhøstningens hete», det vil si under druehøsten. (Jes 18: 4, 5) Deretter kom «høstregnet», eller «det tidlige regnet». (Joe 2: 23; Jak 5: 7) I noen områder kommer det så rikelig med dugg om natten at trær og andre planter derved får mer enn nok vann til å kompensere for det som har gått tapt ved fordampning i løpet av dagen. Nattedugg kan derfor være årsak til store avlinger på steder som ellers ville ha vært rammet av tørke og hungersnød.

Noe annet som framhever duggens betydning, er at det viser seg at planter som henger med bladene på grunn av sterk varme, kommer seg raskere hvis de får vann i form av vanndamp som kondenserer på bladene, enn hvis de blir vannet ved roten. Planter har i slike tilfeller vist seg å absorbere så mye fuktighet at de har fungert normalt dagen etter uten å ha blitt vannet ved roten. Den mengde vann planten absorberer fra duggen og senere skiller ut gjennom røttene til lagring nede i jorden, kan av og til svare til plantens egen vekt.

Under israelittenes 40-årige ørkenvandring falt den gudgitte mannaen regelmessig ned sammen med duggen og ble liggende på jorden når duggen fordampet. (2Mo 16: 13–18; 4Mo 11: 9) Ved hjelp av to tegn i forbindelse med dugg fikk Gideon bevis for at han hadde Guds støtte, før han gikk til kamp mot midjanittene. Han lot litt avklipt ull ligge natten over på treskeplassen. Den første natten la duggen seg bare på ullen, mens det var tørt på bakken. Men da han la ut ullen neste gang, skjedde det motsatte. Det sies ingenting om hvorvidt dette skjedde i tørketiden, i den perioden da man kunne vente at det dannet seg dugg. – Dom 6: 36 til 7: 1.

Brukt billedlig. Dugg blir i Bibelen satt i forbindelse med velsignelser, fruktbarhet og overflod. (1Mo 27: 28; 5Mo 33: 13, 28; Sak 8: 12) Hvis israelittene vendte om til Jehova Gud, ville de bli velsignet. Jehova sa i den forbindelse: «Jeg skal bli som duggen for Israel.» (Ho 14: 1, 5) Gjennom Mika forutsa Gud: «De som er igjen av Jakob, skal midt iblant mange folk bli som dugg fra Jehova, som øsende regnskurer på planter.» Dette var en profeti om at Jehova Gud skulle velsigne folkene ved hjelp av en rest av det åndelige Jakob (Israel). – Mi 5: 7.

Mangel på dugg eller tilbakeholdelse av dugg blir på den annen side satt i forbindelse med at man ikke har Guds gunst. (1Mo 27: 39; Hag 1: 10) Da Gud holdt tilbake dugg og regn fra Israels land på kong Akabs og profeten Elias tid, ble det hungersnød i landet. – 1Kg 17: 1; Lu 4: 25.

I Israel forsvant morgenskyene og duggen raskt når solen begynte å ta. Det lille som måtte ha funnes av kjærlig godhet i Efraim (Israel) og Juda, hadde på lignende måte forsvunnet. (Ho 6: 4) Og på grunn av overtredelser skulle Efraims (Israels) innbyggere bli ført i landflyktighet og bli «lik duggen som tidlig forsvinner». – Ho 13: 1–3, 16.

Duggdråper legger seg stille og er svært tallrike. Husjai henspilte nok på et overraskelsesangrep eller på en svært tallrik hær da han sa til Absalom: «Vi skal komme over [David] slik som duggen faller på jorden.» (2Sa 17: 12) Når det sies at Jehovas Konges «unge mannskap» er «som duggdråper», siktes det kanskje til at mannskapet er meget tallrikt. – Sl 110: 3.

Dugg er også behagelig og forfriskende. Moses’ profetiske avskjedssang omtales derfor som dugg. (5Mo 32: 2) En konges velvilje blir sammenlignet med duggens forfriskende virkning på planter. (Ord 19: 12) Enheten og kjærligheten blant Guds folk er forfriskende «som Hermons dugg som faller på Sion-fjellene». (Sl 133: 1–3) Vanndamp som steg opp fra Hermon-fjellets skoger og dets snødekte topper, kunne om natten bli ført så langt av sted med kalde luftstrømmer som kom ned over Hermon fra nord, at den kunne kondensere på Sion-fjellene flere mil lenger sør. – Sl 133: 1–3; BILDE: bd. 1, s. 332.