KESIL, II

(Kẹsil) [hebr. kesịl, «tåpe; uforstandig»].

Ordet blir brukt mange ganger i sin grunnbetydning «tåpe; uforstandig» (jf. Sl 49: 10; 92: 6; Ord 1: 22; 10: 1), men fire steder (Job 9: 9; 38: 31; Am 5: 8; Jes 13: 10 [her i flt.]) framgår det av sammenhengen at det betegner en gruppe stjerner, et stjernebilde.

Det er alminnelig enighet om at navnet betegner Orion, også kalt «Jegeren», et fremtredende stjernebilde som blant annet inneholder kjempestjernene Betelgeuse og Rigel. I den latinske oversettelsen Vulgata ble kesịl oversatt med «Orion» i Job 9: 9 og Amos 5: 8, og de fleste oversettelser har siden fulgt dette eksemplet. De gamle targumene og syriske oversettelser kaller stjernebildet «Kjempen», noe som svarer til det arabiske navnet på Orion, gabbar, eller «den sterke» (hebr. gibbọr).

Uttrykket blir brukt i Amos 5: 8 i forbindelse med at Israel blir irettesatt for ikke å ha søkt den sanne Gud, Jehova, ham som dannet stjernebildene. I Jesaja 13: 9, 10, hvor flertallsformen kesilehẹm («deres Kesil-stjernebilder») er brukt, forekommer uttrykket i en beskrivelse av «Jehovas dag», da de stolte og hovmodige tyrannene vil bli fornedret og himmellegemene ikke lenger vil la sitt lys skinne.