Hjelp dem som opplever følelsesmessig stress

 1. Hvordan kan vi etterligne vår kjærlige Far, Jehova?

JEHOVA, vår Far, er inderlig glad i oss. (Joh 3:16) Vi ønsker å etterligne hans kjærlighet. Vi prøver derfor å vise «samfølelse, broderkjærlighet og inderlig medfølelse» overfor alle, men spesielt dem som er «våre brødre og søstre i troen». (1. Pet 3:8; Gal 6:10) Når noen i vår åndelige familie møter stressende utfordringer, vil vi gjerne hjelpe dem.

 2. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

² Alle som ønsker å være en del av Jehovas familie, kommer til å oppleve situasjoner som er følelsesmessig stressende. (Mark 10:29, 30) Etter hvert som enden for denne verdensordningen nærmer seg, kommer prøvelsene sannsynligvis til å bli flere. Hvordan kan vi hjelpe hverandre? Vi skal nå se på hva vi kan lære av de bibelske beretningene om Lot, Job og Noomi. Vi skal også drøfte noen utfordringer som våre brødre og søstre har i dag, og se hvordan vi kan hjelpe dem til å takle problemer.

 3. Hvilken dårlig avgjørelse tok Lot, og hva førte det til, slik det framgår av 2. Peter 2:7, 8?

³ Lot tok en dårlig avgjørelse da han valgte å bo blant de ekstremt umoralske menneskene i Sodoma. (Les 2. Peter 2:7, 8.) Området kunne by på mange materielle fordeler, men Lot betalte en høy pris for å flytte til Sodoma. (1. Mos 13:8–13; 14:12) Kona hans ble tydeligvis så knyttet til byen eller til noen av dem som bodde der, at hun ble ulydig mot Jehova. Hun mistet livet da Gud fikk det til å regne ild og svovel over området. Og tenk på de to døtrene til Lot. De var forlovet med menn som døde i Sodoma. Lot mistet hjemmet sitt, det han eide, og, mest smertefullt av alt, sin kone. (1. Mos 19:12–14, 17, 26) Mistet Jehova tålmodigheten med Lot i denne vanskelige perioden? Nei.

 4. Hvordan viste Jehova at han var tålmodig med Lot? (Se forsidebildet.)

⁴ Selv om Lot valgte å bo i Sodoma, viste Jehova ham omsorg ved å sende to engler for å redde ham og familien hans. Men i stedet for straks å følge englenes instruks om å skynde seg ut av Sodoma ‘fortsatte han å drøye’. Englene måtte gripe ham i hånden og hjelpe ham og familien hans å flykte fra byen. (1. Mos 19:15, 16) Så ga englene ham beskjed om å flykte til fjellområdet. Men i stedet for å gjøre som Jehova sa, ba Lot om å få dra til en by som lå i nærheten. (1. Mos 19: 17–20) Jehova hørte tålmodig på Lot og lot ham få dra til den byen. Senere ble Lot redd for å bo der og flyttet til fjellområdet, nettopp det området som Jehova hadde gitt ham beskjed om å dra til i første omgang. (1. Mos 19:30) Jehova var virkelig tålmodig med Lot! Hvordan kan vi etterligne ham?

5, 6. Hvordan kan vi følge 1. Tessaloniker 5:14 og på den måten etterligne Gud?

⁵ Det kan være at en person i vår åndelige familie i likhet med Lot tar dårlige avgjørelser og får alvorlige problemer som følge av det. Hvordan reagerer vi hvis det skulle skje? Kanskje det ville være fristende å påpeke at han høster det han har sådd, noe som riktignok ville være sant. (Gal 6:7) Men vi kan gjøre noe som er bedre. Vi kan etterligne den måten Jehova hjalp Lot på. Hvordan?

⁶ Jehova sendte englene til Lot ikke bare for å advare ham, men også for å hjelpe ham til å slippe unna den katastrofen som ventet Sodoma. Det kan være at vi på lignende måte trenger å advare vår bror hvis vi ser at han gjør noe som kommer til å føre til problemer. Men det kan også være at vi kan hjelpe ham. Hvis han er sen med å følge de bibelske rådene han får, må vi være tålmodige. Vi må være som de to englene. I stedet for å gi opp og trekke oss unna vår bror bør vi se etter konkrete måter å hjelpe ham på. (1. Joh 3:18) Det kan være behov for at vi tilbyr oss å holde ham i hånden, billedlig talt, og hjelper ham å følge de gode rådene han får. – Les 1. Tessaloniker 5:14.

 7. Hvordan kan vi etterligne den måten Jehova betraktet Lot på?

⁷ Jehova kunne ha fokusert på Lots ufullkommenheter. Men det gjorde han ikke. Senere inspirerte han apostelen Peter til å omtale Lot som en rettferdig mann. Vi kan virkelig være glade for at Jehova overser feilene våre! (Sal 130:3) Kan vi etterligne den måten Jehova betraktet Lot på? Hvis vi fokuserer på de gode egenskapene til våre brødre og søstre, vil vi være mer tålmodige med dem. Og det igjen vil øke sannsynligheten for at de tar imot den hjelpen vi tilbyr.

 8. Hva vil hjelpe oss til å vise medfølelse?

⁸ Job var også en som opplevde store vanskeligheter. Men årsaken var ikke at han hadde tatt en dårlig avgjørelse, slik det var i Lots tilfelle. Likevel mistet Job det han eide, sin posisjon i samfunnet og helsen. Og noe som var enda verre, var at han og kona mistet alle barna sine. I tillegg kom tre falske venner med beskyldninger mot ham. Hva var en av grunnene til at Jobs tre falske venner ikke hadde medfølelse med ham? De så bare hvordan situasjonen hans virket utad. Det gjorde at de raskt trakk uriktige konklusjoner og dømte Job strengt. Hvordan kan vi unngå å gjøre en lignende feil? Det kan vi ved å innse at det bare er Jehova som kjenner alle fakta om en persons situasjon, ved å høre nøye på hva personen sier, og også ved å prøve å føle den smerten han eller hun føler. Det er bare da vi vil være i stand til å vise vår bror eller søster ekte empati.

 9. Hva vil medfølelse få oss til å la være å gjøre, og hvorfor?

⁹ Medfølelse vil få oss til å la være å spre skadelig sladder om de problemene andre har. En som sprer sladder, bygger ikke opp menigheten, han bryter den ned. (Ordsp 20:19; Rom 14:19) Han viser ikke godhet, men er tankeløs, og det han sier, kan skade en som allerede har det vondt. (Ordsp 12:18; Ef 4:31, 32) Så mye bedre det er om vi ser etter en persons gode egenskaper og tenker på hvordan vi kan hjelpe ham eller henne til å takle prøvelser!

10. Hva lærer vi av det som står i Job 6:2, 3?

¹⁰ Les Job 6:2, 3. Noen ganger kom Job med tankeløse ord. Men senere angret han på det han hadde sagt. (Job 42:6) I likhet med Job kan også en i vår tid som opplever følelsesmessig stress, kanskje komme til å si noe tankeløst som han senere angrer på. Hvordan bør vi reagere? I stedet for å være kritiske bør vi være medfølende. Husk at da Jehova skapte menneskene, var det ikke meningen at noen skulle ha de problemene og påkjenningene som mange har i dag. Så det er forståelig hvis en trofast tjener for Jehova sier noe tankeløst når han opplever følelsesmessig stress. Selv om han skulle si ting som ikke er riktige, om Jehova eller om oss, bør vi ikke raskt bli sinte på ham eller dømme ham for det han har sagt. – Ordsp 19:11.

11. Hvordan kan de eldste etterligne Elihu når de gir råd?

¹¹ Det hender at en som har et stressende problem, trenger å få råd eller nyttig korrigering. (Gal 6:1) Hvordan kan de eldste møte denne utfordringen? De bør etterligne Elihu, som lyttet til Job med stor empati. (Job 33:6, 7) Det var først etter at Elihu hadde forstått hvordan Job tenkte, at han kom med rådene sine. Eldste som følger Elihus eksempel, vil lytte oppmerksomt og prøve å forstå den situasjonen personen er i. Når de så kommer med råd, er det mer sannsynlig at de når hjertet til den de snakker med.

12. Hvordan virket det på Noomi at hun mistet mannen sin og de to sønnene sine?

¹² Noomi var en lojal kvinne som elsket Jehova. Men etter at hun hadde mistet mannen sin og de to sønnene sine, ville hun forandre navnet sitt fra Noomi til Mara, som betyr «bitter». (Rut 1:3, 5, 20, 21) Svigerdatteren Rut sto ved hennes side gjennom prøvelsene hennes. I tillegg til å gi Noomi praktisk hjelp snakket hun trøstende til henne. Med enkle, oppriktige ord ga hun uttrykk for at hun var glad i Noomi og støttet henne. – Rut 1:16, 17.

13. Hvorfor trenger de som har mistet en ektefelle i døden, vår støtte?

¹³ Når en bror eller søster i vår åndelige familie mister en ektefelle i døden, trenger han eller hun vår støtte. Et ektepar kan sammenlignes med to trær som har vokst ved siden av hverandre. I årenes løp har røttene flettet seg sammen. Hvis det ene treet velter og dør, kan det gå hardt ut over det andre treet. På lignende måte kan det at en ektefelle dør, være et hardt slag for den som er igjen, og som kan ha mange intense følelser i lang tid. Paula,b som opplevde at mannen hennes døde brått, sier: «Livet mitt ble snudd opp ned, og jeg følte meg maktesløs. Jeg mistet min beste venn. Jeg snakket med mannen min om alt. Han gledet seg med meg når ting gikk bra, og støttet meg når ting var vanskelige. Han ga meg en skulder å gråte på. Det føltes som om jeg hadde blitt delt i to.»

14, 15. Hvordan kan vi trøste en som har mistet ektefellen sin i døden?

¹⁴ Hvordan kan vi trøste en som har mistet ektefellen sin i døden? Et viktig første skritt er å snakke med ham eller henne, selv om vi skulle synes det er vanskelig, og er usikre på hva vi skal si. Paula sier: «Jeg har forståelse for at folk føler seg ukomfortable når noen har dødd. De er redd for å si noe feil. Men noe som er verre enn å høre noe som kommer feil ut, er å ikke høre noe i det hele tatt.» En som sørger, venter sannsynligvis ikke at vi skal si noe dypsindig. Paula sier: «Jeg satte pris på det når venner rett og slett sa: ‘Så leit at du har mistet mannen din.’»

¹⁵ William, som mistet kona si for noen år siden, forteller: «Jeg synes det er hyggelig når andre forteller om ting de husker om kona mi, for det viser at hun var elsket og respektert. Denne formen for støtte er til enormt stor hjelp for meg. Den gjør meg veldig godt, for kona mi betydde så mye for meg og var en stor del av livet mitt.» Bianca, som er enke, sier: «Jeg synes det er trøstende når andre ber sammen med meg og deler et skriftsted eller to med meg. Det er til hjelp for meg at de snakker om mannen min, og at de hører på meg når jeg snakker om ham.»

16. (a) Hva bør vi gi en som har mistet en av sine kjære i døden? (b) Hvilket ansvar har vi, ifølge Jakob 1:27?

¹⁶ Akkurat som Rut fortsatte å stå ved enken Noomis side, bør vi gi dem som har mistet en av sine kjære i døden, støtte over tid. Paula, som er nevnt tidligere, sier: «Rett etter at mannen min døde, fikk jeg mye støtte. Etter hvert som tiden gikk, virket det som om folks liv vendte tilbake til det normale. Men livet mitt hadde forandret seg totalt. Det er til stor hjelp når andre forstår at en som sørger, trenger støtte i månedene – og til og med årene – etter dødsfallet.» Det er selvfølgelig ingen som er like. Noen ser ut til å tilpasse seg sin nye situasjon relativt raskt. Men for andre er alle de tingene de gjør som de før gjorde sammen med den de mistet, en vond påminnelse om at personen er borte. Måten å sørge på varierer fra person til person. La oss huske at Jehova gir oss den ære og det ansvar å vise omsorg for dem som har mistet ektefellen sin i døden. – Les Jakob 1:27.

17. Hvorfor har de som har blitt forlatt av ektefellen sin, behov for vår støtte?

¹⁷ Andre opplever følelsesmessig stress og smerte fordi ektefellen deres har gått fra dem. Joyce sier om hvordan hun følte det etter at mannen hennes forlot henne til fordel for en annen kvinne: «Skilsmissen føltes nesten vondere enn om mannen min hadde dødd. Hvis han hadde dødd i en ulykke eller av sykdom, ville det ikke ha vært noe han hadde valgt selv. Men mannen min valgte å forlate meg. Jeg følte meg ydmyket og lite verdt.»

18. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem som ikke lenger har en ektefelle?

¹⁸ Når vi gjør godt, selv om det bare er i det små, mot dem som ikke lenger har en ektefelle, viser vi dem at vi er glad i dem. Nå mer enn noen gang trenger de gode venner. (Ordsp 17:17) Hvordan kan du vise at du er en god venn? Du kan invitere dem hjem til et enkelt måltid. Og du kan kanskje foreslå at dere går på feltet sammen eller gjør noe annet sammen. En annen mulighet er å av og til invitere dem til å bli med på familiestudiet hjemme hos deg. Hvis du gjør slike ting, vil du glede Jehova, for han er «nær dem som er dypt fortvilet», og er «enkenes beskytter». – Sal 34:18; 68:5.

19. Hva er du fast bestemt på å gjøre, med tanke på det som står i 1. Peter 3:8?

¹⁹ Snart, når Guds rike hersker over jorden, vil «alle tidligere sorger ... være glemt». Ja, «det som var før, skal ikke lenger huskes, og det skal ikke stige opp i hjertet». (Jes 65:16, 17) Vi ser virkelig fram til den tiden! La oss i mellomtiden støtte hverandre og vise ved både det vi sier, og det vi gjør, at vi er glad i alle i vår åndelige familie. – Les 1. Peter 3:8.