Job holdt ut — det kan vi også gjøre!
«Se, vi priser dem lykkelige som har holdt ut.» — JAKOB 5: 11.
1. Hva sa en eldre kristen om de prøvelsene han gjennomgikk?
’DJEVELEN er ute etter meg! Jeg føler meg akkurat som Job!’ Med disse ordene fortalte A. H. Macmillan hvordan han følte det, til en nær venn av seg ved Jehovas vitners hovedkontor. Bror Macmillan fullførte sitt jordiske livsløp i en alder av 89 år den 26. august 1966. Han visste at anerkjennelsen for den trofaste tjeneste som de salvede kristne utfører, «følger med dem». (Åpenbaringen 14: 13) Ja, de salvede kristne fortsetter uavbrutt i Jehovas tjeneste ved å bli oppreist til udødelig liv i himmelen. Bror Macmillans venner gledet seg over at han fikk denne belønningen. Men i de siste årene av sitt liv på jorden ble han rammet av forskjellige prøvelser, deriblant helseproblemer, som gjorde det helt klart for ham at Satan var oppsatt på å få ham til å bryte sin ulastelighet overfor Gud.
2, 3. Hvem var Job?
2 Da bror Macmillan sa at han følte seg akkurat som Job, siktet han til en mann som hadde utholdt store trosprøver. Job bodde «i landet Us», trolig i det nordlige Arabia. Han var en etterkommer av Noahs sønn Sem og en tilbeder av Jehova. Det ser ut til at Jobs prøvelser kom en gang mellom Josefs død og den tiden da Moses levde et rettskaffent liv. I løpet av den perioden var det ingen på jorden som var så gudhengiven som Job. Jehova betraktet Job som en hederlig, rettskaffen og gudfryktig mann. — Job 1: 1, 8.
3 Som «den mektigste mannen i landet der øst» hadde Job mange tjenere, og buskapen talte 11 500 dyr. Men det var åndelige rikdommer som var spesielt verdifulle for ham. Job lærte trolig sine sju sønner og sine tre døtre om Jehova, i likhet med gudfryktige fedre i vår tid. Selv etter at de hadde flyttet hjemmefra, fungerte han som familiens prest ved å frambære ofre for dem, i tilfelle de hadde syndet. — Job 1: 2—5.
4. a) Hvorfor bør kristne som blir forfulgt, tenke over det Job gjennomgikk? b) Hvilke spørsmål skal vi se på angående Job?
4 Kristne som blir forfulgt, gjør vel i å tenke over det Job gjennomgikk, for det kan gi dem styrke til tålmodig å holde ut. Disippelen Jakob skrev: «Se, vi priser dem lykkelige som har holdt ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Jehova lot det ende, at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» (Jakob 5: 11) I likhet med Job trenger Jesu salvede etterfølgere og ’den store skare’ i vår tid utholdenhet for å klare de trosprøvene de møter. (Åpenbaringen 7: 1—9) Hva slags prøvelser var det så Job måtte utholde? Hvorfor kom disse prøvelsene? Og hvordan kan vi ha nytte av å lære om det han gjennomgikk?
Et viktig stridsspørsmål
5. Hva var det som fant sted i himmelen, som Job ikke visste noe om?
5 Noe Job ikke visste, var at et stort stridsspørsmål var i ferd med å bli reist i himmelen. En dag hendte det at «Guds sønner kom og trådte fram for [Jehova]». (Job 1: 6) Guds enbårne Sønn, Ordet, var der. (Johannes 1: 1—3) Det var også de rettferdige englene og de ulydige englesønnene. (1. Mosebok 6: 1—3) Satan var der, for han skulle ikke bli kastet ut av himmelen før etter at Riket var blitt opprettet i 1914. (Åpenbaringen 12: 1—12) Nå, på Jobs tid, skulle Satan reise et viktig stridsspørsmål. Han skulle reise tvil med hensyn til hvorvidt det overherredømme Jehova utøvde over alle sine skapninger, var rettmessig.
6. Hva prøvde Satan å gjøre, og hva insinuerte han angående Jehova?
6 «Hvor kommer du fra?» spurte Jehova. Satan svarte: «Jeg har streifet omkring på jorden.» (Job 1: 7) Han hadde lett etter noen å sluke. (1. Peter 5: 8, 9) Ved å få personer som tjente Jehova, til å bryte sin ulastelighet, ville Satan prøve å bevise at ingen ville være fullstendig lydige mot Jehova av kjærlighet. Jehova avfeide ikke stridsspørsmålet, men spurte Satan: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.» (Job 1: 8) Job oppfylte Guds krav, som tok hans ufullkommenheter i betraktning. (Salme 103: 10—14) Men Satan svarte: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet.» (Job 1: 9, 10) Djevelen insinuerte at det ikke finnes noen som elsker og tilber Jehova for det han er, men at Jehova bestikker skapninger for at de skal tjene ham. Satan påstod at Job tjente Gud av egeninteresse, ikke av kjærlighet.
Satan angriper!
7. På hvilken måte utfordret Djevelen Jehova, og hvordan reagerte Jehova?
7 «Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet,» sa Satan. Hvordan skulle Gud reagere på en slik fornærmende utfordring? Han sa: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» Djevelen hadde sagt at alt det Job eide, var velsignet og vernet om og stadig økte i omfang. Gud tillot nå at Job led, men kroppen hans skulle ikke røres. Oppsatt på å føre ulykke over Job forlot Satan forsamlingen. — Job 1: 11, 12.
8. a) Hvilke materielle tap led Job? b) Hva var sannheten om «Guds ild»?
8 Snart begynte Satans angrep. En av Jobs tjenere kom med denne dårlige nyheten: «Best som oksene gikk for plogen, og eselhoppene beitet like ved, kom noen sabeere og tok dem, og guttene hogg de ned med sverd.» (Job 1: 13—15) Jehova hadde sluttet å verne om det som hørte Job til. Nesten umiddelbart gjorde Djevelen bruk av sin makt, for en annen tjener kom og meldte: «Guds ild fór ned fra himmelen, traff både sauene og guttene og brente dem opp.» (Job 1: 16) Så djevelsk det var å få det til å se ut som det var Gud som stod bak en slik ulykke som til og med rammet hans egen tjener! Ettersom lyn kommer fra himmelen, kunne det ha vært lett å klandre Jehova, men i virkeligheten var det demonisk hold ilden kom fra.
9. Hva hadde økonomisk ruin å si for Jobs forhold til Gud?
9 Satan fortsatte sitt angrep, og en annen tjener kom og meldte at kaldeerne hadde tatt Jobs kameler og drept alle guttene bortsett fra ham. (Job 1: 17) Selv om dette var ensbetydende med økonomisk ruin for Job, ødela ikke det hans forhold til Gud. Ville du kunne utholde et stort materielt tap uten å bryte din ulastelighet overfor Jehova?
En enda større tragedie
10, 11. a) Hva skjedde med de ti barna til Job? b) Hvordan så Job på Jehova etter at han hadde mistet barna på en så tragisk måte?
10 Djevelen hadde ikke gjort seg ferdig med Job. Enda en tjener kom og meldte: «Sønnene og døtrene dine satt og spiste og drakk hjemme hos den eldste broren. Da kom det med ett en sterk storm borte fra ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge og drepte dem. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne si fra til deg.» (Job 1: 18, 19) Det var ikke Gud som stod bak de ødeleggelsene som denne stormen forårsaket. Det var Djevelen, som hadde rammet Job der han var spesielt sårbar.
11 Job sørget dypt. Han «flerret kappen sin og klipte av seg håret. Han kastet seg ned [og] bøyde seg med ansiktet mot jorden». Men hør hva han sa: «[Jehova] gav, og [Jehova] tok, [Jehovas] navn være lovet!» Beretningen sier videre: «Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud.» (Job 1: 20—22) Satan led nederlag enda en gang. Hva om vi også skulle miste noen vi er glad i? Som Guds tjenere har vi uselvisk hengivenhet for ham og tillit til ham. Det kan gjøre det mulig for oss å holde ut og bevare vår ulastelighet, akkurat som Job gjorde. De salvede kristne og deres medarbeidere som har et jordisk håp, kan så avgjort finne trøst og styrke i denne beretningen om Jobs utholdenhet.
Stridsspørsmålet blir enda hetere
12, 13. Hva forlangte Satan en annen gang det var et møte i himmelen, og hvordan reagerte Gud?
12 Jehova innkalte snart til et nytt møte i sin himmelske bolig. Job var blitt en barnløs, fattig mann som tilsynelatende var blitt rammet av ulykke fra Gud, men han var fortsatt like ulastelig. Satan ville selvfølgelig ikke innrømme at han hadde tatt feil i det han hadde beskyldt Gud og Job for. Nå skulle «Guds sønner» få høre argumentet og motargumentet idet Jehova manøvrerte Djevelen slik at stridsspørsmålet ble brakt til et oppgjør.
13 Jehova krevde Satan til regnskap ved å spørre: «Hvor kommer du fra?» Hva var svaret? «Jeg har streifet omkring på jorden.» Jehova henledet igjen oppmerksomheten på sin hederlige, rettskafne og gudfryktige tjener Job, som fremdeles bevarte sin ulastelighet. Djevelen svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» Gud sa: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!» (Job 2: 2—6) Satan mente at Jehova ennå ikke hadde fjernet alle beskyttende barrierer, og forlangte å få røre ved Jobs ben og kjøtt. Han fikk ikke lov til å drepe Job; men Satan visste at en fysisk sykdom ville volde Job smerter og få det til å se ut som om Gud straffet ham for noen skjulte synder han hadde begått.
14. Hva slo Satan Job med, og hvorfor kunne ikke noe menneske gi lindring?
14 Da Satan forlot forsamlingen, satte han i gang, med djevelsk fryd. Han slo Job med «vonde byller fra hode til hæl». For noen lidelser Job måtte utholde der han satt i asken og skrapte seg med et potteskår! (Job 2: 7, 8) Ingen menneskelig lege kunne lindre den smertefulle, motbydelige og ydmykende sykdommen, for det var Satan som stod bak den. Det var bare Jehova som kunne helbrede Job. Hvis du er en tjener for Jehova som lider vondt, så glem ikke at Jehova kan hjelpe deg til å holde ut og kan gi deg liv i en ny verden, som er helt fri for sykdom. — Salme 41: 2—4; Jesaja 33: 24.
15. Hva sa Jobs kone at han skulle gjøre, og hvordan reagerte han?
15 Til slutt sa Jobs kone: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!» Det kan være at hun sarkastisk sa at Job var gudfryktig, for å få ham til å spotte Gud. Men han svarte: «Du taler som en ufornuftig kvinne. Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» Ikke engang dette påfunnet fra Satans side hadde den ønskede virkning, for vi leser: «Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job med sin munn.» (Job 2: 9, 10) Sett at noen i familien vår som motarbeider oss, sier at vi sliter oss ut i vår gudsdyrkelse, og at det er dumt av oss; de sier at vi heller bør fornekte Jehova Gud. I likhet med Job kan vi utholde en slik prøve, for vi elsker Jehova og ønsker å lovprise hans hellige navn. — Salme 145: 1, 2; Hebreerne 13: 15.
Tre arrogante hyklere
16. Hvem var det som kom for liksom å trøste Job, men hvordan manipulerte Satan dem?
16 Tre såkalte venner av Job kom for å «trøste» ham, men det viste seg at også dette hørte med til Satans opplegg. Den ene av disse «vennene» var temanitten Elifas, som trolig var en etterkommer av Abraham gjennom Esau. Ettersom det var Elifas som snakket først, var antagelig han den eldste. Den andre som kom, var sjuhitten Bildad, en etterkommer av Sjuah, som var en av Abrahams sønner med Ketura. Den tredje var Sofar. Han ble kalt na’amatitten; det viser hvilken slekt han tilhørte, eller hvor han bodde, kanskje i det nordvestlige Arabia. (Job 2: 11, NW; 1. Mosebok 25: 1, 2; 36: 4, 11) I likhet med dem som prøver å få Jehovas vitner til å fornekte Gud i dag, ble disse tre manipulert av Satan i et forsøk på å få Job til å erklære seg skyldig i det han med urette ble anklaget for, og til å bryte sin ulastelighet.
17. Hva gjorde de tre som kom, og hva gjorde de ikke?
17 De tre gjorde et stort nummer av å vise medfølelse ved å gråte, flerre kappene sine og kaste støv over hodet på seg. Men så satt de hos Job i sju dager og sju netter uten å si et eneste trøstende ord! (Job 2: 12, 13; Lukas 18: 10—14) Disse tre arrogante hyklerne var så blottet for åndelighet at de ikke hadde noe trøstende å si om Jehova og hans løfter. De trakk uriktige konklusjoner og var klar til å bruke dem mot Job så snart de hadde gjort seg ferdig med formalitetene, den offentlige sørgingen. Interessant nok kom den unge mannen Elihu og satte seg innenfor hørevidde før den sju dager lange tausheten ble brutt.
18. Hvorfor ville Job helst dø?
18 Til slutt brøt Job stillheten. De tre besøkende hadde ikke vært til noen trøst, og han forbannet den dagen han ble født. Han lurte på hvorfor hans miserable liv var blitt forlenget. Han søkte fred i døden og kunne ikke forestille seg at han noensinne skulle oppleve virkelig glede igjen før han døde, nå som han hadde mistet alle barna sine og alt han eide, og var hardt rammet av sykdom. Men Gud ville ikke tillate at det gikk så langt at Job døde. — Job 3: 1—26.
Jobs anklagere begynner å angripe ham
19. Hvilke falske anklager kom Elifas med?
19 Elifas var den første som tok ordet i de tre debattrundene som ble enda en prøve på Jobs ulastelighet. I den første talen spurte Elifas: «Hvor gikk rettskafne folk til grunne?» Han kom til at Job måtte ha gjort noe ondt, siden han ble straffet av Gud. (Job, kapitlene 4 og 5) I sin andre tale latterliggjorde han Jobs visdom og spurte: «Vet du noe som vi ikke vet?» Elifas antydet at Job prøvde å overgå Den allmektige. Han avsluttet sitt andre angrep med å framstille Job som en gudløs, bestikkelig og svikefull person. (Job, kapittel 15) I sin siste tale anklaget han Job for mange forbrytelser; han påstod med urette at Job hadde utsugd folk, latt være å gi de trengende brød og vann og undertrykt enker og foreldreløse. — Job, kapittel 22.
20. Hva slags angrep kom Bildad med?
20 Bildad snakket som nummer to i hver av debattens tre runder. Han holdt seg stort sett til samme tema som Elifas. Bildads taler var kortere, men mer bitende. Han beskyldte til og med Jobs barn for å ha handlet urett og mente at de derfor fortjente å dø. Han brukte følgende illustrasjon, som han anvendte på en gal måte: Akkurat som siv og starrgress tørker bort og dør uten vann, «slik går det med alle som glemmer Gud». Det er sant nok, men det passet ikke på Job. (Job, kapittel 8) Bildad klassifiserte Jobs lidelser som slike som kommer over de gudløse. (Job, kapittel 18) I sin korte tredje tale hevdet Bildad at mennesket er ’et kryp’ og «en mark» og derfor er urent i Guds øyne. — Job, kapittel 25.
21. Hva anklaget Sofar Job for?
21 Sofar var den tredje som deltok i debatten. Han argumenterte på omtrent samme måte som Elifas og Bildad. Sofar anklaget Job for å være ond og formante ham til å slutte med sine syndige gjerninger. (Job, kapitlene 11 og 20) Etter to runder sa ikke Sofar noe mer. Han hadde ikke noe å tilføye i den tredje runden. Men hele tiden tok Job modig til motmæle mot sine anklagere. En gang sa han for eksempel: «Plagsomme trøstere er dere alle. Blir det aldri slutt på tomme ord?» — Job 16: 2, 3.
Vi kan holde ut
22, 23. a) Hvordan kan Djevelen som i Jobs tilfelle også prøve å få oss til å bryte vår ulastelighet overfor Jehova Gud? b) Hvilket spørsmål kan vi stille angående Jobs innstilling, selv om han holdt ut forskjellige prøvelser?
22 Det kan være at vi også, i likhet med Job, møter mer enn én prøvelse om gangen, og det kan være at Satan bruker motløshet eller noe annet i et forsøk på å få oss til å bryte vår ulastelighet. Kanskje han prøver å få oss til å vende oss mot Jehova hvis vi har økonomiske problemer. Hvis en av våre nærmeste dør eller vi får dårlig helse, kan det være at Satan prøver å få oss til å legge skylden på Gud. Kanskje det til og med er noen som kommer med falske anklager mot oss, akkurat som Jobs «venner» gjorde mot ham. Som bror Macmillan nevnte, kan det være at Satan ’er ute etter oss’. Men vi kan holde ut.
23 Som vi har sett så langt, klarte Job å holde ut de forskjellige prøvelsene han møtte. Men var det bare så vidt han klarte det? Var han i virkeligheten helt nedbrutt? La oss se om Job hadde mistet alt håp.
Hva svarer du?
◻ Hvilket viktig stridsspørsmål reiste Satan på Jobs tid?
◻ På hvilke måter ble Job prøvd til det ytterste?
◻ Hva anklaget Jobs tre «venner» ham for?
◻ Hvordan forsøker kanskje Satan å få oss til å bli troløse mot Jehova, slik han forsøkte i Jobs tilfelle?
[Bilde på side 10]
A. H. Macmillan