Et nytt liv for våre forfedre

LÆRER Guds Ord, Bibelen, at vi alle lever videre i en åndeverden når vi dør? Nei, det gjør den ikke. Bibelen holder fram et fantastisk håp om et liv etter døden, men ikke på den måten mange tror.

Tenk over hva Bibelen sier om vår første forfader, Adam. Jehova skapte ham «av jord fra marken». (1. Mosebok 2: 7) Adam hadde muligheten til å få leve evig i lykke på jorden. (1. Mosebok 2: 16, 17) Han gjorde imidlertid opprør mot sin kjærlige Skaper, og konsekvensen av det var døden.

Hvor kom Adam da han døde? Gud sa til ham: «Du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» — 1. Mosebok 3: 19.

Hvor var Adam før Jehova skapte ham av jord? Ingen steder. Han eksisterte ikke. Så da Jehova sa at Adam skulle ’vende tilbake til jorden’, kan han bare ha ment at Adam igjen skulle bli livløs, akkurat som jord. Adam ’krysset’ ikke noen grense for å bli stamfar til en verden av forfedrenes ånder. Han fikk verken et liv i lykksalighet i himmelen eller et evig liv i lidelse på et pinested. Han opplevde bare overgangen fra liv til livløshet, fra eksistens til ikke-eksistens.

Hva med resten av menneskeheten? Slutter Adams etterkommere også å eksistere når de dør? Bibelen svarer: «Alle [både mennesker og dyr] går til det samme sted. Alle er kommet av jord og skal bli til jord igjen.» — Forkynneren 3: 19, 20.

De dødes tilstand

Ja, de døde er livløse; de kan ikke høre, se, snakke eller tenke. Bibelen sier for eksempel: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. . . . Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden.» Bibelen sier også: «I dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 6, 10.

Ifølge Guds Ord er derfor de levende klar over at de skal dø. Men når døden så inntreffer, er de ikke lenger klar over noe som helst. De står ikke ved siden av sitt eget legeme og ser på hva som skjer med det. I en tilstand av ikke-eksistens er det verken velbehag eller smerte, verken glede eller sorg. De døde har ikke noe begrep om tid. De er i en tilstand som er mer ubevisst enn selv den dypeste søvn.

Job, som var en Guds tjener i gammel tid, visste at folk ikke fortsetter å leve etter døden. Han forstod også at det ikke ville være noe håp om å få liv igjen, hvis ikke Gud grep inn. Job sa: «Når mannen dør, er det ute med ham; går mennesket bort, hvor finnes det da? Slik ligger mannen og står ikke opp.» (Job 14: 10, 12) Job ventet så visst ikke å komme til sine forfedre i en åndeverden når han døde.

Oppstandelseshåpet

Siden de levende slutter å eksistere når de dør, er det sentrale spørsmålet det Job stilte da han videre sa: ’Kunne en som er død, få liv igjen?’ Job kom selv med svaret: «Da ville jeg holde ut i striden [tiden i graven] helt til min avløsning kom. Da skulle du [Jehova] rope og få svar, du ville lengte etter din skapning.» — Job 14: 14, 15.

Selv om Job skulle gå over i en tilstand av ikke-eksistens, ville Gud med andre ord ikke glemme ham. Job hadde tro på at den tid ville komme da Jehova Gud skulle «rope» og la ham komme tilbake til livet gjennom en oppstandelse.

Jesus Kristus, Guds Sønn, viste at Jobs håp om en oppstandelse var realistisk. Jesus beviste at de døde kan bli oppreist. Hvordan det? Jo, ved at han selv oppreiste mennesker! Han oppreiste ikke Job, men mens han var på jorden, oppreiste han sønnen til en enke i byen Nain. Jesus oppreiste også den tolv år gamle datteren til en mann som het Jairus, og han oppreiste sin venn Lasarus, som hadde vært død i fire dager. — Lukas 7: 11—15; 8: 41, 42, 49—56; Johannes 11: 38—44.

I tillegg til å utføre disse miraklene snakket Jesus også om en stor oppstandelse i framtiden. Han sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Senere uttrykte også apostelen Paulus, som Jehova brukte til å oppreise en ung mann, tro på en framtidig oppstandelse. Han sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» — Apostlenes gjerninger 20: 7—12; 24: 15.

Disse bibelske henvisningene til en framtidig oppstandelse sikter ikke til et fortsatt liv i åndeverdenen. De sikter til den tid da millioner av døde vil stå opp til liv i sine kjødelige legemer her på jorden. De som står opp, vil ikke være mennesker som ikke husker noe av sitt tidligere liv på jorden. De vil heller ikke bli gjenfødt som spedbarn. De vil i stedet være de samme personene som de var da de døde, og de vil ha de samme minnene og den samme personligheten som den gang. Det vil være mulig for dem å kjenne seg selv igjen, og det vil være mulig for andre å kjenne dem igjen. For en glede det vil bli når disse menneskene får se sine venner og sin familie igjen! Og hvor spennende vil det ikke bli å få treffe våre forfedre!

En oppstandelse til et liv i himmelen

Sa ikke Jesus at det var noen som skulle til himmelen? Jo, det gjorde han. Kvelden før han ble drept, sa han: «I min Fars hus er det mange boliger. . . . Jeg går bort for å berede et sted for dere. Og når jeg går bort og bereder et sted for dere, kommer jeg igjen og vil ta dere hjem til meg, for at også dere skal være der hvor jeg er.» (Johannes 14: 2, 3) Jesus snakket til sine trofaste apostler, men det han sa, betyr ikke at alle gode mennesker kommer til himmelen.

Jesus viste at de som blir oppreist til et liv i himmelen, må oppfylle andre krav enn bare det å leve et godt liv. Ett krav er det å ha nøyaktig kunnskap om Jehova og hans hensikter. (Johannes 17: 3) Andre krav går ut på å vise tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer og å adlyde Gud. (Johannes 3: 16; 1. Johannes 5: 3) Det kreves dessuten at man blir «født på ny» som en døpt kristen som er avlet av Guds hellige ånd. (Johannes 1: 12, 13; 3: 3—6) Det er også et krav å holde ut slik som Jesus gjorde, og å vise seg trofast mot Gud like til døden. — Lukas 22: 29; Åpenbaringen 2: 10.

Det er en grunn til disse høye kravene. De som blir oppreist til et liv i himmelen, har et viktig arbeid å utføre. Jehova visste at menneskelige regjeringer aldri kunne klare å ta hånd om forholdene på jorden på en god måte. Han ordnet derfor med at en himmelsk regjering, eller et rike, skulle herske over menneskeheten. (Matteus 6: 9, 10) Jesus skulle være kongen i dette riket. (Daniel 7: 13, 14) Forskjellige mennesker som var utvalgt fra jorden og oppreist til liv i himmelen, skulle herske sammen med ham. Bibelen forutsa at disse som var oppreist, skulle bli «til et kongerike og til prester for vår Gud, og de [skulle] herske som konger over jorden». — Åpenbaringen 5: 10.

Var det mange som ville oppfylle kravene til dem som skulle få en himmelsk oppstandelse? Nei. De fleste av dem som sover i døden, er ikke kvalifisert, men det skyldes i mange tilfeller faktorer de selv ikke har vært herre over. Mange hadde liten eller ingen mulighet til å lære sannheten om Jehova og hans hensikter å kjenne. De levde og døde uten å få kjennskap til Jesus Kristus eller Guds rike.

Jesus omtalte dem som kommer til himmelen, som en ’liten hjord’. (Lukas 12: 32) Det ble senere åpenbart at tallet på dem som «er blitt kjøpt fra jorden» for å herske med Kristus i himmelen, er 144 000. (Åpenbaringen 14: 1—3; 20: 6) Selv om 144 000 er et antall som er stort nok til å fylle de «mange boliger» Jesus snakket om, er det lite i forhold til alle de milliarder av mennesker som nedstammer fra Adam. — Johannes 14: 2.

Begivenheter før den jordiske oppstandelse

La oss repetere det vi har sett på til nå. Ifølge Bibelen er de som dør, i en fullstendig livløs tilstand inntil de blir oppreist av Jehova Gud. Noen får en oppstandelse til liv i himmelen, hvor de skal herske sammen med Jesus Kristus i Guds rikes regjering. De fleste vil få en oppstandelse til liv på jorden og bli Guds rikes undersåtter.

Det er delvis ved hjelp av denne jordiske oppstandelsen at Jehova vil oppfylle sin hensikt med jorden. Jehova skapte den «slik at folk kunne bo der». (Jesaja 45: 18) Den skulle være menneskehetens permanente hjem. Derfor sang salmisten: «Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden gav han til menneskene.» — Salme 115: 16.

Det må finne sted store forandringer før oppstandelsen til liv på jorden begynner. Du vil sannsynligvis være enig i at det ikke var Guds hensikt at det skulle være krig, forurensning, kriminalitet og vold på jorden. Disse problemene skyldes mennesker som ikke har respekt for Gud og hans rettferdige lover. Derfor vil Guds rike «ødelegge dem som ødelegger jorden» — et viktig skritt i retning av å gjennomføre Guds vilje på jorden. (Åpenbaringen 11: 18) Guds rike vil ødelegge alle de onde og la de rettferdige få leve på jorden i all evighet. — Salme 37: 9, 29, NW.

Et paradis på jorden

De som blir oppreist til liv på en renset jord, vil være milde og omtenksomme mennesker som gjør det som er rett. (Jevnfør Matteus 5: 5.) De vil leve trygt og lykkelig under Guds rikes kjærlige tilsyn. Bibelen kommer med denne forhåndsbeskrivelsen av de forholdene det da vil være: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — Åpenbaringen 21: 4.

Ja, jorden vil bli forvandlet til et paradis. (Lukas 23: 43) Tenk over hva det vil innebære! Det vil ikke lenger finnes sykehus og pleiehjem. De som nå er plaget av alderdommens svakheter, vil bli sterke og friske igjen. (Job 33: 25; Jesaja 35: 5, 6) Det vil ikke lenger finnes begravelsesbyråer, kirkegårder og gravsteiner. Jehova vil «oppsluke døden for evig» ved hjelp av sitt rike. (Jesaja 25: 8) Slike velsignelser vil avgjort bety at vi og våre forfedre får et nytt liv.

[Bilde på side 7]

De som blir oppreist til liv på jorden, vil bli Guds rikes undersåtter