SION

(Sịon).

Opprinnelig jebusittenes fjellborg, som senere ble kalt «Davidsbyen». (1Kg 8: 1; 1Kr 11: 5) Da David hadde inntatt Sion-fjellet, bosatte han seg der. (2Sa 5: 6, 7, 9; se DAVIDSBYEN.) Jehova henviser til det at David hersket fra Sion som Hans salvede, når han sier: «Jeg, ja jeg, har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» (Sl 2: 6) Sion-fjellet ble spesielt hellig for Jehova da David førte den hellige arken dit. (2Sa 6: 17) Betegnelsen «Sion» kom senere til å omfatte tempelområdet på Moria-fjellet (dit arken ble flyttet i Salomos regjeringstid), og uttrykket ble dessuten faktisk brukt om hele byen Jerusalem. (Jf. Jes 1: 8; 8: 18; se MØTEFJELLET.) Ettersom paktens ark var forbundet med Jehovas nærvær (2Mo 25: 22; 3Mo 16: 2), og fordi Sion var et symbol på himmelske realiteter, ble Sion også omtalt som det sted hvor Gud hadde sin bolig (Sl 9: 11; 74: 2; 76: 2; 78: 68; 132: 13, 14; 135: 21), og som det sted som det skulle komme hjelp, velsignelse og frelse fra. – Sl 14: 7; 20: 2; 50: 2; 53: 6; 134: 3.

Fordi jødene var troløse mot Jehova, tillot han at babylonerne la Sion, eller Jerusalem, øde. (Kla 2: 1, 4, 6, 8, 10, 13) Som en oppfyllelse av sine profetier lot han senere en rest av sitt angrende folk få komme tilbake til Sion, eller Jerusalem. (Jes 35: 10; 51: 3; 52: 1–8; Jer 50: 4, 5, 28; 51: 10, 24, 35) Dette gjorde det mulig at Jesus Kristus kunne ri inn i Jerusalem på en eselfole og framstille seg for Sion som konge og derved oppfylle Sakarjas profeti. (Sak 9: 9; Mt 21: 5; Joh 12: 15) Bare en rest av folket reagerte positivt, mens de religiøse lederne forkastet ham som konge og søkte å drepe ham. Dette skulle føre til ulykke for det jordiske Jerusalem, eller Sion, og til at byen ble forkastet av Gud. – Mt 21: 33–46.

Siden Jesus var blitt forkastet i det jordiske Jerusalem, kan det ikke ha vært der Jehova la sin Sønn som «en prøvd stein, det dyrebare hjørnet på en sikker grunnvoll». (Jes 28: 16; Ro 9: 32, 33; 1Pe 2: 6) Det må derimot ha vært i det Sion som ble omtalt på følgende måte overfor de kristne hebreerne: «Men dere har nærmet dere et Sions fjell og en by som tilhører den levende Gud, det himmelske Jerusalem, og myriader av engler, i allmenn forsamling, og menigheten av de førstefødte, de som er blitt innskrevet i himlene, og Gud, alles Dommer, og det åndelige liv til rettferdige som er blitt gjort fullkomne, og Jesus, mellommannen for en ny pakt.» (He 12: 22–24) Det er åpenbart på dette himmelske Sions fjell at Lammet, Kristus Jesus, står sammen med de 144 000 som er blitt kjøpt fra jorden. – Åp 14: 1–3; se JERUSALEM; NYE JERUSALEM, DET.