Bibelen – en bok med nøyaktige profetier. Del 4

Bibelen forutsa at Kristus skulle lide og dø

I denne artikkelserien på åtte deler drøfter «Våkn opp!» et helt spesielt trekk ved Bibelen – dens profetier, eller forutsigelser. Artiklene vil gi deg svar på disse spørsmålene: Er Bibelens profetier bare dyktige menneskers verk? Er det noe som gjør at vi med sikkerhet kan si at de er inspirert av Gud? Vi oppfordrer deg til å undersøke bevisene.

DA JESUS KRISTUS var her på jorden for omkring 2000 år siden, visste han at han skulle lide en grusom død for sine fienders hånd. Hvordan kunne han vite det? Han var godt kjent med de profetiene i De hebraiske skrifter, eller Det gamle testamente, som handlet om ham. En rekke av disse forutsigelsene ble skrevet av profeten Jesaja over 700 år før Jesus ble født. Hvordan kan vi vite med sikkerhet at de ble nedskrevet før begivenhetene fant sted?

I 1947 fant en beduingjeter noen bokruller som var gjemt i en hule i nærheten av Qumran, på Vestbredden, nordvest for Dødehavet. Disse og noen andre bokruller som ble funnet i huler like ved, er blitt kjent som Dødehavsrullene. De inneholder en avskrift av hele Jesajas bok.a Denne avskriften er blitt datert til det andre århundre før Jesu fødsel. Dette viser at det Jesaja skrev, var profetier. Hva forutsa han om Kristi, eller Messias’, lidelser og død?b La oss se på to av Jesajas profetier.

Kristi lidelser forutsagt

Profeti nr. 1: «Min rygg gav jeg til dem som slo.» – Jesaja 50:6.c

Oppfyllelse: I år 33 evt. ble Jesus ført fram for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus av sine jødiske fiender. Pilatus forstod at Jesus var uskyldig, og prøvde å gi ham fri. Men fordi jødene nådeløst forlangte at Jesus skulle dø, felte Pilatus «den dom at deres krav skulle bli etterkommet», og overgav ham til å bli pælfestet. (Lukas 23:13–24) Men først sørget han for at Jesus ble pisket, eller hudstrøket. (Johannes 19:1) Som Jesaja hadde forutsagt, gjorde ikke Jesus motstand, men ‘gav sin rygg til dem som slo’.

Hva historien viser:

● Historien bekrefter at romerne pleide å piske sine ofre før de henrettet dem. Halley’s Bibelhåndbok skriver at «hudstryking ble utført med en svøpe som bestod av en hel del lærremmer, forsynt med biter av bly eller skarpt metall. Offeret ble . . . slått over den nakne ryggen inntil kjøttet ble revet opp. Iblant førte det til død». Jesus overlevde imidlertid denne første harde prøven.

Kristi død forutsagt

Profeti nr. 2: «Han utøste sin sjel til døden.» (Jesaja 53:12)d I Salmene får vi denne tilleggsopplysningen: «De ondes forsamling har kringsatt meg. De har gjennomboret mine hender og mine føtter.» – Salme 22:16, fotnote.

Oppfyllelse: «Etter å ha latt Jesus piske overgav [Pilatus] ham til å bli pælfestet», står det i Markus 15:15. Denne grusomme formen for dødsstraff innebar i Jesu tilfelle at hendene og føttene ble naglet til en pæl. (Johannes 20:25) Noen timer senere utstøtte Jesus «et høyt rop og utåndet.» – Markus 15:37.

Hva historien viser:

● Verdslige beretninger forteller lite om hvordan Jesus døde, men den ansette romerske historieskriveren Tacitus, som var født omkring år 55 evt., skrev: «Opphavsmannen til dette navn [kristne] var en viss Kristus som under Tiberius’ regjering var blitt dømt til døden av prokuratoren Pontius Pilatus.»e Det Tacitus skrev, stemmer helt overens med evangelieberetningene, som også nevner keiser Tiberius, Pontius Pilatus og andre embetsmenn. – Lukas 3:1; 23:1–33; Johannes 19:1–24.

Historien bekrefter også at romerne pælfestet slaver og mennesker som de så på som foraktede forbrytere. Noen ganger bandt romerne sine ofre fast til en pæl. Andre ganger brukte de nagler. «Nagler ble drevet gjennom hender og føtter, og offeret ble hengende i store smerter, sulten og tørst», står det i Halley’s Bibelhåndbok.

Som tidligere nevnt visste Jesus lang tid i forveien at han skulle lide en grusom død. Da enden nærmet seg, kunne denne modige mannen si til sine lojale etterfølgere: «Vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene til å bli gjort narr av og bli pisket og pælfestet.» (Matteus 20:18, 19) Men noen spør: Hvorfor måtte Jesus dø? Svaret på det spørsmålet berører oss alle, og dette svaret er et godt budskap, det beste budskap vi kan få!

«Knust for våre misgjerninger»

Som ufullkomne mennesker feiler vi ofte. Det er det Bibelen kaller å synde. Synd kan sammenlignes med sand i en motor. Med tiden fører sand i motoren til at motoren blir ødelagt og slutter å virke. På lignende måte fører synden til at vi blir gamle og syke og dør. «Den lønn synden betaler, er døden», står det i Romerne 6:23. Men Kristi død gjør det mulig for oss å bli utfridd av denne tragiske tilstanden. Hvordan? I en annen profeti skrev Jesaja om Kristus at han skulle dø «for vår overtredelse» eller bli «knust for våre misgjerninger», og at det «på grunn av hans sår er . . . blitt helbredelse for oss».f – Jesaja 53:5.

Jesajas profeti får oss til å tenke på Jesu ord i Johannes 3:16: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.»

Hva må du gjøre for å få tro på Jesus? Du må lære om ham. Jesus sa i en bønn: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17:3) Denne verdifulle kunnskapen finner du i Bibelen. – 2. Timoteus 3:16.

Vi kan forstå at Jesus vil at så mange som mulig skal oppnå evig liv. Han kom derfor med denne bemerkelsesverdige forutsigelsen kort tid før sin død: «Dette gode budskap om riket [Guds regjering, som skal formidle verdien av Kristi offer] skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene.» (Matteus 24:14) Som vi skal se i de to neste artiklene i denne serien, har også den profetien vist seg å være svært nøyaktig.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 20]

ET FORBILDE PÅ KRISTI OFFERDØD

Guds lov til Israels nasjon inneholdt forskrifter som var forbilder på, eller tjente som et mønster for, det Messias senere skulle gjøre. Når en israelitt hadde syndet, eller vært ulydig mot Gud, måtte han ofre et friskt, eller lytefritt, dyr. (3. Mosebok 17:11; 22:21) Kunne offerdyrene fullt ut gjøre soning for synder? Nei. (Hebreerne 10:4) Men de kunne være – og var – et forbilde på det offer som skulle dekke over synd – det offer som skulle bli frambåret av «Guds Lam som tar bort verdens synd». (Johannes 1:29; Hebreerne 10:1, 5–10) Alle som viser tro på det symbolske Lammet, Jesus Kristus, har et dyrebart håp – håpet om evig liv. – Johannes 6:40.