DAL

Større, oftest langstrakt senkning i jordens overflate, som regel begrenset av ås- eller fjellsider. Jehova Gud tilskrives med rette æren for frambringelsen av jordens topografi, deriblant dens mange daler. (Sl 104: 8) I Bibelen blir noen daler rett og slett kalt daler (Jos 8: 11; 1Sa 13: 18), mens andre blir omtalt som «dalsletter», altså sletter i bunnen av lavtliggende områder mellom fjell og åser (5Mo 11: 11; se SLETTE). Det nevnes også «elvedaler», daler som hadde vannførende elver, i noen tilfeller året rundt, men ofte bare i regntiden. (5Mo 8: 7; se ELVEDAL.) Noen oversettelser bruker ordet «dal» i stedet for «lavslette» (1Mo 14: 3; 1Kr 12: 15), og ordet «dalen» eller «lavlandet» i stedet for «Sjefela», det kuperte lavlandet mellom filisternes kystslette og høylandet i det sentrale Palestina. – 5Mo 1: 7; 1Kg 10: 27.

Blant de mest kjente dalene som er nevnt i Bibelen, er «dalen i Moabs land foran Bet-Peor» (5Mo 3: 29; 34: 6), Saltdalen (2Sa 8: 13), Hinnoms dal (Ne 11: 30), Jiftah-El-dalen (Jos 19: 14), Sebo’im-dalen (1Sa 13: 18) og Sefata-dalen (2Kr 14: 10). Dessuten nevnes en rekke dalsletter med navn etter steder som Sinear (1Mo 11: 2), Jeriko (5Mo 34: 3), Mispe (Jos 11: 8), Libanon (Jos 12: 7), Ono (Ne 6: 2) og Megiddo (2Kr 35: 22; Sak 12: 11).

Brukt billedlig og profetisk. En mørk dal eller kløft med groper og ville dyr ville være farlig for en hjord, særlig om natten, hvis ikke en god hyrde voktet den. David, som ble truet av lignende farer, følte seg trygg i vissheten om at Jehova var hans Hyrde. Han kunne derfor si: «Selv om jeg vandrer i den dype skygges dal, frykter jeg ikke noe ondt.» – Sl 23: 1, 4.

«Utsagnet om synets dal» henspiller øyensynlig på fortidens Jerusalem. Selv om byen lå høyt, var den som en «dal» i forhold til de høyereliggende fjellene som omgav den. – Jes 22: 1, 5.

Da Jehova ryddet av veien alt som hindret hans folk i å vende tilbake fra landflyktigheten i Babylon, var det som om han ’hevet hver dal’, ’senket høyder og fjell’ og gjorde «den ulendte mark til en dalslette» for dem. (Jes 40: 4) Den jødiske rest tørstet ikke på hjemveien. Jehovas ord ved Jesaja ble oppfylt: «På nakne høyder skal jeg åpne for elver, og midt på dalslettene for kilder.» – Jes 41: 18; jf. Jes 35: 6, 7, 10; 43: 19–21; 48: 20, 21.