Oppløft lojale hender i bønn
«Derfor ønsker jeg at mennene på ethvert sted fortsetter å be, idet de oppløfter lojale hender, uten vrede og diskusjoner.» — 1. TIMOTEUS 2: 8.
1, 2. a) Hva lærer vi av 1. Timoteus 2: 8 med hensyn til bønn blant Jehovas tjenere? b) Hva skal vi nå se nærmere på?
JEHOVA venter av sine tjenere at de er lojale mot ham og mot hverandre. Apostelen Paulus knyttet lojalitet sammen med bønn da han skrev: «Derfor ønsker jeg at mennene på ethvert sted fortsetter å be, idet de oppløfter lojale hender, uten vrede og diskusjoner.» (1. Timoteus 2: 8) Paulus siktet tydeligvis til offentlig bønn «på ethvert sted» hvor kristne kom sammen til møter. Hvem skulle representere Guds folk i bønn på menighetsmøtene? Bare hellige, rettferdige og ærbødige menn som omhyggelig oppfylte alle de forpliktelser Bibelen påla dem overfor Gud. (Forkynneren 12: 13, 14) De måtte være åndelig og moralsk rene og oppriktig hengitt til Jehova Gud.
2 Spesielt bør menighetens eldste ’oppløfte lojale hender i bønn’. Deres inderlige bønner gjennom Jesus Kristus vitner om lojalitet overfor Gud og hjelper dem til å unngå diskusjoner og vredesutbrudd. Enhver som har det privilegium å representere den kristne menighet i offentlig bønn, bør være fri for vrede og uvilje og illojalitet overfor Jehova og hans organisasjon. (Jakob 1: 19, 20) Hvilke ytterligere retningslinjer gir Bibelen dem som har det privilegium å representere andre i offentlig bønn? Og hvilke bibelske prinsipper bør vi følge i våre private bønner og våre bønner sammen med familien?
Tenk på forhånd over hva du skal be om
3, 4. a) Hvorfor er det gagnlig å forberede seg på hva man skal si i en offentlig bønn? b) Hvilken antydning gir Bibelen om hvor lang en bønn bør være?
3 Hvis vi blir anmodet om å be offentlig, vil vi sannsynligvis ha en mulighet til å forberede oss i en viss grad. Da vil vi kunne nevne passende, viktige saker uten å framsi en lang og omstendelig bønn. Også når vi ber privat, kan vi naturligvis bruke stemmen. Våre private bønner kan ha en hvilken som helst lengde. Jesus tilbrakte en hel natt i bønn før han valgte ut sine tolv apostler. Men da han innstiftet høytiden til minne om sin død, bad han tydeligvis ganske korte bønner over brødet og vinen. (Markus 14: 22—24; Lukas 6: 12—16) Og vi vet at også Jesu korte bønner fullt ut behaget Gud.
4 Noen av oss har det privilegium å representere en familie i bønn før et måltid. En slik bønn kan være ganske kort — men uansett hva vi sier, bør vi også gi uttrykk for vår takknemlighet for maten. Hvis vi ber offentlig før eller etter et kristent møte, behøver vi ikke å framsi en lang bønn og nevne en rekke punkter. Jesus kritiserte de skriftlærde som ’holdt lange bønner for syns skyld’. (Lukas 20: 46, 47) Det vil aldri et gudfryktig menneske gjøre. Men enkelte ganger kan det være på sin plass med en noe lengre offentlig bønn. En eldste som blir tatt ut til å be avslutningsbønnen ved et stevne, bør for eksempel på forhånd tenke over hva han skal si, og han ønsker kanskje å nevne flere punkter. Men heller ikke en slik bønn bør være overdrevent lang.
Vi må nærme oss Gud i ærbødighet
5. a) Hva bør vi huske når vi ber offentlig? b) Hvorfor bør vi be på en verdig og respektfull måte?
5 Når vi ber offentlig, må vi huske at vi ikke henvender oss til mennesker. Vi er syndige skapninger som henvender oss til Den Suverene Herre Jehova i bønn. (Salme 8: 3—5, 9; 73: 28) Vi må derfor vise en ærbødig frykt for å mishage ham ved det vi sier, og ved den måten vi uttrykker oss på. (Ordspråkene 1: 7) Salmisten David sang: «Jeg for min del skal ved din store kjærlige godhet gå inn i ditt hus; jeg skal bøye meg mot ditt hellige tempel i frykt for deg.» (Salme 5: 7) Hvis vi har en slik holdning, hvordan vil vi da uttrykke oss når vi blir anmodet om å be offentlig ved et av Jehovas vitners møter? Hvis vi snakket til en menneskelig konge, ville vi sikkert gjøre det med respekt og ærbødighet. Burde ikke våre bønner være enda mer ærbødige og respektfulle ettersom vi ber til Jehova, «evighetens Konge»? (Åpenbaringen 15: 3) Når vi ber, unngår vi derfor slike uttrykksmåter som «god dag, Jehova», «vi sender deg våre kjærlige hilsener» eller «ha det godt». Bibelen viser at Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, aldri tiltalte sin himmelske Far på en slik måte.
6. Hva bør vi ha i tankene når vi ’trer fram for den ufortjente godhets trone’?
6 Paulus sa: «La oss . . . med frimodighet i tale tre fram for den ufortjente godhets trone.» (Hebreerne 4: 16) Vi kan nærme oss Jehova med «frimodighet i tale» til tross for vår syndige tilstand fordi vi tror på Jesu Kristi gjenløsningsoffer. (Apostlenes gjerninger 10: 42, 43; 20: 20, 21) Men det at vi har «frimodighet i tale», betyr ikke at vi kan plapre i vei når vi ber til Gud, og vi må heller ikke si noe respektløst til ham. Hvis våre offentlige bønner skal behage Jehova, må de framsies med tilbørlig respekt og verdighet, og det ville være upassende å benytte bønnen til å komme med kunngjøringer, veiledning til enkeltpersoner eller belæring av en forsamling.
Be i en ydmyk ånd
7. Hvordan viste Salomo at han hadde en ydmyk holdning da han bad ved innvielsen av Jehovas tempel?
7 Enten vi ber offentlig eller privat, er det viktig å huske det bibelske prinsipp at vi bør ha en ydmyk holdning når vi ber. (2. Krønikebok 7: 13, 14) Kong Salomo hadde en ydmyk holdning da han bad offentlig ved innvielsen av Jehovas tempel i Jerusalem. Salomo hadde nettopp fullført et av de mest storslagne byggverk som noen gang var reist på jorden. Likevel bad han ydmykt: «Kommer Gud virkelig til å bo på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette hus som jeg har bygd!» — 1. Kongebok 8: 27.
8. Hvordan kan vi vise ydmykhet når vi ber offentlig?
8 Vi bør i likhet med Salomo være ydmyke når vi ber offentlig på vegne av andre. Selv om vi bør unngå å virke salvelsesfulle, kan vår ydmykhet framgå av den tonen vi snakker i. Ydmyke bønner er ikke bombastiske eller høyttravende. De henleder ikke oppmerksomheten på den som ber, men på den han ber til. (Matteus 6: 5) Vår ydmykhet framgår også av det vi sier i våre bønner. Hvis vi ber i ydmykhet, vil det ikke lyde som om vi forlanger at Gud skal gjøre det vi ønsker, på vår måte. Vi vil snarere bønnfalle Jehova om å handle på en måte som er i harmoni med hans hellige vilje. Vi har et eksempel på en tilbørlig holdning i den måten salmisten bad på da han sa: «Å, Jehova, jeg ber deg, frels! Å, Jehova, jeg ber deg, la det lykkes!» — Salme 118: 25; Lukas 18: 9—14.
Bønner som kommer fra hjertet
9. Hvilken fin veiledning som Jesus kom med, finner vi i Matteus 6: 7, og hvordan kan vi følge den?
9 Hvis våre offentlige og private bønner skal behage Jehova, må de komme fra hjertet. Derfor vil vi ikke bare ramse opp en ferdigformulert bønn om og om igjen uten å tenke over hva vi sier. I Bergprekenen kom Jesus med følgende veiledning: «Når dere ber, si da ikke det samme om og om igjen, slik som folk av nasjonene gjør, for de tror [med urette] at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord.» Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 gjengir Jesu ord slik: «Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord», og i fotnoten i referansebibelen (NW) heter det «ikke plapre»; «ikke komme med tomme gjentagelser». — Matteus 6: 7.
10. Hvorfor vil det være passende å be om samme sak mer enn én gang?
10 Vi kan selvfølgelig ha behov for å be om samme sak om og om igjen. Det vil ikke være galt, for Jesus kom også med denne oppfordringen: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere.» (Matteus 7: 7) Det er kanskje behov for en ny Rikets sal fordi Jehova velsigner det lokale forkynnelsesarbeidet med framgang. (Jesaja 60: 22) Det vil være på sin plass å fortsette å nevne dette behovet både når vi ber for oss selv, og når vi ber offentlig på møtene sammen med Jehovas folk. Dette vil ikke være å «komme med tomme gjentagelser».
Husk takknemlighet og lovprisning
11. Hvordan gjelder det som står i Filipperne 4: 6, 7, både private og offentlige bønner?
11 Mange mennesker ber bare når det er noe de vil ha, men vår kjærlighet til Jehova Gud bør også få oss til å takke ham og lovprise ham, både i våre private og offentlige bønner. Paulus skrev: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» (Filipperne 4: 6, 7) Ja, vi bør ikke bare komme med påkallelser og anmodninger, men også gi uttrykk for vår takknemlighet for de åndelige og materielle velsignelsene Jehova gir oss. (Ordspråkene 10: 22) En av salmistene sang: «Frambær takksigelse som ditt offer for Gud, og innfri dine løfter til Den Høyeste.» (Salme 50: 14) Og i en av Davids salmer finner vi disse gripende ordene: «Jeg vil lovprise Guds navn med sang, og jeg vil opphøye ham med takksigelse.» (Salme 69: 30) Bør ikke vi gjøre det samme i våre offentlige og i våre private bønner?
12. Hvordan blir Salme 100: 4, 5 oppfylt i vår tid, og hva kan vi derfor takke og lovprise Gud for?
12 I en av salmene sies det om Gud: «Gå inn i hans porter med takksigelse, inn i hans forgårder med lovprisning. Takk ham, velsign hans navn. For Jehova er god; hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid, og hans trofasthet fra generasjon til generasjon.» (Salme 100: 4, 5) I vår tid går folk av alle nasjoner inn i forgårdene til Jehovas helligdom, og dette er noe vi kan takke og prise ham for. Takker du Gud for den lokale Rikets sal, og viser du din verdsettelse ved å komme dit regelmessig sammen med dem som elsker ham? Når du er der, stemmer du da helhjertet i når menigheten synger for å lovprise og takke vår kjærlige himmelske Far?
Unnlat aldri å be selv om du føler deg skamfull
13. Hvilket bibelsk eksempel viser at vi bør henvende oss til Gud i bønn selv om vi føler oss uverdige på grunn av skyldfølelse?
13 Selv om vi føler oss uverdige på grunn av skyldfølelse, bør vi henvende oss til Gud i oppriktig bønn. Da jødene syndet ved at de tok seg fremmede hustruer, falt Esra på kne og bredte ut sine lojale hender mot Gud og bad ydmykt: «Min Gud, jeg føler meg virkelig skamfull og forlegen over å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre misgjerninger er blitt tallrike over vårt hode, og vår skyld er blitt så stor at den når til himlene. Fra våre forfedres dager helt til denne dag har vi hatt stor skyld . . . Og etter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld — for du selv, vår Gud, har regnet vår misgjerning for mindre enn den er, og du har gitt oss noen unnslupne som disse — skal vi da igjen gi oss til å bryte dine bud og inngå ekteskapsallianser med de folkeslag som gjør disse vederstyggelighetene? Kommer du ikke til å bli ytterst forbitret på oss, slik at ingen blir igjen og ingen slipper unna? Jehova, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt igjen som et unnsluppet folk, slik det er på denne dag. Vi befinner oss her framfor deg i vår skyld, for det er umulig å bli stående framfor deg på grunn av dette.» — Esra 9: 1—15; 5. Mosebok 7: 3, 4.
14. Hva må til hvis vi skal få Guds tilgivelse, slik det framgår av noe som skjedde på Esras tid?
14 Hvis vi skal få Guds tilgivelse, må vår bekjennelse til ham være ledsaget av oppriktig anger og «frukter som passer for anger». (Lukas 3: 8; Job 42: 1—6; Jesaja 66: 2) På Esras tid ble en angrende holdning ledsaget av at noe ble gjort for å rette det urette — de fremmede hustruene ble sendt bort. (Esra 10: 44; jevnfør 2. Korinter 7: 8—13.) Hvis vi søker Guds tilgivelse for en alvorlig urett handling, bør vi gå til bekjennelse i en ydmyk bønn og frambringe frukter som passer for anger. En angrende ånd og et ønske om å rette det urette bør også få oss til å søke åndelig hjelp hos kristne eldste. — Jakob 5: 13—15.
Finn trøst i bønn
15. Hvordan viser det som skjedde med Hanna, at vi kan finne trøst i å be?
15 Når vi har sorg i hjertet av en eller annen grunn, kan vi finne trøst i å be. (Salme 51: 17; Ordspråkene 15: 13) Det gjorde den lojale Hanna. Hun levde på en tid da det var vanlig i Israel å ha store barneflokker, men hun hadde ikke fått noe barn. Hennes mann, Elkana, hadde sønner og døtre med sin andre kone, Peninna, som hånte Hanna fordi hun var barnløs. Hanna bad inderlig og lovte at hvis hun ble velsignet med en sønn, så ville hun «gi ham til Jehova for alle hans levedager». Hun fant trøst i sin bønn og overpresten Elis ord, og hun var «ikke lenger bekymret». Hanna fødte en gutt som hun kalte Samuel. Senere gav hun ham fra seg for at han skulle tjene i Jehovas helligdom. (1. Samuelsbok 1: 9—28) I takknemlighet for den godhet Gud hadde vist henne, bad hun en takkebønn — og i denne bønnen lovpriste hun Jehova som en uforlignelig Gud. (1. Samuelsbok 2: 1—10) I likhet med Hanna kan vi også finne trøst i å be i trygg forvissning om at Gud hører alle bønner som er i samsvar med hans vilje. Når vi utøser vårt hjerte for ham, behøver heller ikke vi ’å være bekymret lenger’, for han vil enten fjerne vår byrde eller sette oss i stand til å bære den. — Salme 55: 22.
16. Hvorfor bør vi be når vi er redde eller engstelige, slik Jakob gjorde?
16 Hvis en bestemt situasjon fører til frykt, sorg i hjertet eller engstelse, må vi ikke unnlate å vende oss til Gud og be om trøst. (Salme 55: 1—4) Jakob var engstelig da han stod overfor et møte med sin bror, Esau, som var blitt som en fremmed for ham. Likevel bad han: «Å, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Jehova, du som sier til meg: ’Vend tilbake til ditt land og til dine slektninger, og jeg vil handle vel mot deg.’ Jeg er ikke verdig til all den kjærlige godhet og all den trofasthet som du har vist din tjener, for med bare min stav gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer. Jeg ber deg, utfri meg av min brors hånd, av Esaus hånd, for jeg er redd for ham, for at han kan komme og angripe meg, både mor og barn. Og du har selv sagt: ’Jeg skal visselig handle vel mot deg, og jeg vil gjøre din ætt lik havets sandkorn, som er så tallrike at de ikke kan telles.’» (1. Mosebok 32: 9—12) Esau gikk ikke til angrep på Jakob og hans følge. Jehova ’handlet vel’ mot Jakob ved denne anledningen.
17. Hvordan kan bønn hjelpe oss til å finne trøst når vi blir hardt prøvd, slik det framgår av Salme 119: 52?
17 Når vi ber, finner vi kanskje trøst i å huske noe som står i Guds Ord. I den lengste av salmene, en vakker, tonsatt bønn som kan ha vært skrevet av Hiskia mens han var prins, heter det: «Jeg har kommet i hu dine rettslige avgjørelser fra uavgrenset tid, Jehova, og jeg for min del finner trøst.» (Salme 119: 52) Hvis vi ber i ydmykhet når vi blir hardt prøvd, vil vi kanskje huske et bibelsk prinsipp eller en bibelsk lov som kan hjelpe oss til å følge en handlemåte som fører til at vi får den trøsterike forsikringen at vi behager vår himmelske Far.
De som er lojale, er vedholdende i bønn
18. Hvorfor ’skal enhver som er lojal, be til Gud’?
18 Alle som er lojale mot Jehova Gud, er «vedholdende i bønnen». (Romerne 12: 12) I Salme 32, som David antagelig skrev etter at han hadde syndet med Batseba, beskriver han de kvaler han led da han unnlot å be om tilgivelse, og den befrielsen han oppnådde da han angret og gikk til bekjennelse overfor Gud. Så sang han: «Derfor [fordi alle som angrer oppriktig, kan få Jehovas tilgivelse] skal enhver som er lojal, be til deg på en tid da du ennå er å finne.» — Salme 32: 6.
19. Hvorfor bør vi oppløfte lojale hender i bønn?
19 Hvis vi verdsetter vårt forhold til Jehova Gud, vil vi be om hans barmhjertighet på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. I tro kan vi tre fram for den ufortjente godhets trone med frimodighet i tale for å få barmhjertighet og hjelp i rette tid. (Hebreerne 4: 16) Men det er så mange grunner til å be. La oss derfor «be uopphørlig» — ofte med ord som uttrykker oppriktig lovprisning av Gud og takknemlighet mot ham. (1. Tessaloniker 5: 17) La oss dag og natt oppløfte lojale hender i bønn.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor er det nyttig at en som skal be offentlig, på forhånd tenker over hva han skal si?
◻ Hvorfor må vi be på en respektfull og verdig måte?
◻ Hva slags ånd bør vi legge for dagen når vi ber?
◻ Hvorfor bør vi huske å takke og lovprise Gud når vi ber?
◻ Hvordan viser Bibelen at vi kan finne trøst i å be?
[Bilde på side 17]
Kong Salomo viste ydmykhet da han bad offentlig ved innvielsen av Jehovas tempel
[Bilder på side 18]
I likhet med Hanna kan du finne trøst i å be