Har du din lyst i «Jehovas lov»?

«Lykkelig er den mann som . . . har sin lyst i Jehovas lov.» — SALME 1: 1, 2.

 1. Hvorfor er vi som tjener Jehova, lykkelige?

JEHOVA støtter og velsigner oss som sine lojale tjenere. Selv om vi møter mange vanskeligheter, erfarer vi også sann lykke. Det er ikke overraskende, for vi tjener ’den lykkelige Gud’, og hans hellige ånd frambringer glede i vårt hjerte. (1. Timoteus 1: 11; Galaterne 5: 22) Glede er en følelse av sann lykke som følge av at man venter seg eller oppnår noe godt. Og vår himmelske Far gir oss virkelig gode gaver. (Jakob 1: 17) Det er ikke rart at vi er lykkelige!

 2. Hvilke salmer skal vi nå drøfte?

² Det snakkes ofte om lykke i Salmenes bok, for eksempel i de to første salmene. Salme 2 ble av Jesu Kristi første etterfølgere tilskrevet Israels konge David. (Apostlenes gjerninger 4: 25, 26) Den ikke navngitte skribenten av den første salmen begynner sin inspirerte sang med ordene: «Lykkelig er den mann som ikke har vandret etter de ondes råd.» (Salme 1: 1) I denne og den neste artikkelen skal vi se hvordan disse to salmene kan gi oss grunn til glede.

Hemmeligheten ved sann lykke

 3. Nevn noen av grunnene til at et gudfryktig menneske er lykkelig, slik Salme 1: 1 viser.

³ Salme 1 viser hvorfor et gudfryktig menneske er lykkelig. Salmisten oppgir flere grunner til dette når han synger: «Lykkelig er den mann som ikke har vandret etter de ondes råd og ikke har stått på synderes vei og ikke har sittet på spotteres sete.» — Salme 1: 1.

 4. Hvilken eksemplarisk livsførsel hadde Sakarja og Elisabet?

⁴ For at vi skal være virkelig lykkelige, må vi rette oss etter Jehovas rettferdige krav. Sakarja og Elisabet, som fikk den ære og glede å bli døperen Johannes’ foreldre, «var begge rettferdige for Gud, for de vandret uklanderlig i samsvar med alle Jehovas bud og lovbestemte krav». (Lukas 1: 5, 6) Vi kan være lykkelige hvis vi har en lignende livsførsel og bestemt nekter å ’vandre etter de ondes råd’ eller å la oss lede av deres ugudelige råd.

 5. Hva kan hjelpe oss til å ta avstand fra «synderes vei»?

⁵ Hvis vi avviser de ondes måte å tenke på, vil vi ikke ’stå på synderes vei’. Vi vil bokstavelig talt ikke være å finne der hvor de ofte er — på steder med umoralsk underholdning eller med et dårlig rykte. Hva om vi blir fristet til å slå oss sammen med syndere og oppføre oss på samme ubibelske måte som dem? La oss da be Gud om hjelp til å handle i samsvar med apostelen Paulus’ ord: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke?» (2. Korinter 6: 14) Hvis vi stoler på Gud og er «rene av hjertet», vil vi ta avstand fra synderes innstilling og livsførsel; vi vil ha rene motiver og ønsker sammen med «tro uten hykleri». — Matteus 5: 8; 1. Timoteus 1: 5.

 6. Hvorfor bør vi være på vakt når det gjelder spottere?

⁶ Hvis vi ønsker å behage Jehova, kan vi naturligvis ’ikke sitte på spotteres sete’. Noen spotter det å holde Guds lover, men nå i de «siste dager» har tidligere kristne som er blitt frafalne, ofte vist seg å fare med spott på en mer foraktelig måte. Apostelen Peter kom med denne advarselen til sine trosfeller: «Dere elskede, . . . dere vet først og fremst dette, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: ’Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» (2. Peter 3: 1—4) Så sant vi aldri ’sitter på spotteres sete’, vil vi unngå den ulykke som med sikkerhet vil ramme dem. — Ordspråkene 1: 22—27.

 7. Hvorfor bør vi legge oss ordene i Salme 1: 1 på hjertet?

⁷ Hvis vi ikke legger oss de innledende ordene i Salme 1 på hjertet, kan vi miste den åndelighet vi har utviklet gjennom vårt studium av Bibelen. Ja, det kan begynne å gå nedover med oss. Det første skrittet kan bestå i at vi følger de ondes råd. Så begynner vi kanskje å være sammen med de onde regelmessig. Med tiden kan vi miste troen og bli frafalne spottere. Det sier seg selv at vennskap med de onde kan gi grobunn for en ugudelig ånd i oss og ødelegge vårt forhold til Jehova Gud. (1. Korinter 15: 33; Jakob 4: 4) Måtte vi aldri la det skje med oss!

 8. Hva vil hjelpe oss til å ha vårt sinn rettet mot åndelige ting?

⁸ Bønn vil hjelpe oss til å ha vårt sinn rettet mot åndelige ting og til å unngå omgang med de onde. «Vær ikke bekymret for noe,» skrev Paulus, «men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» Paulus oppfordret sine brødre til å tenke på det som er sant, av alvorlig betydning, rettferdig, rent, verd å elske, det som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig. (Filipperne 4: 6—8) La oss følge Paulus’ råd og aldri synke ned på de ondes nivå.

 9. På hvilken måte prøver vi å hjelpe alle slags mennesker, selv om vi tar avstand fra onde handlinger?

⁹ Selv om vi tar avstand fra onde handlinger, vil vi avlegge et taktfullt vitnesbyrd for andre, slik apostelen Paulus gjorde da han talte til den romerske stattholderen Feliks «om rettferdighet og selvkontroll og den kommende dom». (Apostlenes gjerninger 24: 24, 25; Kolosserne 4: 6) Vi forkynner det gode budskap om Riket for alle slags mennesker, og vi behandler dem på en vennlig måte. Vi er sikker på at de som er «rett innstilt for evig liv», vil bli troende og ha sin lyst i Guds lov. — Apostlenes gjerninger 13: 48.

Han har sin lyst i Jehovas lov

10. Hva kan vi gjøre for at det vi leser når vi foretar personlig studium, skal gjøre varig inntrykk på vårt sinn og hjerte?

¹⁰ Salmisten sier videre om den mann som er lykkelig: «Han har sin lyst i Jehovas lov, og i hans lov leser han med dempet stemme dag og natt.» (Salme 1: 2) Som Guds tjenere har vi vår «lyst i Jehovas lov». Når vi mediterer og foretar personlig studium, kan vi om mulig lese «med dempet stemme», eller uttale ordene. Det bidrar til at det vi leser fra Bibelen, gjør varig inntrykk på vårt sinn og hjerte.

11. Hvorfor bør vi lese i Bibelen «dag og natt»?

¹¹ «Den tro og kloke slave» har oppfordret oss til å lese i Bibelen hver dag. (Matteus 24: 45) Når vi har et sterkt ønske om å bli bedre kjent med Jehovas budskap til menneskene, kan vi godt lese i Bibelen «dag og natt» — ja også når vi av en eller annen grunn ikke får sove. Peter sa: «Framelsk som nyfødte spedbarn en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til, for at dere ved den kan vokse til frelse.» (1. Peter 2: 1, 2) Finner du glede i å lese i Bibelen hver dag og meditere over Guds Ord og hensikter om natten? Det gjorde salmisten. — Salme 63: 6.

12. Hva vil vi gjøre hvis vi har vår lyst i Jehovas lov?

¹² Vår evige lykke avhenger av om vi har vår lyst i Guds lov. Den er fullkommen og rettferdig, og det gir stor lønn å rette seg etter den. (Salme 19: 7—11) Disippelen Jakob skrev: «Den som skuer inn i den fullkomne lov som hører friheten til, og som fortsetter med det, han skal, fordi han ikke er blitt en glemsom hører, men en gjerningens gjører, være lykkelig når han gjør den.» (Jakob 1: 25) Hvis vi virkelig har vår lyst i Jehovas lov, går det ikke en dag uten at vi tenker over det som har med åndelige ting å gjøre. Vi vil være motivert til å ’utforske Guds dype ting’ og sette Rikets interesser på førsteplassen i vårt liv. — 1. Korinter 2: 10—13; Matteus 6: 33.

Han blir som et tre

13—15. I hvilken forstand kan vi bli som et tre som er plantet ved en rik kilde med vann?

¹³ Salmisten beskriver videre den rettskafne på denne måten: «Han skal visselig bli som et tre, plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i rette tid, og hvis løv ikke visner, og alt det han gjør, skal lykkes.» (Salme 1: 3) I likhet med alle andre ufullkomne mennesker møter vi som Jehovas tjenere vanskeligheter i livet. (Job 14: 1) Det kan være at vi blir utsatt for forfølgelse og forskjellige andre prøvelser i forbindelse med vår tro. (Matteus 5: 10—12) Men med Guds hjelp er vi i stand til å utholde dem på en vellykket måte, akkurat som et friskt tre holder stand mot forholdsvis kraftige vinder.

¹⁴ Et tre som er plantet ved en uuttømmelig kilde med vann, vil ikke tørke inn i varmt vær eller i en tid med tørke. Hvis vi er gudfryktige, får vi også styrke fra en uuttømmelig Kilde — Jehova Gud. Paulus så hen til Gud for å få hjelp og kunne derfor si: «Alt har jeg styrke til på grunn av ham [Jehova] som gir meg kraft.» (Filipperne 4: 13) Når vi blir ledet og holdt oppe av Jehovas hellige ånd, vil vi ikke tørke inn, bli ufruktbare eller dø åndelig sett. Vi vil bære frukt i tjenesten for Gud og dessuten la Guds ånds frukt komme til uttrykk i vårt liv. — Jeremia 17: 7, 8; Galaterne 5: 22, 23.

¹⁵ Salmisten brukte her en form av et hebraisk ord som på norsk er gjengitt med «som», noe som viser at dette er en sammenligning. Han sammenligner to ting som er forskjellige, men som likevel har en bestemt egenskap felles. Mennesker og trær er forskjellige, men et tre som er plantet ved en rik kilde med vann, er frodig, og det minnet tydeligvis salmisten om den åndelige velstand en lever i hvis en «har sin lyst i Jehovas lov». Hvis vi har vår lyst i Guds lov, kan vi bli like gamle som trærne. Ja, vi kan leve evig. — Johannes 17: 3.

16. Hvorfor og hvordan skal ’alt vi gjør, lykkes’?

¹⁶ Når vi har en rettskaffen livsførsel, hjelper Jehova oss til å holde ut når vi blir utsatt for prøvelser og vanskeligheter. Vi gleder oss over å bære frukt i tjenesten for Gud. (Matteus 13: 23; Lukas 8: 15) ’Alt vi gjør, skal lykkes’, for vårt viktigste mål er å gjøre Jehovas vilje. Ettersom hans hensikt alltid vil bli gjennomført og vi har vår lyst i hans befalinger, vil vi ha åndelig framgang. (1. Mosebok 39: 23; Josva 1: 7, 8; Jesaja 55: 11) Slik er det også når vi møter motgang. — Salme 112: 1—3; 3. Johannes 2.

Det ser ut som om det går de onde godt

17, 18. a) Hva sammenligner salmisten de onde med? b) Hvorfor har de onde ingen varig trygghet selv om de har materiell framgang?

¹⁷ Hvor forskjellig er ikke de ondes situasjon fra de rettferdiges! Det kan nok se ut som om det for en tid går de onde godt materielt sett, men de har ikke åndelig framgang. Det framgår tydelig av det salmisten sier videre: «Slik er ikke de onde, men de er lik agnene, som vinden blåser bort. Derfor skal de onde ikke reise seg i dommen, heller ikke syndere i de rettferdiges forsamling.» (Salme 1: 4, 5) Legg merke til at salmisten sier «slik er ikke de onde». Det han mener, er at de ikke er slik som de gudfryktige, som nettopp er blitt sammenlignet med fruktbare, varige trær.

¹⁸ Selv om det kan gå de onde godt materielt sett, har de ingen varig trygghet. (Salme 37: 16; 73: 3, 12) De er som den ufornuftige rike mannen som Jesus omtalte i den illustrasjonen han fortalte da han ble bedt om å ta stilling i en sak som gjaldt en arv. Jesus sa til dem som var til stede: «Hold øynene åpne og vokt dere for all slags begjærlighet, for selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» Jesus illustrerte dette poenget ved å si at en rik manns jord bar så godt at mannen bestemte seg for å rive sine forrådshus og bygge noen som var større, slik at han kunne få plass til å samle alle de gode tingene sine. Så skulle han spise, drikke og være glad. Men Gud sa: «Du ufornuftige, i denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha de ting du har samlet?» For å understreke poenget sa Jesus: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.» — Lukas 12: 13—21.

19, 20. a) Beskriv hvordan treskingen foregikk i det gamle Israel. b) Hvorfor blir de onde sammenlignet med agner?

¹⁹ De onde er ikke ’rike overfor Gud’. De er derfor ikke tryggere eller mer stabile enn agner, de tynne dekkbladene rundt kjernene på forskjellige kornsorter. Etter at kornet var høstet inn i det gamle Israel, ble det brakt til en treskeplass, et flatt område som vanligvis lå høyt. Der ble treskesleder med skarpe stein- eller jerntenner på undersiden trukket over kornet av dyr, og på den måten ble stråene presset i stykker og kornene skilt fra agnene. Deretter kastet man hele blandingen opp i luften mot vinden med en kasteskovl. (Jesaja 30: 24) Kornene falt ned igjen på treskeplassen, mens vinden førte stråene til siden og blåste agnene bort. (Rut 3: 2) Etter at kornet så var blitt siktet, slik at rusk og småstein var fjernet, var det klart til å bli lagret eller malt. (Lukas 22: 31) Men agnene var borte.

²⁰ Akkurat som kornet falt ned igjen på bakken og ble bevart og agnene blåste bort, vil de rettferdige bli bevart og de onde fjernet. Vi er naturligvis glad for at de som gjør det onde, snart kommer til å være borte for bestandig. Da vil de som har sin lyst i Jehovas lov, bli rikt velsignet. Ja, lydige mennesker vil til slutt få den gave Gud gir, evig liv. — Matteus 25: 34—46; Romerne 6: 23.

«De rettferdiges vei»

21. I hvilken forstand ’skaffer Jehova seg kjennskap til de rettferdige’?

²¹ Den første salmen avsluttes med disse ordene: «Jehova skaffer seg kjennskap til de rettferdiges vei, men de ondes vei skal gå til grunne.» (Salme 1: 6) I hvilken forstand ’skaffer Jehova seg kjennskap til de rettferdige’? Hvis vi lever på en rettskaffen måte, kan vi være sikker på at vår himmelske Far vil legge merke til vår gudfryktighet og betrakte oss som sine godkjente tjenere. Da både kan og bør vi kaste all vår bekymring på ham i forvissning om at han virkelig har omsorg for oss. — Esekiel 34: 11; 1. Peter 5: 6, 7.

22, 23. Hva vil skje med de onde, og hva vil skje med de rettferdige?

²² «De rettferdiges vei» forblir for bestandig, men uforbederlig onde mennesker kommer til å gå til grunne som følge av Jehovas ugunstige dom. Og deres «vei», eller livsførsel, får sin ende med dem. Vi kan ha tillit til at disse profetiske ordene av David vil bli oppfylt: «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer, og du skal visselig gi akt på hans sted, og han er ikke der. Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred. De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 10, 11, 29.

²³ For en glede vi kommer til å erfare hvis vi får det privilegium å leve på en paradisisk jord når de onde ikke finnes mer! De saktmodige og rettferdige vil da oppleve sann fred fordi de alltid vil ha sin lyst i «Jehovas lov». Men før den tid må «Jehovas forordning» iverksettes. (Salme 2: 7a) Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å se hva denne forordningen er, og hva den kommer til å bety for oss og hele menneskeheten.

Hva svarer du?

• Hvorfor er et gudfryktig menneske lykkelig?

• Hva er det som viser at vi har vår lyst i Jehovas lov?

• I hvilken forstand kan en person være som et tre som er plantet ved en rik kilde med vann?

• Hvordan er de rettferdiges vei forskjellig fra de ondes vei?

[Bilde på side 11]

Bønn vil hjelpe oss til å unngå omgang med de onde

[Bilde på side 12]

I hvilken forstand er et rettferdig menneske lik et tre?