Jesus blir gravlagt

Det er sent på ettermiddagen fredag den 14. nisan. Ved solnedgang vil den 15. nisan, som er en sabbat, begynne. Jesus er allerede død, men de to ransmennene ved siden av ham lever fortsatt. Ifølge Loven skal lik ikke bli hengende natten over på en pæl, men gravlegges samme dag. – 5. Mosebok 21:22, 23.

Fredag blir kalt forberedelsesdagen, for da forbereder folk måltider og gjør ferdig andre oppgaver som ikke kan vente til etter sabbaten. Når solen går ned, vil en dobbel, eller «stor», sabbat begynne. (Johannes 19:31) Den første dagen i de usyrede brøds høytid, som varer i sju dager, begynner den 15. nisan og er alltid en sabbat. (3. Mosebok 23:5, 6) Og dette året faller denne første dagen i høytiden sammen med den ukentlige sabbaten, den sjuende dagen i uken. Fordi de to sabbatene faller på samme dag, blir den kalt en «stor» sabbat.

Jødene ber Pilatus om å sørge for at Jesus og de to ransmennene dør raskere. Hvordan kan Pilatus gjøre det? Ved å sørge for at bena deres blir brukket. Da vil de ikke kunne bruke bena til å heve kroppen slik at de kan puste. Soldatene kommer og brekker bena på de to ransmennene. Men det ser ut til at Jesus allerede er død, så de brekker ikke bena hans. Dette er en oppfyllelse av Salme 34:20: «Han vokter alle hans ben; ikke ett av dem er blitt brutt.»

For å fjerne all tvil om at Jesus virkelig er død, stikker en soldat et spyd inn i siden på ham. Spydet gjennomborer hjerteregionen, og ‘straks kommer det ut blod og vann’. (Johannes 19:34) Dette er en oppfyllelse av enda et skriftsted: «De skal i sannhet se hen til ham som de har gjennomboret.» – Sakarja 12:10.

Josef fra byen Arimatea – «en rik mann» og et respektert medlem av Sanhedrinet – er til stede ved henrettelsen. (Matteus 27:57) Han beskrives som «en god og rettferdig mann», som ‘venter på Guds rike’. Han er ‘en disippel av Jesus, men han er det i hemmelighet fordi han er redd for jødene’, og han støttet faktisk ikke Sanhedrinets dom over Jesus. (Lukas 23:50; Markus 15:43; Johannes 19:38) Josef tar mot til seg og ber Pilatus om å få Jesu kropp. Pilatus tilkaller den offiseren som har ansvaret for henrettelsen, og han bekrefter at Jesus er død. Pilatus gir så Josef lov til å ta Jesu kropp.

Josef kjøper rent, fint lin og tar Jesu kropp ned fra pælen. Han svøper liket i linet for å gjøre det klart til å bli gravlagt. Nikodemus, «som første gang hadde kommet til Jesus om natten», hjelper til med forberedelsene. (Johannes 19:39) Han har med seg en kostbar blanding av myrra og aloe som veier omkring 100 romerske pund (33 kilo). I samsvar med jødenes begravelsesskikker binder de lin som er påført disse krydderne, rundt Jesu kropp.

Josef eier en grav som ingen har ligget i, og som er hogd ut i en klippe i nærheten, og der blir Jesus lagt. Så blir en stor stein rullet foran inngangen til graven. Dette blir gjort raskt, før sabbaten begynner. Maria Magdalena og den Maria som er mor til Jakob den lille, har muligens hjulpet til med å stelle Jesu kropp. Nå skynder de seg hjem «for å gjøre i stand velluktende kryddere og aromatiske oljer», slik at de kan fortsette stellet etter sabbaten. – Lukas 23:56.

Neste dag, på sabbaten, går overprestene og fariseerne til Pilatus og sier: «Vi kom til å tenke på at mens denne bedrageren ennå var i live, sa han: ‘Etter tre dager skal jeg bli oppreist.’ Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dagen, for at ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket: ‘Han er blitt oppreist fra døden!’ Da ville dette siste bedraget bli verre enn det første.» Pilatus svarer: «Dere skal få vakter. Gå og sikre graven så godt dere kan.» – Matteus 27:63–65.

Svært tidlig søndag morgen går Maria Magdalena, Maria som er mor til Jakob, og andre kvinner til graven for å stelle Jesu kropp, og de har med seg velluktende kryddere. De sier til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» (Markus 16:3) Men det har vært et jordskjelv. Dessuten har Guds engel rullet bort steinen, vaktene er borte, og graven ser ut til å være tom!