Jehova verner dem som håper på ham
«La din kjærlige godhet og din sannferdighet stadig verne meg.» — SALME 40: 11.
1. Hvilken bønn rettet kong David til Jehova, og hvordan er denne bønnen oppfylt hittil?
KONG DAVID i fortidens Israel «håpet oppriktig på Jehova» og følte at han kunne si om ham: «Da bøyde han sitt øre til meg og hørte mitt rop om hjelp.» (Salme 40: 1) David var gang på gang vitne til at Jehova verner dem som elsker ham. Han kunne følgelig be om at Jehova stadig måtte verne ham. (Salme 40: 11) David blir regnet opp blant trofaste menn og kvinner som har fått løfte om «en bedre oppstandelse», og han er derfor trygt bevart i Jehovas minne som et menneske som kommer til å oppnå en slik belønning. (Hebreerne 11: 32—35) Hans framtid er dermed sikret på den best mulige måten. Hans navn er skrevet opp i Jehovas «minnebok». — Malaki 3: 16.
2. Hvordan hjelper Bibelen oss til å forstå hva det menes med å bli vernet av Jehova?
2 De trofaste tjenerne for Jehova som er nevnt i Hebreerne, kapittel 11, levde før Jesus Kristus var på jorden, men de levde likevel i samsvar med det Jesus lærte da han sa: «Den som holder av sin sjel, tilintetgjør den, men den som hater sin sjel i denne verden, skal bevare den til evig liv.» (Johannes 12: 25) Det å bli vernet av Jehova er tydeligvis ikke ensbetydende med å bli spart for lidelser eller forfølgelse. Det betyr å bli beskyttet i åndelig forstand, slik at det er mulig å bevare et godt forhold til Gud.
3. Hva er det som viser at Jesus Kristus ble vernet av Jehova, og hva førte det til?
3 Jesus selv ble utsatt for grusom forfølgelse og forhånelse, og hans fiender klarte til slutt å få tatt livet av ham på en nedverdigende og smertefull måte. Dette var likevel ikke i strid med Guds løfte om å verne Messias. (Jesaja 42: 1—6) Jesu oppstandelse, som fant sted på den tredje dagen etter hans vanærende død, viser at Jehova hørte hans rop om hjelp, akkurat som han hadde hørt Davids bønn. Som svar gav Jehova Jesus styrke til å bevare sin ulastelighet. (Matteus 26: 39) Etter at Jesus var blitt vernet på denne måten, fikk han udødelighet i himmelen, og millioner av mennesker som har vist tro på gjenløsningen, har fått utsikt til å oppnå evig liv.
4. Hva blir de salvede kristne og de «andre sauer» forsikret om?
4 Vi kan stole på at Jehova er like villig til og i stand til å verne sine tjenere nå som han var på Davids tid og da Jesus levde på jorden. (Jakob 1: 17) De forholdsvis få av Jesu salvede brødre som fremdeles er på jorden, kan stole på Jehovas løfte: «En uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv . . . er gjemt i himlene for dere, dere som blir vernet av Guds kraft ved tro, til en frelse som er rede til å bli åpenbart i den siste tidsperiode.» (1. Peter 1: 4, 5) De «andre sauer», som har et jordisk håp, kan også sette sin lit til Gud og til det løfte han gav gjennom salmisten David: «Elsk Jehova, alle dere hans lojale. Jehova verner de trofaste.» — Johannes 10: 16; Salme 31: 23.
Vernet i åndelig forstand
5, 6. a) Hvordan er Guds folk blitt vernet i vår tid? b) I hvilket forhold til Jehova står de salvede, og i hvilket forhold til ham står de som har håp om å få leve på jorden?
5 I nyere tid har Jehova sørget for at hans tjenere kan bli vernet i åndelig forstand. Han beskytter dem ikke mot forfølgelse eller mot vanskeligheter og sørgelige hendelser som ofte kan oppstå i livet, men han har lojalt gitt dem den hjelp og oppmuntring de trenger for å bevare sitt nære forhold til ham. Det grunnlaget de har bygd dette forholdet på, er troen på det gjenløsningsoffer han i sin kjærlighet har skaffet til veie. Noen av de trofaste kristne er blitt salvet med Guds ånd til å bli Kristi medregenter i himmelen. De er blitt erklært rettferdige som Guds åndelige sønner, og følgende ord gjelder dem: «Han har utfridd oss av mørkets myndighet og overført oss til sin elskede Sønns rike; ved hjelp av ham har vi vår utfrielse ved en løsepenge, tilgivelsen for våre synder.» — Kolosserne 1: 13, 14.
6 Millioner av andre trofaste kristne er forvisset om at gjenløsningen også kommer dem til gode. Vi leser: «For ikke engang Menneskesønnen er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Markus 10: 45) Disse kristne ser fram til i sin tid å få del i «Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21) Inntil det skjer, setter de pris på sitt personlige vennskap med Gud og prøver oppriktig å styrke sitt forhold til ham.
7. Hva bruker Jehova i vår tid for å verne om sitt folks åndelige tilstand?
7 Jehova verner om sitt folks gode åndelige tilstand blant annet ved å sørge for at det blir tilrettelagt et program for kontinuerlig opplæring. Dette gjør det mulig for de enkelte å få en stadig mer nøyaktig kunnskap om sannheten. Jehova gir også hele tiden veiledning gjennom sitt Ord, sin organisasjon og sin hellige ånd. Under ledelse av «den tro og kloke slave» er Jehovas folk rundt omkring i verden som en internasjonal familie. Slaveklassen dekker de åndelige behovene til denne familien, som består av Jehovas tjenere, og når det er nødvendig, dekker den også deres fysiske behov — uten hensyn til deres nasjonalitet eller sosiale status. — Matteus 24: 45.
8. Hvilken tillit har Jehova til dem som er lojale mot ham, og hva forsikrer han dem om?
8 Jehova vernet ikke Jesus i fysisk forstand mot angrep fra hans fiender, og han skjermer heller ikke de kristne i vår tid på en slik måte. Dette betyr ikke at Gud ikke har behag i dem. Langt ifra! Det er heller noe som tydeliggjør at han har tillit til at de vil stå på hans side i det store universelle stridsspørsmålet. (Job 1: 8—12; Ordspråkene 27: 11) Jehova vil aldri svikte dem som er lojale mot ham, for «Jehova elsker rett, og han skal ikke forlate sine lojale. Til uavgrenset tid skal de visselig bli beskyttet». — Salme 37: 28.
Vernet av kjærlig godhet og sannferdighet
9, 10. a) Hvordan blir Jehovas folk vernet av hans sannferdighet? b) Hvordan framgår det av Bibelen at Jehova verner sine lojale ved hjelp av sin kjærlige godhet?
9 I den bønnen som er nedtegnet i Salme 40, ber David om å bli vernet av Jehovas kjærlige godhet og sannferdighet. Jehovas sannferdighet og hans kjærlighet til rettferdigheten gjør det nødvendig at han tydelig tilkjennegir hva hans normer går ut på. De som lever etter disse normene, er i høy grad vernet mot de bekymringer, engstelser og problemer som rammer slike som ignorerer dem. Vi kan for eksempel beskytte oss selv og våre nærmeste mot mange forferdelige problemer hvis vi unngår narkotika- og alkoholmisbruk, seksuell løsaktighet og en voldelig væremåte. Til og med slike som viker av fra Jehovas sannhets vei — slik David gjorde noen ganger — får en forsikring om at Jehova likevel er «et skjulested» for angrende syndere. De kan fylt av glede rope: «Mot trengsel skal du verne meg.» (Salme 32: 7) Dette sier mye om Guds kjærlige godhet.
10 Et annet eksempel på Guds kjærlige godhet består i at Gud oppfordrer sine tjenere til å holde seg atskilt fra den onde verden, som han snart skal ødelegge. Vi leser: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden.» Ved å gi akt på denne advarselen og handle i samsvar med den kan vi bokstavelig talt verne vårt liv for bestandig, for det sies videre i dette skriftstedet: «Og verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 15—17.
Vernet av tenkeevne, skjelneevne og visdom
11, 12. Forklar hvordan tenkeevne, skjelneevne og visdom verner oss.
11 Davids sønn Salomo ble inspirert til å skrive følgende til dem som håper å oppnå Guds godkjennelse: «Tenkeevnen . . . skal holde vakt over deg, skjelneevnen . . . skal verne deg.» Han kom også med denne oppfordringen: «Skaff deg visdom . . . Forlat den ikke, og den vil bevare deg. Elsk den, og den vil verne deg.» — Ordspråkene 2: 11; 4: 5, 6.
12 Vi bruker vår tenkeevne hvis vi mediterer over det vi lærer fra Guds Ord. Det hjelper oss til å få bedre skjelneevne, slik at vi kan prioritere riktig. Det har avgjørende betydning, for de fleste av oss vet jo — kanskje av erfaring — at det oppstår problemer når man enten med overlegg eller uforvarende prioriterer uklokt. Satans verden vil ha oss til å strebe etter materiell rikdom, en fremtredende stilling og makt, mens Jehova legger vekt på de viktigere, åndelige verdier. Hvis man forsømmer de sistnevnte verdiene til fordel for de førstnevnte, kan det føre til at familier går i oppløsning, at vennskapsbånd brytes, og at åndelige mål kommer i bakgrunnen. Resultatet kan bli den sørgelige realitet som Jesus pekte på: «Hva gagner det et menneske å vinne hele verden og forspille sin sjel?» (Markus 8: 36) Visdommen pålegger oss å følge Jesu veiledning: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 33.
Faren ved å bli selvopptatt
13, 14. Hva vil det si å være selvopptatt, og hvorfor er det ikke forstandig å være det?
13 Menneskene er av natur interessert i seg selv. Men når personlige ønsker og interesser blir det viktigste i ens liv, fører det til vanskeligheter. Jehova ønsker å hjelpe oss til å verne om vårt vennskap med ham og formaner oss derfor til å unngå å bli selvopptatte. En som er selvopptatt, er bare opptatt av sine egne ønsker, behov og interesser. Gjelder ikke dette mange mennesker i vår tid? I Bibelen er det betegnende nok forutsagt at menneskene «i de siste dager» av Satans onde tingenes ordning skal være «egenkjærlige», eller selvopptatte. — 2. Timoteus 3: 1, 2.
14 De kristne erkjenner visdommen i å adlyde Bibelens befaling om å interessere seg for andre og elske dem som seg selv. (Lukas 10: 27; Filipperne 2: 4) Folk i sin alminnelighet kan mene at dette er ugjennomførlig, men det er viktig å gjøre det hvis vi skal oppnå et godt ekteskap, gode forhold i familien og gode vennskapsforhold. Sanne tjenere for Jehova må aldri la den naturlige interessen de har for seg selv, få så stor plass i livet deres at viktigere interesser blir fortrengt — først og fremst de interesser som er knyttet til Jehova, den Gud de tilber.
15, 16. a) Hva kan selvopptatthet føre til, og hvilke eksempler har vi på dette? b) Hva gjør i virkeligheten en som er rask til å dømme andre?
15 En som er selvopptatt, kan komme til å bli selvrettferdig, og det kan igjen føre til at vedkommende blir trangsynt og arrogant. I Bibelen står det: «Derfor er du uten unnskyldning, menneske, hvem du enn er, hvis du dømmer; for i det forhold hvor du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, ettersom du som dømmer, praktiserer de samme ting.» (Romerne 2: 1; 14: 4, 10) De religiøse lederne på Jesu tid ble så overbevist om sin egen rettferdighet at de følte seg kompetente til å kritisere Jesus og hans disipler. Derved oppkastet de seg selv til dommere. I og med at de var blinde for sine egne feil, førte de faktisk fordømmelse over seg selv.
16 Judas, den av Jesu disipler som forrådte ham, tillot seg å bli en som dømte andre. Den gangen i Betania da Maria, Lasarus’ søster, salvet Jesus med velluktende olje, kom Judas med sterke innvendinger. Han sa indignert: «Hvorfor ble ikke denne velluktende oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?» Nå sies det videre i beretningen: «Dette sa han imidlertid ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og pleide å ta de pengene som ble lagt i den.» (Johannes 12: 1—6) La oss aldri bli som Judas eller de religiøse lederne, som var raske til å dømme andre, men som derved fordømte seg selv.
17. Forklar faren ved å være selvgod eller ha overdreven selvtillit.
17 Noen av de første kristne gikk dessverre i den fellen at de ble stolte og selvgode, selv om de ikke var tyver, slik Judas var. Jakob skrev om dem: «Nå er dere stolte av deres selvgode skryt.» Og han tilføyde: «All slik stolthet er ond.» (Jakob 4: 16) Hvis vi skryter av våre bedrifter eller våre oppgaver i forbindelse med tjenesten for Jehova, motarbeider vi oss selv. (Ordspråkene 14: 16) Vi kan jo tenke på det som skjedde med apostelen Peter, som i øyeblikkets overdrevne selvtillit kom med sin skrytende påstand: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble i forbindelse med deg, skal jeg aldri bli brakt til å snuble! . . . Om jeg så måtte dø med deg, vil jeg slett ikke fornekte deg.» Vi har egentlig ikke noe å skryte av i oss selv. Alt vi har, har vi bare på grunn av Jehovas kjærlige godhet. Hvis vi husker på det, vil det hindre oss i å bli selvgode. — Matteus 26: 33—35, 69—75.
18. Hvordan ser Jehova på stolthet?
18 «Stolthet går forut for fall, og en hovmodig ånd forut for snubling.» Hvorfor er det slik? Jehova svarer: «Selvopphøyelse og stolthet . . . har jeg hatet.» (Ordspråkene 8: 13; 16: 18) Det er ikke overraskende at Jehova ble vred på Assyrias konge på grunn av «hans hjertes frekkhet og for hans overlegne øynes innbilskhet». (Jesaja 10: 12) Jehova krevde ham til regnskap. Snart skal også hele Satans verden og dens stolte og hovmodige ledere, både synlige og usynlige, bli krevd til regnskap. Måtte vi aldri etterligne Jehovas motstanderes egenrådige holdning!
19. Hvordan er Guds tjenere stolte, men likevel ydmyke?
19 De sanne kristne har all grunn til å være stolt av at de er Jehovas tjenere. (Jeremia 9: 24) Samtidig har de også all grunn til å fortsette å være ydmyke. Hvorfor? Fordi «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». (Romerne 3: 23) For å verne om vår stilling som Jehovas tjenere må vi derfor ha samme holdning som apostelen Paulus, som sa at «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere», og så tilføyde: «Av dem er jeg den fremste.» — 1. Timoteus 1: 15.
20. Hvordan verner Jehova sine tjenere nå, og hvordan vil han verne dem i framtiden?
20 Siden Jehovas tjenere med glede lar sine egne interesser komme i andre rekke for å kunne sette Jehovas interesser på førsteplass, kan vi være forvisset om at Jehova vil fortsette å verne dem i åndelig henseende. Vi kan også være forvisset om at han i forbindelse med den store trengsel vil verne sine tjenere både i åndelig og i fysisk henseende. Når de kommer inn i hans nye verden, vil de kunne rope ut: «Se, dette er vår Gud. Vi har håpet på ham, og han skal frelse oss. Dette er Jehova. Vi har håpet på ham. La oss glede oss og fryde oss over frelsen ved ham.» — Jesaja 25: 9.
Husker du?
• Hvordan ble kong David og Jesus Kristus vernet?
• Hvordan blir Jehovas folk i vår tid vernet?
• Hvorfor bør vi unngå å være selvopptatte?
• Hvorfor kan vi være stolte, men likevel ydmyke?
[Bilde på side 9]
Hvordan ble David og Jesus vernet av Jehova?
[Bilder på sidene 10 og 11]
På hvilke måter blir Guds folk vernet i åndelig henseende i vår tid?
[Bilder på side 12]
Selv om vi er stolt over å tjene Jehova, må vi alltid fortsette å være ydmyke