JEDUTUN
(Jẹdutun) [muligens fra en rot som betyr «å prise»].
1. En levittisk musiker. Jedutun ble tydeligvis tidligere kalt Etan, for før Arken ble ført til Jerusalem, blir «Etan» nevnt sammen med Heman og Asaf, to andre musikere, mens det senere er «Jedutun» som blir nevnt sammen med dem. (1Kr 15: 17, 19; 25: 1) Etans, men ikke Jedutuns, forfedre blir nevnt. (1Kr 6: 44–47) På den annen side blir Jedutuns, men ikke Etans, etterkommere nevnt. (1Kr 9: 16) Det at denne levittens navn ble forandret fra Etan (som betyr «utholdende; vedvarende; stadig rennende») til Jedutun (muligens fra en rot som betyr «å prise»), var absolutt i samsvar med den oppgaven han fikk tildelt. – 1Kr 16: 41; se ETAN nr. 3.
Jedutun og hans sønner, som også var musikere, var ved flere høytidelige anledninger med på «å takke og lovprise Jehova» (1Kr 25: 3), for eksempel da paktens ark ble ført til Jerusalem. (1Kr 16: 1, 41, 42) Når det gjaldt de 24 avdelingene som tempelmusikerne ble inndelt i da David reorganiserte tempeltjenesten, falt det 2., 4., 8., 10., 12. og 14. loddet på Jedutuns seks sønner, som alle arbeidet under sin fars ledelse. (1Kr 25: 1, 3, 6, 7, 9, 11, 15, 17, 19, 21) Det at Jedutun, Asaf og Heman delte disse pliktene mellom seg, betydde at hver av levittenes tre hovedgrener (Merari, Gersjom og Kehat) var representert blant tempelmusikerne. (1Kr 6: 31–47) Alle de tre gruppene lovpriste Jehova med sang og musikk da Salomo innviet templet. (2Kr 5: 12, 13) Noen av Jedutuns etterkommere på Hiskias tid er nevnt, og én av dem er også nevnt blant dem som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon. – 2Kr 29: 1, 12, 14, 15; Ne 11: 17.
Navnet Jedutun er nevnt i overskriftene til tre salmer. I to av dem (Sl 39; 62) sies det: «Til dirigenten, for Jedutun», og i den tredje (Sl 77): «Til dirigenten, på Jedutun». (NO har «etter Jedutun» i Sl 62 og 77.) Hver av disse salmene blir tilskrevet en annen enn Jedutun; de to første blir tilskrevet David og den tredje Asaf. Det er således ikke noe som tyder på at Jedutun er opphavsmannen til disse salmene, selv om han et annet sted blir kalt «kongens syn-seer» og det sies om ham at han «profeterte med harpe». (2Kr 35: 15; 1Kr 25: 1, 3) Overskriftene til disse tre salmene inneholder derfor øyensynlig anvisninger når det gjelder framføringen, kanskje med hensyn til en musikkform eller for den saks skyld et musikkinstrument som hadde tilknytning til Jedutun, og som han eller hans sønner hadde oppfunnet, innført, utviklet eller gjort kjent.
2. En levitt som var far eller forfader til Obed-Edom, som var portvakt på det tidspunkt da David lot Arken bli ført til Jerusalem. – 1Kr 16: 1, 37, 38.