Teokratisk administrasjon i den kristne tidsalder
«Han satte seg fore . . . å samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden.» — EFESERNE 1: 9, 10.
1, 2. a) Hvordan har det gått med innsamlingen av «det i himlene» etter at den begynte i år 33? b) Hvordan har de salvede kristne siden 1914 vist at de har den samme ånd som Moses og Elia hadde?
DENNE innsamlingen av «det i himlene» begynte i år 33, da «Guds Israel» ble født. (Galaterne 6: 16; Jesaja 43: 10; 1. Peter 2: 9, 10) Etter det første århundre gikk innsamlingen saktere, for de ekte kristne (kalt ’hvete’ av Jesus) ble overgrodd med frafallent «ugress» som var sådd av Satan. Men da «endens tid» nærmet seg, kom Guds sanne Israel igjen til syne og ble i 1919 satt over alt det Jesus eier.a — Matteus 13: 24—30, 36—43; 24: 45—47; Daniel 12: 4.
2 Under den første verdenskrig utførte de salvede kristne mektige gjerninger, akkurat som Moses og Elia hadde gjort.b (Åpenbaringen 11: 5, 6) Siden 1919 har de forkynt det gode budskap i en fiendtlig verden og vist samme mot som Elia. (Matteus 24: 9—14) Og siden 1922 har de kunngjort Jehovas dommer over menneskeheten, akkurat som Moses brakte Guds plager over det gamle Egypt. (Åpenbaringen 15: 1; 16: 2—17) Resten av de salvede kristne utgjør i dag kjernen i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner.
Et styrende råd i virksomhet
3. Hvilke hendelser viser at den første kristne menighet var godt organisert?
3 Helt fra begynnelsen var Jesu salvede etterfølgere organisert. Etter hvert som disiplene økte i antall, ble det opprettet lokale menigheter og utnevnt eldste. (Titus 1: 5) Etter år 33 hadde de tolv apostlene myndighet til å fungere som et sentralt styrende råd. I egenskap av det tok de fryktløst ledelsen i forkynnelsesarbeidet. (Apostlenes gjerninger 4: 33, 35, 37; 5: 18, 29) De organiserte utdeling av mat til de trengende, og de sendte Peter og Johannes til Samaria for å følge opp den interessen det var blitt meldt om der. (Apostlenes gjerninger 6: 1—6; 8: 6—8, 14—17) Barnabas førte Paulus til dem for at det skulle bli bekreftet at denne tidligere forfølgeren nå var en etterfølger av Jesus. (Apostlenes gjerninger 9: 27; Galaterne 1: 18, 19) Og etter at Peter hadde forkynt for Kornelius og hans husstand, vendte han tilbake til Jerusalem og beskrev for apostlene og andre judeiske brødre hvordan den hellige ånd hadde tilkjennegitt Guds vilje i denne saken. — Apostlenes gjerninger 11: 1—18.
4. Hvilket forsøk ble gjort på å drepe Peter, men hvordan reddet han livet?
4 Deretter ble det styrende råd utsatt for brutale angrep. Peter ble fengslet, og det var bare på grunn av en engels inngripen at han reddet livet. (Apostlenes gjerninger 12: 3—11) For første gang var det nå en annen enn en av de tolv apostlene som opptrådte i en fremtredende stilling i Jerusalem. Etter at Peter hadde sluppet ut av fengselet, sa han til en gruppe som var samlet hjemme hos mor til Johannes Markus: «Fortell disse ting til Jakob [Jesu halvbror] og brødrene.» — Apostlenes gjerninger 12: 17.
5. Hvordan ble sammensetningen av det styrende råd forandret etter at Jakob hadde lidd martyrdøden?
5 Tidligere, da den forræderske apostelen Judas Iskariot begikk selvmord, forstod man at det var nødvendig å gi «hans tilsynsembete» som apostel til en annen som hadde vært sammen med Jesus under hans tjeneste og vært vitne til hans død og oppstandelse. Men da Jakob, Johannes’ bror, ble henrettet, var det ingen som erstattet ham som en av de tolv. (Apostlenes gjerninger 1: 20—26; 12: 1, 2) I stedet viser Bibelens neste omtale av det styrende råd at denne gruppen var blitt utvidet. Da det oppstod en diskusjon om hvorvidt hedninger som fulgte Jesus, måtte følge Moseloven, ble saken lagt fram for «apostlene og de eldste i Jerusalem» for at de skulle avgjøre den. (Apostlenes gjerninger 15: 2, 6, 20, 22, 23; 16: 4) Hvorfor var «de eldste» nå tydeligvis en del av det styrende råd? Det sier ikke Bibelen noe om, men fordelen var åpenbar. Jakobs død og arrestasjonen av Peter hadde vist at apostlene en dag kunne bli fengslet eller drept. Under slike omstendigheter var det bra at andre kvalifiserte eldste fikk erfaring i å behandle saker i det styrende råd, for det gjorde at tilsynsarbeidet kunne bli ført videre på en ordnet måte.
6. Hvordan kunne det styrende råd fortsette å være i virksomhet i Jerusalem etter at de opprinnelige medlemmene ikke lenger befant seg i byen?
6 Da Paulus kom til Jerusalem omkring år 56, avla han rapport for Jakob, og Bibelen sier at «alle de eldste var til stede». (Apostlenes gjerninger 21: 18) Hvorfor blir det ikke nevnt noe om at apostlene var med på dette møtet? Heller ikke her gir Bibelen noen forklaring. Historieskriveren Evsebios forteller imidlertid om noe som skal ha skjedd en tid før år 66. Han sier: «De gjenværende apostlene, som befant seg i konstant fare for å bli myrdet, ble drevet ut av Judea. Men for å forkynne sitt budskap reiste de til ethvert land i Kristi kraft.» (Eusebius, bok III, V, v. 2) Selv om Evsebios’ versjon ikke hører med til den inspirerte beretning, er den i harmoni med det Bibelen sier. I år 62 var for eksempel Peter i Babylon — langt unna Jerusalem. (1. Peter 5: 13) Men i år 56, og sannsynligvis fram til år 66, er det tydelig at et styrende råd var i virksomhet i Jerusalem.
Administrasjon i moderne tid
7. Hvilken betydningsfull forskjell i sammensetning er det mellom det styrende råd i det første århundre og det styrende råd i dag?
7 Fra år 33 til trengselen kom over Jerusalem, bestod det styrende råd tydeligvis av jødekristne. Under sitt besøk i Jerusalem i år 56 fikk Paulus høre at mange jødekristne i byen fremdeles var «nidkjære for Loven [Moseloven]», selv om de ’hadde troen på vår Herre Jesus Kristus’.c (Apostlenes gjerninger 21: 20—25; Jakob 2: 1) Disse jødene kunne kanskje ha hatt vanskelig for å forestille seg en hedning i det styrende råd. Men i nyere tid har det skjedd en forandring i dette rådets sammensetning. I dag består det helt og holdent av salvede hedningkristne, og Jehova har i høy grad velsignet deres tilsynsarbeid. — Efeserne 2: 11—15.
8, 9. Hvilken utvikling har det styrende råd gjennomgått i nyere tid?
8 Fra Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania ble registrert i 1884, og fram til 1972 hadde Selskapets president stor myndighet i Jehovas organisasjon, og det styrende råd var nøye knyttet til Selskapets styre. De velsignelsene Guds folk erfarte i disse årene, viser at Jehova godtok denne ordningen. Mellom 1972 og 1975 ble det styrende råd utvidet til å omfatte 18 medlemmer. Man kom nærmere ordningen i det første århundre ved at det ble gitt større myndighet til dette utvidede rådet, der noen av medlemmene også er styremedlemmer i Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania.
9 Siden 1975 har en del av disse 18 mennene fullført sitt jordiske livsløp. De har seiret over verden og ’satt seg med Jesus på hans himmelske trone’. (Åpenbaringen 3: 21) På grunn av det og på grunn av andre forhold har det styrende råd nå ti medlemmer, deriblant et medlem som ble utnevnt i 1994. De fleste er godt oppe i årene. Men disse salvede brødrene får god hjelp til å ivareta sitt store ansvar. Hvor kommer hjelpen fra? En kort gjennomgang av utviklingen blant Guds folk i nyere tid gir oss svaret på det spørsmålet.
Hjelp til Guds Israel
10. Hvem har sluttet seg til de salvede i tjenesten for Jehova nå i de siste dager, og hvordan var dette forutsagt?
10 I 1884 var det nesten bare salvede kristne som var tilknyttet Guds Israel. Men gradvis begynte en annen gruppe å komme til syne, og i 1935 ble det slått fast at denne gruppen var den samme som den ’store skare’ i Åpenbaringen, kapittel 7. De har et jordisk håp og er derfor en del av «det på jorden» som Jehova har til hensikt å samle sammen i Kristus. (Efeserne 1: 10) De tilhører de «andre sauer» i Jesu lignelse om kveene. (Johannes 10: 16) Siden 1935 har slike andre sauer strømmet til Jehovas organisasjon. De har ’kommet flygende lik en sky og lik duer til hullene i sitt dueslag’. (Jesaja 60: 8) Fordi den store skare øker i antall og den salvede klasse minker i antall etter hvert som mange av dem fullfører sitt jordiske livsløp og dør, har de andre sauer spilt en stadig større rolle i kristen virksomhet. På hvilke måter?
11. Hvilke privilegier som opprinnelig var forbeholdt salvede kristne, har andre sauer fått del i?
11 Guds ’hellige nasjon’ har alltid hatt et spesielt ansvar for å forkynne Jehovas dyder vidt og bredt. Paulus omtalte det som et tempeloffer, og Jesus gav oppdraget å forkynne og undervise til dem som skulle være «et kongelig presteskap». (2. Mosebok 19: 5, 6; 1. Peter 2: 4, 9; Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Hebreerne 13: 15, 16) I The Watchtower for 1. august 1932 (Vagttaarnet for 1. oktober 1932) ble det likevel gitt en særlig oppfordring om å delta i denne virksomheten til dem som Jonadab var et forbilde på. Mange slike andre sauer gjorde dette allerede. I dag blir nesten hele forkynnelsesarbeidet utført av de andre sauer som en viktig del av den ’hellige tjeneste de yter Gud dag og natt i hans tempel’. (Åpenbaringen 7: 15) Tidlig i Jehovas folks historie i nyere tid var på lignende måte de eldste i menighetene salvede kristne, «stjerner» i Jesu Kristi høyre hånd. (Åpenbaringen 1: 16, 20) Men The Watchtower for 1. mai 1937 (Vagttaarnet for 15. august 1937) opplyste at kvalifiserte menn blant de andre sauer kunne være kretstjenere (presiderende tilsynsmenn). Selv om salvede menn var tilgjengelige, kunne menn blant de andre sauer bli brukt hvis de salvede mennene ikke var i stand til å påta seg en slik oppgave. I dag tilhører nesten alle de eldste i menighetene de andre sauer.
12. Hvilke bibelske presedenser finnes det for at kvalifiserte brødre blant de andre sauer kan få stort ansvar i Jehovas organisasjon?
12 Er det galt å gi så stort ansvar til de andre sauer? Nei, det er i samsvar med en historisk presedens. Noen utenlandske proselytter (fastboende utlendinger) hadde høye stillinger i det gamle Israel. (2. Samuelsbok 23: 37, 39; Jeremia 38: 7—9) Etter landflyktigheten i Babylon fikk kvalifiserte netinim-tjenere (ikke-israelittiske tempeltjenere) privilegier i tempeltjenesten som tidligere var forbeholdt levittene. (Esra 8: 15—20; Nehemja 7: 60) I tillegg kan vi merke oss at Moses, som ble sett i synet av forvandlingen sammen med Jesus, fulgte det gode rådet han fikk av midjanitten Jetro. Senere bad han Jetros sønn Hobab vise vei for israelittene gjennom ødemarken. — 2. Mosebok 18: 5, 17—24; 4. Mosebok 10: 29.
13. Hvilket godt eksempel har de salvede etterlignet når de ydmykt har delegert ansvar til kvalifiserte brødre blant de andre sauer?
13 Mot slutten av de 40 årene i ødemarken bad Moses til Jehova om at han måtte velge ut en mann som kunne etterfølge ham, for Moses visste at han ikke ville få komme inn i det lovte land. (4. Mosebok 27: 15—17) Jehova sa at han skulle gi myndighet til Josva framfor hele folket, og det gjorde Moses, selv om han hadde sin fysiske styrke i behold og ikke umiddelbart sluttet å tjene Israel. (5. Mosebok 3: 28; 34: 5—7, 9) Med den samme ydmyke ånd har de salvede allerede gitt økte privilegier til kvalifiserte menn blant de andre sauer.
14. Hvilke profetier peker fram mot de andre sauers voksende rolle i Jehovas organisasjon?
14 Den stadig større rollen som de andre sauer får i Jehovas organisasjon, er også omtalt i Bibelens profetier. Sakarja forutsa at den ikke-israelittiske filisteren skulle bli «som en sjeik i Juda». (Sakarja 9: 6, 7) Sjeiker var stammehøvdinger, så Sakarja sa at en tidligere fiende av Israel skulle anta den sanne tilbedelse og bli som en stammehøvding i det lovte land. I en uttalelse som var rettet til Guds Israel, sa Jehova dessuten: «Fremmede skal i sannhet stå og gjete deres hjorder, og utlendinger skal være deres jordbrukere og deres vindyrkere. Men dere — Jehovas prester skal dere kalles; vår Guds tjenere skal dere omtales som.» (Jesaja 61: 5, 6) De som her kalles «fremmede» og «utlendinger», er de andre sauer. Det er blitt delegert ansvar til dem, slik at de skal kunne påta seg mer og mer arbeid etter hvert som de aldrende medlemmene av den salvede rest fullfører sitt jordiske livsløp og begynner å tjene i fullstendig forstand som «Jehovas prester» i himmelen, der de omkranser Jehovas majestetiske trone som «vår Guds tjenere». — 1. Korinter 15: 50—57; Åpenbaringen 4: 4, 9—11; 5: 9, 10.
«Neste generasjon»
15. Hvilken gruppe av kristne er blitt ’gamle’ nå i endens tid, og hvilken gruppe utgjør «neste generasjon»?
15 Den salvede rest har vært ivrig etter å lære opp menn blant de andre sauer til å påta seg økt ansvar. Salme 71: 18 sier: «Forlat meg ikke, Gud, selv ikke når jeg blir gammel og gråhåret, før jeg kan fortelle om din arm til neste generasjon, til alle dem som skal komme, om din velde.» I en kommentar til dette verset påpekte The Watchtower for 15. desember 1948 (Vakttårnet for 15. februar 1949) at menigheten av salvede kristne virkelig var blitt gamle. Bladet sa videre at de salvede fylt av glede «ser framover i lyset av Bibelens profetier, og ser en ny slekt», eller generasjon. Hvem sikter dette til? Vakttårnet sa: «Jesus talte om dem som sine ’andre får’.» Uttrykket «neste generasjon» sikter til mennesker som får leve under den nye jordiske administrasjon som vil bli ledet av det himmelske rike.
16. Hvilke velsignelser ser «neste generasjon» ivrig fram til?
16 Bibelen oppgir ikke det nøyaktige tidspunktet for når alle salvede kristne skal forlate sine brødre i «neste generasjon» og bli herliggjort sammen med Jesus Kristus. Men de salvede har tillit til at dette tidspunktet nærmer seg. De hendelsene som Jesus forutsa i sin store profeti om «endens tid», er blitt oppfylt siden 1914, og det viser at ødeleggelsen av denne verden er nær forestående. (Daniel 12: 4; Matteus 24: 3—14; Markus 13: 4—20; Lukas 21: 7—24) Snart skal Jehova innføre en ny verden, der «neste generasjon» får ’arve det rike [det jordiske område] som har vært beredt for dem fra verdens grunnleggelse’. (Matteus 25: 34) De ser forventningsfullt fram til at paradiset skal bli gjenopprettet, og at millioner av døde skal bli oppreist fra Hades. (Åpenbaringen 20: 13) Kommer de salvede til å være der for å ta imot de oppstandne? Så tidlig som i 1925 sa The Watch Tower for 1. mai: «Vi bør ikke egenmektig uttale oss om hva Gud kommer til eller ikke kommer til å gjøre. . . . [Men] vi ledes til den konklusjon at Kirkens medlemmer [salvede kristne] skal bli herliggjort før fortidens verdige [trofaste førkristne vitner] blir oppreist.» I en lignende drøftelse av spørsmålet om noen av de salvede skal være til stede for å ta imot de oppstandne, sa Vakttårnet for 1. september 1989: «Det vil ikke være nødvendig.»d
17. Hvilke enestående privilegier vil de salvede som gruppe betraktet få del i sammen med Kongen, Jesus Kristus?
17 Sant nok vet vi ikke hva som kommer til å skje med hver enkelt av de salvede kristne. Men det at Moses og Elia ble sett sammen med Jesus i synet av forvandlingen, tyder på at oppstandne salvede kristne antagelig skal være sammen med Jesus når han kommer i herlighet for å «gjengjelde enhver etter hans handlemåte» ved å avsi og fullbyrde sin dom. Dessuten husker vi Jesu løfte om at salvede kristne som «seirer», sammen med ham skal «gjete menneskene med en jernstav» i Harmageddon. Når Jesus kommer i herlighet, skal de sitte sammen med ham og «dømme Israels tolv stammer». Sammen med Jesus skal de også ’knuse Satan under sine føtter’. — Matteus 16: 27 til 17: 9; 19: 28; Åpenbaringen 2: 26, 27; 16: 14, 16; Romerne 16: 20; 1. Mosebok 3: 15; Salme 2: 9; 2. Tessaloniker 1: 9, 10.
18. a) Hvor langt har arbeidet med å ’samle det i himlene sammen i Kristus’ kommet? b) Hva kan vi si om arbeidet med å ’samle det på jorden sammen i Kristus’?
18 I samsvar med sin måte å administrere ting på sørger Jehova på en fremadskridende måte for «å samle alt sammen igjen i Kristus». Når det gjelder «det i himlene», er hans hensikt i ferd med å bli fullført. Snart skal Jesus og alle de 144 000 bli forent i himmelen til «Lammets bryllup». I tidens løp er det derfor blitt delegert stadig større ansvar til modne brødre blant de andre sauer, som er en del av «det på jorden», for at de skal være til støtte for sine salvede brødre. For noen spennende tider vi lever i! Så glederikt det er å se Jehovas hensikt nærme seg sin oppfyllelse! (Efeserne 1: 9, 10; 3: 10—12; Åpenbaringen 14: 1; 19: 7, 9) Og så lykkelige de andre sauer er over å kunne støtte sine salvede brødre mens begge grupper tjener i forening som «én hjord» under «én hyrde», idet de underordner seg under Kongen, Jesus Kristus, og bringer ære til universets store Overherre, Jehova Gud! — Johannes 10: 16; Filipperne 2: 9—11.
[Fotnoter]
b Fra 1914 av viste de for eksempel «Skapelsens fotodrama» — en audiovisuell forestilling i fire deler — for fulle hus over hele den vestlige verden.
c En mulig forklaring på at noen jødekristne var nidkjære for Loven, blir gitt i Insight on the Scriptures, utgitt av Watchtower Bible and Tract Society, bind 2, sidene 1163, 1164.
Kan du forklare dette?
◻ Hvilken utvikling fant sted i Guds organisasjon i det første århundre?
◻ Hvilke forandringer har det styrende råd gjennomgått i løpet av Jehovas vitners historie i nyere tid?
◻ Hvilke skriftsteder viser at det er riktig å gi de andre sauer myndighet i Jehovas organisasjon?
◻ Hvordan er «det i himlene» og «det på jorden» blitt samlet sammen i Kristus?
[Bilde på side 16]
Selv da de opprinnelige medlemmene av det styrende råd ikke lenger befant seg i Jerusalem, fortsatte rådet å være i virksomhet der
[Bilder på side 18]
C. T. Russell 1884—1916
J. F. Rutherford 1916—42
N. H. Knorr 1942—77
F. W. Franz 1977—92
M. G. Henschel 1992—
Modne salvede kristne har vært en velsignelse for Jehovas folk