Jehova, en Gud som gjør undere

«Du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud.» — SALME 86: 10.

1, 2. a) Hvordan har menneskenes oppfinnelser påvirket verden? b) Hvor kan vi finne håp om noe bedre?

MENNESKENE i vår tid skryter kanskje av at deres oppfinnelser er de rene undere — elektrisitet, telekommunikasjon, fjernsynet, bilen, jetflyet og datateknologien. Alt dette har gjort verden til et eneste stort nabolag. Men for et nabolag! Istedenfor fred, velstand og overflod for alle er menneskene hjemsøkt av dødbringende kriger, kriminalitet, terrorisme, forurensning, sykdommer og fattigdom. De atomvåpen som er spredt omkring i verden, kan fremdeles — selv om det er blitt færre av dem — utslette menneskeheten. Dødens kjøpmenn, våpenprodusentene, fortsetter å drive den største forretningsvirksomheten på jorden. De rike blir enda rikere og de fattige enda fattigere. Kan noen finne en utvei?

² Ja! Det er nemlig en som garanterer utfrielse, «en som er høyere» enn dem som styrer — Jehova Gud. (Forkynneren 5: 7) Han inspirerte nedskrivningen av Salmene, og de er til stor trøst og gir forstandig veiledning i vanskelige tider. Blant dem er Salme 86, som har denne enkle overskriften: «En bønn. Av David.» Det er en bønn du kan gjøre til din egen.

Hardt rammet, men lojal

3. Hvilket oppmuntrende eksempel utgjør David for oss i dag?

³ David var i vanskeligheter da han skrev denne salmen. Vi som lever i «de siste dager» av Satans ordning, de ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, møter lignende prøvelser. (2. Timoteus 3: 1; se også Matteus 24: 9—13.) David var i likhet med oss bekymret og nedtrykt på grunn av de problemene som rammet ham. Men han lot aldri disse prøvelsene svekke hans lojale tillit til Skaperen. Han ropte: «Vend øret til og svar meg, [Jehova], for jeg er hjelpeløs og fattig! Bevar meg, for jeg holder din pakt [er lojal, NW]. Frels din tjener, du min Gud! Jeg setter min lit til deg.» — Salme 86: 1, 2.

4. Hvordan bør vi vise vår tillit til Gud?

⁴ Vi kan i likhet med David være sikker på at Jehova, «all trøsts Gud», vil vende øret mot jorden og høre våre ydmyke bønner. (2. Korinter 1: 3, 4) Når vi stoler fullt og fast på Gud, kan vi følge Davids råd: «Kast på [Jehova] det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.» — Salme 55: 23.

Et nært forhold til Jehova

5. a) Hvordan har noen nøyaktige oversettelser rettet opp feil som jødiske skriftlærde gjorde? b) På hvilken måte blir Jehova prist i Salmene 85 og 86? (Se fotnoten.)

⁵ Ifølge grunnteksten bruker David Guds personlige navn, Jehova, 11 ganger i Salme 86. For en inderlig bønn denne salmen er, og for et fortrolig forhold David står i til Jehova! Senere fikk jødiske skriftlærde, særlig de såkalte soferim, motvilje mot å bruke Guds navn på denne fortrolige måten. De nærte en overtroisk frykt for å misbruke navnet. De ignorerte det faktum at mennesket ble skapt i Guds bilde, og vegret seg for å tillegge Gud egenskaper som også mennesker har. Derfor byttet de ut navnet JHWH (Jehova) med tittelen ʼAdho·naiʹ (Herre) sju av de 11 gangene Guds navn forekommer i den hebraiske teksten i denne salmen. Vi kan være takknemlige for at New World Translation og en rekke andre nøyaktige oversettelser har gjeninnført navnet og satt det på sin rettmessige plass i Guds Ord. Dermed blir vårt forhold til Jehova understreket på rette måte.a

6. På hvilke måter kan vi vise at Jehovas navn er dyrebart for oss?

⁶ Davids bønn fortsetter: «Vær nådig mot meg, [Jehova], for jeg roper hele dagen til deg. Gjør din tjener inderlig glad! [Jehova], jeg løfter min sjel til deg.» (Salme 86: 3, 4) Legg merke til at David påkalte Jehova «hele dagen». Ja, ofte bad han også om natten, som da han var på flukt i ødemarken. (Salme 63: 7, 8) På lignende måte har Jehovas vitner i vår tid ropt høyt til Jehova når de er blitt utsatt for voldtektsforsøk eller andre brutale overfall. Noen ganger er de blitt overrasket over det heldige utfallet.b Jehovas navn er dyrebart for oss, akkurat som det var for «Jesus Kristus, Davids sønn», da han var på jorden. Jesus lærte disiplene å be om at Jehovas navn måtte bli helliget, og gjorde kjent for dem hva navnet står for. — Matteus 1: 1; 6: 9; Johannes 17: 6, 25, 26.

7. Hvilke eksempler har vi på at Jehova har gjort sine tjenere inderlig glade, og hvordan bør vi reagere på det?

⁷ David ’løftet sin sjel’, hele sin person, til Jehova. I Salme 37: 5 oppfordrer han oss til å gjøre det samme. Han sier: «Legg din vei i [Jehovas] hånd, stol på ham, så griper han inn.» Vår bønn om at Jehova må gjøre oss inderlig glade, vil da bli besvart. Mange ulastelige tjenere for Jehova fortsetter å finne stor glede i å tjene ham — trass i motgang, forfølgelse og sykdom. Våre brødre i krigsherjede områder i Afrika, for eksempel Angola, Liberia, Mosambik og Zaïre, har fortsatt å sette tjenesten for Jehova først i livet.c Og han har virkelig fått dem til å glede seg inderlig over en rik åndelig høst. Vi må holde ut slik de har gjort. (Romerne 5: 3—5) Mens vi holder ut, blir vi forsikret om at «synet venter på sin tid, det jager mot enden . . . og uteblir ikke». (Habakkuk 2: 3) Måtte også vi fortsette å ’jage mot enden’ i full tillit til Jehova.

Jehovas godhet

8. Hvilket fortrolig forhold kan vi ha til Jehova, og hvordan har han vist sin godhet?

⁸ David fortsetter sin inntrengende bønn: «Du er god og tilgir gjerne; [Jehova], du er rik på miskunn [kjærlig godhet, NW] mot alle som påkaller deg. [Jehova], vend øret til min bønn, lytt til meg når jeg trygler og ber! Jeg roper til deg på nødens dag, for du vil bønnhøre meg.» (Salme 86: 5⁠—7) Igjen og igjen blir vi grepet av den fortrolighet Davids bønn vitner om når han tiltaler Gud ved hans personlige navn. Det er en fortrolighet som stadig kan framelskes gjennom bønn. Ved en annen anledning bad David: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser. Kom meg i hu i din trofasthet, [Jehova], for din godhets skyld.» (Salme 25: 7) Jehova er den personifiserte godhet, noe som framgår av at han tilveiebrakte Jesu løsepenge, viser barmhjertighet mot angrende syndere og overøser sine lojale og takknemlige vitner med kjærlig godhet. — Salme 100: 3—5; Malaki 3: 10.

9. Hvilken forsikring bør angrende syndere legge seg på hjertet?

⁹ Bør vi gå og ergre oss over tidligere feilgrep? Hvis vi nå gjør rette stier for våre føtter, blir vi oppmuntret når vi tenker på apostelen Peters forsikring til dem som angrer, nemlig at «tider med ny styrke» skal komme fra Jehova. (Apostlenes gjerninger 3: 19) La oss holde oss nær til Jehova i bønn gjennom vår gjenløser, Jesus, som så kjærlig sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» Når lojale vitner ber til Jehova i dag i Jesu dyrebare navn, finner de virkelig ny styrke. — Matteus 11: 28, 29; Johannes 15: 16.

10. Hvilken fremtredende plass får Jehovas kjærlige godhet i Salmenes bok?

¹⁰ Ifølge New World Translation blir Jehovas «kjærlige godhet» omtalt over hundre ganger i Salmenes bok. Og han er virkelig rik på kjærlig godhet! De fire første versene av Salme 118 (NW) oppfordrer Guds tjenere til å takke Jehova og gjentar fire ganger: «For hans kjærlige godhet varer til ubestemt tid.» Salme 136 (NW) understreker 26 ganger hvor tiltalende «hans kjærlige godhet» er. Uansett hvilke feil vi begår — og som Jakob 3: 2 sier, ’snubler vi alle mange ganger’ — bør vi være snare til å be Jehova om tilgivelse, i tillit til hans barmhjertighet og kjærlige godhet. Hans kjærlige godhet er et uttrykk for hans lojale kjærlighet til oss. Hvis vi lojalt fortsetter å gjøre Guds vilje, vil han vise lojal kjærlighet ved å styrke oss til å bestå enhver prøve vi blir satt på. — 1. Korinter 10: 13.

11. Hvordan kan de eldste bidra til å fjerne skyldfølelse?

¹¹ I enkelte tilfelle kan andre få oss til å snuble. Noen har skyldfølelse eller en følelse av å være fullstendig uverdige på grunn av følelsesmessig eller fysisk mishandling i barndommen. Slike ofre kan påkalle Jehova i tillit til at han vil svare. (Salme 55: 17, 18) En vennlig eldste kan prøve å hjelpe en slik person til å godta det faktum at det ikke var hans (eller hennes) feil. Deretter kan han hjelpe vedkommende gjennom regelmessige, vennskapelige telefonsamtaler inntil han (eller hun) til slutt kan ’bære byrden’. — Galaterne 6: 2, 5.

12. Hvordan har problemene tiltatt, og hvordan kan vi lykkes i å mestre dem?

¹² Jehovas folk må kjempe imot mange andre ulykkelige forhold i dag. Fra og med den første verdenskrigs utbrudd i 1914 begynte jorden å bli hjemsøkt av store katastrofer. Som Jesus forutsa, var de «en begynnelse til veer». Veene har tiltatt etter hvert som vi er kommet lenger ut i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, 8) Djevelens ’korte tidsperiode’ nærmer seg sin dramatiske ende. (Åpenbaringen 12: 12) «Som en brølende løve» på jakt etter et bytte bruker vår store motstander alle mulige knep for å skille oss fra Guds hjord og knekke oss. (1. Peter 5: 8) Men det vil ikke lykkes ham! For i likhet med David har vi full tillit til vår Gud, Jehova.

13. Hvordan kan foreldre og barna deres benytte seg av Jehovas godhet?

¹³ David innprentet uten tvil i sin sønn Salomos hjerte hvor viktig det er å stole på Jehovas godhet. Derfor kunne Salomo si til sin egen sønn: «Stol på [Jehova] av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne. Vær ikke klok i egne øyne, frykt [Jehova] og hold deg fra det som er ondt!» (Ordspråkene 3: 5—7) Foreldre i vår tid bør på samme måte lære barna sine hvordan de kan be tillitsfullt til Jehova, og hvordan de kan møte angrepene fra en hjerteløs verden — for eksempel gruppepress på skolen og fristelser til å begå umoralske handlinger. Når man hver dag lever i samsvar med bibelske prinsipper sammen med barna sine, kan det innprente i deres hjerte sann kjærlighet til Jehova og ydmyk tillit til ham. — 5. Mosebok 6: 4—9; 11: 18, 19.

Jehovas uforlignelige gjerninger

14, 15. Nevn noen av Jehovas uforlignelige gjerninger.

¹⁴ David sier med dyp overbevisning: «[Jehova], blant guder er ingen som du, og ingen gjerninger er som dine.» (Salme 86: 8) Jehovas gjerninger er større og mer imponerende og majestetiske enn det menneskene kan forestille seg. Som den moderne vitenskap har fått et lite innblikk i, har det skapte univers — dets uendelighet, harmoni og prakt — vist seg å være langt mer overveldende enn det David kunne fatte. Likevel ble han tilskyndt til å si: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» — Salme 19: 2.

¹⁵ Jehovas gjerninger innbefatter også at han gav jorden en unik plass og beredte den på en underfull måte. Han sørget for dag og natt, årstider, såtid og høsttid og en mengde goder som menneskene i framtiden ville kunne fryde seg over. Og hvor underfullt er ikke vi selv skapt og utrustet, som kan glede oss over disse Jehovas gjerninger som omgir oss! — 1. Mosebok 2: 7—9; 8: 22; Salme 139: 14.

16. Hva er det største uttrykk for Jehovas godhet, og hvilke ytterligere uforlignelige gjerninger vil det føre til?

¹⁶ Våre første foreldre var ulydige mot Gud, og det førte til de lidelsene som har hjemsøkt jorden helt til denne dag. Men i sin kjærlighet gjorde Jehova en underfull gjerning ved å sende sin Sønn til jorden for at han skulle forkynne om Guds rike og dø som en løsepenge for menneskene. Det største underet av alle gjorde Jehova da han deretter oppreiste Kristus, for at han skulle bli Jehovas utvalgte medkonge. (Matteus 20: 28; Apostlenes gjerninger 2: 32, 34) Blant lojale mennesker har Gud også utvalgt «en ny skapning» som skal herske sammen med Kristus som en kjærlig «ny himmel» over «en ny jord», et nytt jordisk samfunn, som vil omfatte milliarder av mennesker som blir oppreist fra de døde. (2. Korinter 5: 17; Åpenbaringen 21: 1, 5—7; 1. Korinter 15: 22—26) Jehovas gjerninger vil dermed nå et strålende klimaks. Vi kan virkelig si: «[Jehova], . . . hvor stor din godhet er som du har beredt for dem som frykter deg.» — Salme 31: 18—20.

17. Hvordan blir Salme 86: 9 nå oppfylt med hensyn til Jehovas gjerninger?

¹⁷ Jehovas gjerninger i dag innbefatter det som David beskriver i Salme 86: 9: «Alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, [Jehova], tilbe deg og ære ditt navn.» Etter at Jehova hadde kalt resten av sin nye skapning — den «lille hjord» av Rikets arvinger — blant menneskene, begynte han å samle inn «en stor skare» av «andre sauer» fra «alle nasjoner», millioner av mennesker som også viser tro på Jesu utgytte blod. Han har ført dem inn i en livskraftig organisasjon, det eneste globale samfunn av fredselskende mennesker på jorden i dag. De himmelske hærskarer er vitne til dette, og de kaster seg ned for Jehova og kunngjør: «Velsignelsen og herligheten og visdommen og takksigelsen og æren og makten og styrken tilkommer vår Gud for evig og alltid.» De som utgjør den store skare, herliggjør også Jehovas navn. De tjener ham «dag og natt» og har håp om å overleve denne verdens ende og leve evig på en paradisisk jord. — Lukas 12: 32; Åpenbaringen 7: 9—17; Johannes 10: 16.

Jehovas storhet

18. Hvordan har Jehova vist at han «alene er Gud»?

¹⁸ David retter så oppmerksomheten mot Jehovas guddommelighet. Han sier: «Du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud.» (Salme 86: 10) Ja, Jehova har fra gammel tid av vist at ’han alene er Gud’. En tyrannisk farao i Egypt sa trassig og utfordrende til Moses: «Hvem er [Jehova], . . . siden jeg skal lyde ham og la folket fare? Jeg kjenner ikke [Jehova].» Men han fikk snart lære hvor stor Jehova er! Den allmektige Gud ydmyket Egypts guder og magipraktiserende prester ved å sende katastrofale plager, slå i hjel de førstefødte sønnene i Egypt og tilintetgjøre farao og hans elitehær i Rødehavet. Det er i sannhet ingen som Jehova blant gudene! — 2. Mosebok 5: 2; 15: 11, 12.

19, 20. a) Når vil sangen i Åpenbaringen 15: 3, 4 nå sitt høydepunkt? b) Hvordan kan vi allerede nå ha en andel i Jehovas gjerning?

¹⁹ Jehova alene er Gud, og han har fortsatt å gjøre undere som en forberedelse til å utfri sine lydige tilbedere av vår tids Egypt — Satans verden. Han har latt sine dommer bli kunngjort som et vitnesbyrd over hele jorden ved hjelp av den mest omfattende forkynnelseskampanjen i historien. På den måten er Jesu profeti i Matteus 24: 14 blitt oppfylt. Snart må «enden» komme, da Jehova skal vise sin storhet i en hittil ukjent målestokk ved å fjerne alt det onde på jorden. (Salme 145: 20) Da vil Moses’ sang og Lammets sang nå et høydepunkt: «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal?» — Åpenbaringen 15: 3, 4.

²⁰ Måtte vi for vår del være ivrige etter å snakke med andre om Guds storslåtte hensikter. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 11.) Jehova vil fortsette å gjøre store og underfulle gjerninger i vår tid og videre inn i framtiden, slik den neste artikkelen viser.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvorfor bør vi gjøre bønnen i Salme 86 til vår egen?

◻ Hvordan kan vi komme i et fortrolig forhold til Jehova?

◻ Hvordan viser Jehova sin godhet mot oss?

◻ Hva er noen av Jehovas uforlignelige gjerninger?

◻ Hvordan er Jehova ’alene Gud’ når det gjelder storhet?

[Bilde på side 10]

I den nye verden vil Jehovas underfulle gjerninger fortsette å vitne om hans herlighet og godhet