Jesu fødsel — hvordan den fører til fred
KUNNGJØRINGEN om «fred blant mennesker som har hans velvilje», var ikke den eneste profetien som var knyttet til Jesu fødsel. I tillegg til det budskapet englene forkynte for de skrekkslagne hyrdene, hadde himmelske sendebud også kommet med budskaper fra Gud om Jesus til Maria og til hennes mann, Josef. Ved å se nærmere på disse budskapene kan vi få et bredere perspektiv på Jesu fødsel og forstå den virkelige betydningen av englenes løfte om fred blant mennesker.
Før Jesus ble født, fikk Maria besøk av en engel Bibelen omtaler som Gabriel. Han kom til henne allerede før hun ble gravid, og møtte henne med ordene: «Vær hilset, du høyt begunstigede; Jehova er med deg.» Som man lett kan forestille seg, ble Maria meget urolig over denne uttalelsen og kanskje litt skremt. Hva kunne en slik hilsen bety?
Gabriel sa: «Du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria spurte hvordan dette skulle gå til, for hun var jomfru og hadde ikke omgang med en mann. Gabriel svarte at barnet skulle bli unnfanget ved hjelp av Guds hellige ånd. Dette barnet skulle være noe utenom det vanlige. — Lukas 1: 28—35.
Forutsagt at han skulle bli Konge
Gabriels ord må ha hjulpet Maria til å forstå at den sønnen hun skulle bære fram, var en som var omtalt i gamle profetier. Opplysningen om at Jehova skulle gi Marias sønn «hans far Davids trone», ville få henne — og alle jøder som var kjent med Skriftene — til å tenke på det løftet Gud hadde gitt David, Israels konge.
Gjennom profeten Natan hadde Jehova sagt til David: «Ditt hus og ditt kongedømme skal visselig stå fast til uavgrenset tid foran deg; ja, din trone skal bli grunnfestet til uavgrenset tid.» (2. Samuelsbok 7: 4, 16) Jehova sa selv om David: «Jeg skal visselig grunnlegge hans ætt for evig og hans trone som himmelens dager. . . . Hans ætt — den skal forbli endog til uavgrenset tid, og hans trone som solen framfor meg.» (Salme 89: 20, 29, 35, 36) Både Maria og Josef nedstammet fra Davids hus.
Dette var ikke de eneste profetiene i De hebraiske skrifter («Det gamle testamente») om en kongelig Davids sønn. Maria var sannsynligvis også kjent med Jesajas profeti: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og det fyrstelige herredømme skal være på hans skulder. Og hans navn skal være Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden, over Davids trone og over hans rike, for at det skal grunnfestes og opprettholdes ved rett og ved rettferdighet, fra nå av og til uavgrenset tid. Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.» — Jesaja 9: 6, 7.
Gabriels kunngjøring til Maria innebar derfor mye mer enn at det skulle bli født et guttebarn på mirakuløst vis. Hennes sønn skulle være kong Davids arving — den evige arving til et rike Gud skulle opprette. Gabriels profetier om Jesu framtidige rolle har stor betydning for oss alle.
Da Josef ble klar over at hans tilkommende hustru ventet barn, bestemte han seg for å heve forlovelsen. Han visste at barnet ikke var hans, ettersom han og hans forlovede aldri hadde hatt seksuell omgang. Du kan sikkert forestille deg hvor vanskelig det må ha vært for Josef å feste lit til Marias forklaring på hvordan hun var blitt gravid. I evangelieberetningen sies det: «Etter at han hadde tenkt over disse ting, se, da viste Jehovas engel seg for ham i en drøm og sa: ’Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria, din hustru, hjem til deg, for det som er blitt avlet i henne, er ved hellig ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.’» — Matteus 1: 20, 21.
Bibelen sier ikke noe om hvor mye Josef forstod med hensyn til hvordan barnet skulle «frelse sitt folk fra deres synder». Det budskapet han fikk, var likevel tilstrekkelig til at han ble forvisset om at den vordende mor ikke hadde gjort seg skyldig i noen urett handling. Han gjorde som engelen sa, og tok Maria hjem til seg, en handling som tilsvarte en vielse.
På grunnlag av opplysninger som blir gitt andre steder i Bibelen, kan vi forstå hva engelen mente. Tidlig i menneskenes historie reiste en opprørsk engel tvil om Jehovas overherredømme. Bibelens hebraiske skrifter viser at denne opprøreren blant annet hevdet at Guds måte å herske på var urettferdig, og at ikke noe menneske som ble satt på prøve, ville bevare sin ulastelighet overfor Gud. (1. Mosebok 3: 2—5; Job 1: 6—12) Adam var en av dem som ikke gjorde det. Hans synd førte til at alle hans etterkommere får synd i arv, og denne synden fører til døden. (Romerne 5: 12; 6: 23) I motsetning til alle andre mennesker ble Jesus født syndfri fordi hans unnfangelse ikke skjedde ved en menneskelig far. Fordi Jesus villig gav sitt fullkomne menneskeliv som en løsepenge som nøyaktig tilsvarte det Adam hadde tapt, kunne han frelse menneskene fra deres synder og gi dem et håp om evig liv. — 1. Timoteus 2: 3—6; Titus 3: 6, 7; 1. Johannes 2: 25.
Mens Jesus utførte sin tjeneste på jorden, lot han menneskene få en forsmak på hva som vil skje når syndens virkninger blir fjernet. Han befridde folk for alle slags fysiske lidelser og lot til og med døde få livet tilbake. (Matteus 4: 23; Johannes 11: 1—44) Disse miraklene gav et visst inntrykk av hva han skal gjøre i framtiden. Jesus sa selv: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre [min] røst og komme ut.» — Johannes 5: 28, 29.
Dette løftet om en framtidig oppstandelse fra de døde viser hvorfor Jesu fødsel — og spesielt hans død — er av den aller største betydning for oss. Gud sendte sin Sønn til verden «for at verden skulle bli frelst ved ham», står det i Johannes 3: 17. Dette gode budskapet minner oss om den kunngjøringen som ble gitt til de hyrdene som voktet hjordene sine den natten da Jesus ble født.
Et godt budskap om en stor glede
Da englene kunngjorde at det var født «en Frelser, som er Kristus, Herren», var det virkelig «et godt budskap» til menneskene «om en stor glede». (Lukas 2: 10, 11) Dette barnet skulle bli Messias, den store Profet og Hersker som Guds folk lenge hadde ventet på. (5. Mosebok 18: 18; Mika 5: 2) Hans liv og død på jorden skulle ha vesentlig betydning for forsvaret av Jehovas universelle overherredømme. Derfor kunne englene si: «Ære til Gud i høydene der oppe.» — Lukas 2: 14.
Jesus, som i Bibelen blir kalt «den siste Adam», viste at det er mulig for et menneske å være trofast mot Jehova, selv under den mest alvorlige prøve. (1. Korinter 15: 45) Han beviste derved at Satan er en ond løgner. Dette gav grunn til glede i himmelen blant trofaste engler.
La oss vende tilbake til spørsmålet: «Er det noe realistisk håp om at det englene kunngjorde den natten Jesus ble født, vil bli til virkelighet?» Svaret er et avgjort ja! Fred er en viktig betingelse for at Guds hensikt med jorden skal bli gjennomført, en hensikt som blant annet går ut på at de paradisiske forholdene skal bli gjenopprettet. Når dette er fullført over hele jorden, kommer alle mennesker til å bli motivert av kjærlighet og lojalitet. Det at Jehovas hensikt blir gjennomført, betyr derfor også at all motstand mot hans herredømme blir fjernet. Dette er ikke et godt budskap for dem som stiller seg på Satans side og hevder at Jehovas normer er dårlige. De har ødeleggelse i vente. — Salme 37: 11; Ordspråkene 2: 21, 22.
Legg merke til at englene ikke sa til hyrdene at alle mennesker skulle oppnå fred og velvilje. De kunngjorde «fred blant mennesker som har [Guds] velvilje», det vil si, blant dem som er godkjent av Gud. De som viser sann tro på Gud, blir trofaste disipler av Jesus og etterligner ham. Slike menn og kvinner er villig til å være sjenerøse og hyggelige mot andre, ikke bare noen få dager i året, men hver dag.
Fred og velvilje året rundt?
Det gode budskap som Jesus forkynte, har hatt en kraftig virkning på utallige mennesker. Mange har begynt å følge kristne prinsipper på alle livets områder. Folk som tidligere først og fremst har vært opptatt av seg selv, har begynt å tenke over hva Jesus ville ha gjort hvis han hadde vært i deres situasjon. Noen som tidligere har latt livet sitt dreie seg om anskaffelser og fornøyelser, er blitt klar over betydningen av åndelige verdier og av å snakke med sine medmennesker om slike verdier. Folk som gjør dette, bestreber seg på å vise gavmildhet og vennlighet året rundt. Synes du ikke det er dette sanne kristne bør gjøre?
Hvis alle oppriktige mennesker tok seg tid til å tenke over betydningen av englenes budskap om fred og handlet i samsvar med dette, ville verden avgjort ha vært helt annerledes.
De profetiene som ble uttalt i forbindelse med Jesu fødsel, gir dem som har Guds velvilje, en forsikring om at de vil kunne oppleve sann fred i all evighet. Vil du ikke gjerne oppnå en slik fred? Vi kan stole på at den herlige profetien om fred som englene uttalte da Jesus ble født, kommer til å gå i oppfyllelse. Løftet om fred er ikke bare tomme ord som blir sitert i julen. Freden skal komme, og den skal vare for bestandig.
[Bilder på side 7]
Vi bør være fredelige og legge vekt på kristne verdier året rundt