Hva sier Bibelen om «Kristi guddom»?

JESUS KRISTUS har øvd sterk innflytelse på menneskene i religiøs henseende. Det er fordi millioner hevder å være hans etterfølgere. Men ikke alle av dem er enige om hvem han er.

Noen som sier at de godtar Jesu lære, ser på ham som Guds Sønn, ikke som Skaperen selv. Andre tror på «Kristi guddom» og mener at han i virkeligheten er Gud. De anser at Jesus alltid har eksistert, og at han var mer enn et menneske da han var her på jorden. Har de rett i det? Hva sier Bibelen?

Jesu førmenneskelige tilværelse

Jesus vitnet om at han hadde hatt en førmenneskelig tilværelse. Han sa: «Ingen [er] steget opp til himmelen, uten han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen.» (Johannes 3: 13) Jesus uttalte også: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen; hvis noen spiser av dette brød, skal han leve evig; og det brød som jeg skal gi, ja, det er mitt kjød for verdens liv.» — Johannes 6: 51.

At Jesus hadde eksistert før han kom til jorden, fremgår tydelig av disse ordene: «Før Abraham ble til, har jeg vært.» (Johannes 8: 58) Abraham levde fra 2018 til 1843 f.Kr., mens Jesu jordiske liv strakte seg fra 2 f.Kr. til 33 e.Kr. Like før sin død bad Jesus: «Herliggjør du meg, Far, ved din side med den herlighet jeg hadde ved din side før verden var til.» — Johannes 17: 5.

Jesu etterfølgere framholdt det samme. Apostelen Johannes skrev: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Alt ble til ved ham, og uten ham ble ikke en eneste ting til. . . . Og Ordet ble kjød og bodde blant oss, og vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som en enbåren sønn har fra en far; og han var full av ufortjent godhet og sannhet.» (Johannes 1: 1, 3, 14) Ja, «Ordet ble kjød» som mennesket Jesus Kristus.

Apostelen Paulus hentydet til Jesu førmenneskelige tilværelse da han skrev: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var i Guds skikkelse, ikke tenkte på en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik. Nei, han uttømte seg selv og tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet.» (Filipperne 2: 5—7) Paulus kalte Jesus «all skapnings førstefødte; for ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt». — Kolosserne 1: 13—16.

Jesus var ikke guddommelig da han var på jorden

Bibelen viser klart at Jesus helt og fullt var et menneske fra han ble født, til han døde. Johannes sa ikke at Ordet bare var kledd i kjød. Han «ble kjød» og var altså ikke delvis kjød og delvis Gud. Hvis Jesus hadde vært guddommelig samtidig som han var et menneske, kunne det ikke ha blitt sagt at han var blitt «gjort litt lavere enn engler». — Hebreerne 2: 9; Salme 8: 5, 6.

Hvis Jesus hadde vært både Gud og menneske da han var på jorden, hvorfor bad han da gjentatte ganger til Jehova? Paulus skrev: «I sitt kjøds dager frambar Kristus, med sterke rop og tårer, påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt.» — Hebreerne 5: 7.

At Jesus ikke delvis var en ånd da han var på jorden, kommer tydelig fram av det Peter sa om at han «led døden i kjødet, men ble gjort levende i ånden». (1. Peter 3: 18) Det var bare fordi Jesus helt og fullt var et menneske, at han kunne erfare det samme som det ufullkomne mennesker erfarer, og dermed bli en medfølende øversteprest. Paulus sier: «Som øversteprest har vi ikke en som ikke kan vise medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd.» — Hebreerne 4: 15.

Som «Guds Lam som tar bort verdens synd», gav Jesus seg selv som «en tilsvarende løsepenge for alle». (Johannes 1: 29; 1. Timoteus 2: 6) På den måten kjøpte Jesus tilbake nøyaktig det Adam hadde mistet — et fullkomment, evig menneskeliv. Ettersom Guds rettferdighet krevde «liv for liv», måtte Jesus altså være det Adam opprinnelig var — et fullkomment menneske, ikke et gudemenneske. — 5. Mosebok 19: 21; 1. Korinter 15: 22.

Legg ikke mer i skriftstedene enn de sier

De som sier at Jesus var et gudemenneske, siterer forskjellige skriftsteder i et forsøk på å bevise at han er en del av kristenhetens treenighet, likestilt med Gud i vesen, makt, herlighet og alder. Men når vi undersøker skriftstedene nøye, ser vi at de som framholder læren om «Kristi guddom», legger mer i disse versene enn det de egentlig sier.

Noen sier at skriftsteder hvor Gud bruker pronomenet «oss», beviser at Jesus i sin førmenneskelige tilværelse (Ordet) var likestilt med Gud. Men det at Gud brukte dette pronomenet, innebar ikke at han snakket til en likemann. Det viser i høyden at det er én blant de himmelske skapninger som står i en særstilling i forhold til Gud. I virkeligheten var Jesus i sin førmenneskelige tilværelse Guds nære medarbeider, Verksmester og Talsmann. — 1. Mosebok 1: 26; 11: 7; Ordspråkene 8: 30, 31, EN; Johannes 1: 3.

Omstendighetene rundt Jesu dåp viser ikke at Gud, Kristus og den hellige ånd er likestilt. Som et menneske ble Jesus døpt som et symbol på at han framstilte seg for sin himmelske Far. Ved den anledning ’ble himlene åpnet’, og Guds ånd dalte ned og kom over Jesus som en due. Jehovas røst ble også hørt «fra himlene», idet han sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» — Matteus 3: 13—17.

Hva mente så Jesus da han gav sine etterfølgere befaling om å døpe disipler «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn»? (Matteus 28: 19, 20) Jesus mente ikke, og sa heller ikke, at han og hans Far og den hellige ånd var likestilt. Men de som blir døpt, anerkjenner Jehova som Livgiver og som den allmektige Gud, som de har innviet sitt liv til. De godtar at Jesus er Messias, og at Gud gjennom ham har tilveiebrakt en gjenløsning for troende mennesker. Og de innser at den hellige ånd er Guds virksomme kraft, som de må underkaste seg. Det er imidlertid ikke meningen at de som blir døpt, skal se på Jehova, Jesus og den hellige ånd som én, treenig guddom.

Men beviser ikke Jesu mirakler at han var et gudemenneske? Nei, for Moses, Elia, Elisja, apostlene Peter og Paulus og andre utførte mirakler uten å være gudemennesker. (2. Mosebok 14: 15—31; 1. Kongebok 18: 18—40; 2. Kongebok 4: 17—37; Apostlenes gjerninger 9: 36—42; 19: 11, 12) I likhet med dem var Jesus et menneske som utførte mirakler ved hjelp av kraft fra Gud. — Lukas 11: 14—19.

Jesaja omtalte profetisk Jesus, Messias, som «Veldig Gud». (Jesaja 9: 6) Ifølge Jesaja 10: 21 omtalte han også Jehova som «den veldige Gud». Noen prøver å bruke denne likheten i ordlyd som et bevis for at Jesus er Gud. Men vi må være forsiktige med å legge for mye i disse versene. Det hebraiske uttrykket som er gjengitt med «Veldig Gud», brukes ikke bare om Jehova, slik tilfellet er med uttrykket «Gud Den Allmektige». (1. Mosebok 17: 1) Det er unektelig forskjell på å være veldig og å være allmektig, uten noen over seg.

Ifølge Jesaja 43: 10 sa Jehova: «Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme.» Men disse ordene beviser ikke at Jesus er Gud. Poenget er at Jehova ikke hadde noen forgjenger, at det ikke eksisterte noen gud før ham, ettersom han er evig. Det vil heller ikke komme noen gud etter Jehova, fordi han alltid vil eksistere og dermed ikke får noen etterfølgere som den suverene Overherre. Likevel har Jehova frambrakt andre som han selv kaller guder, slik Bibelen viser når den sier om visse mennesker: «Jeg har sagt: ’Dere er guder, Den Høyestes sønner er dere alle. Men som mennesker skal dere dø, som en av fyrstene skal dere falle.’» (Salme 82: 6, 7) På samme måte var Ordet en gud som Jehova hadde skapt, men det betyr ikke at Jesus på noe tidspunkt har vært likestilt med den allmektige Gud.

Jesu sanne stilling

De som hevder at Gud kom ned til jorden som et gudemenneske, bør merke seg at Bibelen ikke engang antyder at Jesus så på seg selv på en slik måte. I stedet viser den konsekvent at Jesus alltid har vært underordnet sin Far. Da han var på jorden, hevdet han aldri at han var noe mer enn Guds Sønn. Dessuten sa han: «Faderen er større enn jeg.» — Johannes 14: 28.

Paulus skilte mellom Jehova og Jesus da han sa: «Så er det i virkeligheten for oss én Gud, Faderen, fra hvem alle ting er, og vi til ham; og det er én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alle ting er, og vi ved ham.» (1. Korinter 8: 6) Paulus sa også: «Dere tilhører Kristus; og Kristus tilhører Gud.» (1. Korinter 3: 23) Ja, akkurat som de kristne tilhører sin Herre, Jesus Kristus, tilhører også han sitt Hode, Jehova Gud.

Paulus framholdt et lignende poeng da han skrev: «Men jeg vil dere skal vite at enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.» (1. Korinter 11: 3) Dette forholdet mellom Gud og Kristus vil forbli det samme, for etter sitt tusenårige styre «overgir [Kristus] riket til sin Gud og Far», og «Sønnen selv [skal] underordne seg under Ham som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle». — 1. Korinter 15: 24, 28; Åpenbaringen 20: 6.

Hva andre skriftsteder sier

Angående Jesu fødsel skrev Matteus: «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt av Jehova gjennom hans profet [ifølge Jesaja 7: 14], som sa: ’Se, jomfruen skal bli gravid og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel’, som oversatt betyr: ’Med oss er Gud.’» (Matteus 1: 22, 23) Jesus fikk ikke navnet Immanuel som sitt personlige navn, men hans rolle som menneske oppfylte betydningen av dette navnet. Jesu nærvær på jorden som den messianske Ætt og Arving til Davids trone viste dem som tilbad Jehova Gud, at han var med dem, at han var på deres side, og at han støttet dem i deres gjerning. — 1. Mosebok 28: 15; 2. Mosebok 3: 11, 12; Josva 1: 5, 9; Salme 46: 6—8; Jeremia 1: 19.

Da apostelen Tomas snakket med den oppstandne Jesus, utbrøt han: «Min Herre og min Gud!» (Johannes 20: 28) Denne og andre beretninger ble «nedskrevet for at [vi] skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn». Og Tomas motsa ikke Jesus, som hadde sendt dette budskapet til sine disipler: «Jeg stiger opp til . . . min Gud og deres Gud.» (Johannes 20: 17, 30, 31) Tomas trodde derfor ikke at Jesus var den allmektige Gud. Tomas kan ha tiltalt Jesus som «min Gud» i den betydning at Jesus er «en gud», selv om han ikke er «den eneste sanne Gud». (Johannes 1: 1; 17: 1—3) Eller det kan være at Tomas ved å si «min Gud» erkjente at Jesus var Guds Talsmann og Representant, på samme måte som andre har henvendt seg til engler som om de skulle være Jehova. — Jevnfør 1. Mosebok 18: 1—5, 22—33; 31: 11—13; 32: 24—30; Dommerne 2: 1—5; 6: 11—15; 13: 20—22.

Ifølge Bibelen hadde altså Jesus en førmenneskelig tilværelse som Ordet. Da han var på jorden, var han ikke et guddommelig gudemenneske. Han var helt og fullt et menneske, men han var fullkommen, slik Adam var til å begynne med. Etter sin oppstandelse har Jesus vært en opphøyd, udødelig ånd som alltid vil være underordnet Gud. Det er derfor helt tydelig at Bibelen ikke støtter tanken om «Kristi guddom».

[Ramme på side 23]

Tilber englene Jesus?

NOEN oversettelser gjengir Hebreerne 1: 6 slik: «Alle Guds engler skal tilbe ham [Jesus].» (NO; Norsk Bibel) Apostelen Paulus siterer her øyensynlig fra den greske oversettelsen Septuaginta, som i Salme 97: 7 sier: «Tilbe Ham [Gud], alle dere Hans engler.»

Det greske ordet som er gjengitt med «tilbe» i Hebreerne 1: 6, er pro·sky·neʹo. Dette greske ordet blir også brukt i Septuaginta i Salme 97: 7 som en oversettelse av et hebraisk ord (sja·chahʹ) som betyr «å bøye seg ned». Det kan sikte til en akseptabel måte å vise mennesker respekt på. (1. Mosebok 23: 7; 1. Samuelsbok 24: 9; 2. Kongebok 2: 15) Men det kan også beskrive tilbedelse av den sanne Gud eller tilbedelse som med urette blir rettet mot falske guder. — 2. Mosebok 23: 24; 24: 1; 5. Mosebok 8: 19.

Når det er Jesus som er gjenstand for pro·sky·neʹo, svarer det til den ærbødighet som blir vist konger og andre. (Jevnfør Matteus 2: 2, 8; 8: 2; 9: 18; 15: 25; 20: 20 med 1. Samuelsbok 25: 23, 24; 2. Samuelsbok 14: 4—7; 1. Kongebok 1: 16; 2. Kongebok 4: 36, 37.) Det kommer ofte klart fram at Jesus ikke blir vist ærbødighet som «Gud», men som «Guds Sønn» eller som Messias, «Menneskesønnen». — Matteus 14: 32, 33; Lukas 24: 50—52; Johannes 9: 35, 38.

Det som står i Hebreerne 1: 6, har sammenheng med den stilling Jesus har fått av Gud. (Filipperne 2: 9—11) Noen oversettelser gjengir her pro·sky·neʹo med «hylde» (Lyder Bruns oversettelse) eller «bøye seg ærbødig for» (NW). Hvis en foretrekker gjengivelsen «tilbe», er det i så fall snakk om relativ tilbedelse, for Jesus sa til Satan: «Det er Jehova din Gud du skal tilbe [bøyningsform av pro·sky·neʹo], og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.» — Matteus 4: 8—10.

Salme 97: 7, som handler om å tilbe Gud, blir riktignok anvendt på Jesus i Hebreerne 1: 6, men Paulus hadde vist at den oppstandne Jesus er «gjenskinnet av [Guds] herlighet og det nøyaktige bilde av selve hans vesen». (Hebreerne 1: 1—3) Enhver form for ’tilbedelse’ som Guds Sønn er gjenstand for fra englenes side, er derfor relativ og blir rettet gjennom ham mot Jehova.