Vil du vandre med Gud?

«Du skal . . . vandre beskjedent med din Gud.» — MIKA 6: 8.

1, 2. Hvordan kan Jehovas følelser overfor oss sammenlignes med de følelsene foreldre har når de lærer et barn å gå?

ET LITE barn står på ustøe ben, strekker seg fram mot en mors eller en fars utrakte armer og tar sine første skritt. Det kan virke som en ubetydelig hendelse, men for moren og faren er det en milepæl, noe som gjør dem forventningsfulle. De ser fram til å leie barnet ved hånden når de er ute og går sammen i månedene og årene som kommer. Ja, de håper å kunne gi barnet veiledning og støtte på mange områder i lang tid framover.

² Jehova Gud har lignende følelser overfor sine jordiske barn. Han sa en gang om sitt folk Israel, eller Efraim: «Jeg lærte Efraim å gå, idet jeg tok dem på mine armer . . . Med jordmenneskets reip fortsatte jeg å dra dem, med kjærlighetens snorer.» (Hosea 11: 3, 4) Her beskriver Jehova seg selv som en kjærlig far som tålmodig lærer et barn å gå, kanskje ved å ta det i armene når det faller. Jehova, den aller beste Far, vil svært gjerne lære oss å gå. Han gleder seg også over å ledsage oss mens vi fortsetter å gjøre framskritt. Som denne artikkelens temaskriftsted viser, kan vi vandre med Gud. (Mika 6: 8) Men hva innebærer det å vandre med Gud? Hvorfor trenger vi å gjøre det? Hvordan kan vi klare det? Og hvilke velsignelser bringer det å vandre med Gud? La oss ta for oss disse fire spørsmålene i tur og orden.

Hva innebærer det å vandre med Gud?

3, 4. a) Hva er bemerkelsesverdig med illustrasjonen om å vandre med Gud? b) Hva innebærer det å vandre med Gud?

³ Et menneske av kjøtt og blod kan selvsagt ikke bokstavelig slå følge med Jehova, som er en Ånd. (2. Mosebok 33: 20; Johannes 4: 24) Så når Bibelen snakker om at mennesker vandrer med Gud, bruker den billedspråk. Den bruker en bemerkelsesverdig illustrasjon, en som er hevet over alle nasjonale og kulturelle skillelinjer, og som er uavhengig av tid og sted. Overalt og til alle tider har jo folk kunnet forstå hva det vil si at en person vandrer sammen med en annen. Synes du ikke at denne illustrasjonen overbringer tanken om et nært og varmt fellesskap? Et slikt fellesskap gir oss et visst innblikk i hva det innebærer å vandre med Gud. Men la oss være mer konkrete.

⁴ Tenk på de trofaste mennene Enok og Noah. Hvorfor sies det at de vandret med Gud? (1. Mosebok 5: 24; 6: 9) I Bibelen betyr ordet «vandre» ofte å følge en bestemt handlemåte. Enok og Noah valgte en kurs i livet som var i harmoni med Jehova Guds vilje. I motsetning til menneskene i verden ellers så de hen til Jehova for å få veiledning og adlød hans befalinger. De stolte på ham. Betyr det at Jehova traff avgjørelser for dem? Nei. Jehova har gitt menneskene en fri vilje, og han ønsker at vi skal bruke denne gaven i overensstemmelse med vår fornuft. (Romerne 12: 1) Men når vi treffer avgjørelser, lar vi oss ydmykt veilede av Jehova, som har en forstand som er vår forstand langt overlegen. (Ordspråkene 3: 5, 6; Jesaja 55: 8, 9) Ja, i vår vandring gjennom livet holder vi oss nær til Jehova.

 5. Hvorfor snakket Jesus om å legge en alen til sin livslengde?

⁵ Bibelen sammenligner ofte livet med en reise eller en vandring. Noen ganger blir denne sammenligningen brukt direkte, mens den andre ganger er underforstått. Jesus sa for eksempel: «Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde?» (Matteus 6: 27) Du synes kanskje at det er noe rart med denne uttalelsen. Hvorfor snakket Jesus om å legge ’en alen’, et lengdemål, til et menneskes «livslengde», som måles i tid?a Jesus framstilte tydeligvis livet som en reise. Ja, han viste at det å være bekymret ikke engang kan forlenge vår vandring gjennom livet med et lite skritt. Men skal vi av den grunn trekke den slutning at det ikke er noe vi kan gjøre for å forlenge denne vandringen? Slett ikke! Det fører oss over på det andre spørsmålet: Hvorfor trenger vi å vandre med Gud?

Hvorfor trenger vi å vandre med Gud?

6, 7. Hva har ufullkomne mennesker stort behov for, og hvorfor bør vi vende oss til Jehova for å få dekket dette behovet?

⁶ Én grunn til at vi trenger å vandre med Jehova Gud, kommer fram i Jeremia 10: 23: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» Vi mennesker har verken evner til eller rett til å bestemme vår kurs i livet. Vi har stort behov for veiledning. De som insisterer på å bestemme kursen selv, uavhengig av Gud, begår samme feil som Adam og Eva. Det første menneskepar tiltok seg retten til å bestemme selv hva som er godt, og hva som er ondt. (1. Mosebok 3: 1—6) Men denne retten har vi altså ikke, ettersom vår vei «ikke står» til oss selv.

⁷ Merker du ikke at du har behov for veiledning på reisen gjennom livet? Hver dag må vi treffe små og store avgjørelser. Noen av dem er vanskelige og kan berøre vår egen og vår families framtid. Men forestill deg at en som er vesentlig eldre og klokere enn deg, tilbyr seg å gi deg kjærlig veiledning når du skal treffe slike avgjørelser. Folk flest foretrekker dessverre å stole på sin egen dømmekraft og selv «styre sine skritt». De ignorerer sannheten i det som står i Ordspråkene 28: 26: «Den som setter sin lit til sitt eget hjerte, er uforstandig, men den som vandrer i visdom, han skal unnslippe.» Jehova ønsker at vi skal unnslippe all den ulykke som mennesker erfarer når de stoler på sitt forræderske hjerte. (Jeremia 17: 9) Han vil at vi skal vandre i visdom ved å stole på ham som vår vise Lærer og Veileder. Når vi gjør det, vil vår vandring gjennom livet være trygg, tilfredsstillende og givende.

 8. Hvilket bestemmelsessted vandrer menneskene mot på grunn av synd og ufullkommenhet, men hva ønsker Jehova at vi skal få oppleve?

⁸ En annen grunn til at vi trenger å vandre med Gud, er forbundet med lengden på den vandringen vi ønsker å foreta. Bibelen peker på en dyster sannhet. Alle ufullkomne mennesker vandrer på sett og vis mot det samme bestemmelsesstedet. I en beskrivelse av alderdommens plager sier Forkynneren 12: 5: «Mennesket går til sitt varige hus, og de som holder klage, har gått omkring i gaten.» Hva er det «varige hus»? Det er graven, som vi kommer til på grunn av synd og ufullkommenhet. (Romerne 6: 23) Jehova ønsker imidlertid at vi skal få oppleve noe mer enn en kort, problemfylt vandring fra vuggen til graven. (Job 14: 1) Det er bare ved å vandre med Gud at vi kan få muligheter til å vandre så lenge som det var meningen at vi skulle — for evig. Er det ikke det du ønsker? Da trenger du virkelig å vandre med din Far.

Hvordan kan vi vandre med Gud?

 9. Hvorfor skjulte Jehova seg til tider for sitt folk, men hvilken forsikring gav han ifølge Jesaja 30: 20?

⁹ Det tredje spørsmålet i denne drøftelsen fortjener vår fulle oppmerksomhet. Det lyder: Hvordan kan vi vandre med Gud? Vi finner svaret i Jesaja 30: 20, 21: «Din Store Veileder skal ikke lenger skjule seg, og dine øyne skal bli øyne som ser din Store Veileder. Og dine ører skal høre et ord bak deg si: ’Dette er veien. Gå på den’ — dersom dere skulle gå til høyre, eller dersom dere skulle gå til venstre.» Ordene i vers 20 i dette oppmuntrende skriftstedet kan ha minnet Jehovas folk om at når de gjorde opprør mot ham, var det som om han skjulte seg for dem. (Jesaja 1: 15; 59: 2) Her blir det derimot framstilt som om Jehova ikke skjuler seg, men står foran sitt trofaste folk. Vi kan se for oss en lærer som står foran elevene og demonstrerer det han ønsker at de skal lære.

10. I hvilken forstand kan du «høre et ord bak deg» fra din store Veileder?

¹⁰ I vers 21 blir det tegnet et annet bilde. Her er det som om Jehova går bak sitt folk og gir dem instrukser om hvilken vei de skal gå. Bibelkommentatorer har sagt at denne framstillingen kan være basert på det en hyrde noen ganger gjorde når han fulgte sauene, nemlig at han ropte ut for å hindre dem i å gå feil vei. Hvordan kan denne illustrasjonen anvendes på oss? Jo, når vi vender oss til Guds Ord for å få veiledning, leser vi ord som ble nedskrevet for tusener av år siden. De kommer billedlig talt fra et sted bak oss på tidens strøm. Likevel er de like aktuelle i dag som da de ble nedskrevet. Bibelens veiledning kan hjelpe oss når vi skal treffe avgjørelser i hverdagen, og når vi skal planlegge vår kurs i livet i årene som kommer. (Salme 119: 105) Når vi oppriktig søker slik veiledning og anvender den, blir Jehova vår Veileder. Vi vandrer med Gud.

11. Hvilken tiltalende illustrasjon brukte Jehova overfor sitt folk ifølge Jeremia 6: 16, men hvordan reagerte de?

¹¹ Lar vi oss virkelig lede så nøye av Guds Ord? Vi kan ha gagn av å stanse opp av og til og granske oss selv på en ærlig måte. Tenk over et vers som vil hjelpe oss til å gjøre det: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Stå stille på veiene og se, og spør etter fortidens stier, hvor nå den gode vei er; og gå på den, og finn ro for deres sjeler.’» (Jeremia 6: 16) Disse ordene kan få oss til å tenke på en reisende som stanser ved et kryss for å spørre om veien. Jehovas opprørske folk i Israel trengte å gjøre noe lignende i åndelig forstand. De måtte finne tilbake til «fortidens stier». Denne «gode vei» var den veien som deres trofaste forfedre hadde vandret på, den veien som nasjonen tåpelig nok hadde veket av fra. Dessverre reagerte israelittene negativt på denne kjærlige påminnelsen fra Jehova. Det samme verset sier videre: «Men de fortsatte å si: ’Vi kommer ikke til å gå på den.’» I nyere tid har imidlertid Guds folk reagert annerledes på slik veiledning.

12, 13. a) Hvordan har Kristi salvede etterfølgere reagert på veiledningen i Jeremia 6: 16? b) Hvordan kan vi granske den vei vi går på i dag?

¹² Siden slutten av 1800-tallet har Kristi salvede etterfølgere anvendt veiledningen i Jeremia 6: 16 på seg selv. Som gruppe betraktet har de tatt ledelsen i å vende helhjertet tilbake til «fortidens stier». I motsetning til den frafalne kristenheten har de trofast holdt seg til «det mønster av sunne ord» som ble fastlagt av Jesus Kristus og opprettholdt av hans trofaste etterfølgere i det første århundre. (2. Timoteus 1: 13) Fremdeles hjelper de salvede hverandre og også sine medarbeidere, de «andre sauer», til å følge den oppbyggende, gledebringende kurs i livet som kristenheten har forlatt. — Johannes 10: 16.

¹³ Ved å skaffe til veie åndelig føde i rette tid har den tro slave-klasse hjulpet millioner til å finne «fortidens stier» og vandre med Gud. (Matteus 24: 45—47) Er du blant alle disse? Hva kan du i så fall gjøre for å unngå å drive bort og begynne å følge din egen kurs? Det er fornuftig å stanse opp med jevne mellomrom og granske den vei man går på i livet. Hvis du trofast leser Bibelen og bibelske publikasjoner og drar nytte av det undervisningsprogrammet som de salvede kristne har tilrettelagt i dag, får du opplæring i å vandre med Gud. Og når du ydmykt anvender den veiledningen du får, vandrer du virkelig med Gud ved å følge «fortidens stier».

La oss vandre ’som om vi ser den usynlige’

14. Hvordan vil det at Jehova er virkelig for oss, gjenspeile seg i de personlige avgjørelser vi treffer?

¹⁴ Hvis vi skal vandre med Jehova, må han være virkelig for oss. Husk at Jehova forsikret de trofaste i det gamle Israel om at han ikke skjulte seg for dem. Også i dag åpenbarer han seg for sitt folk som den store Veileder. Er Jehova så virkelig for deg, som om han stod foran deg for å undervise deg? Det er en slik tro vi må ha for å kunne vandre med Gud. Moses hadde en slik tro, «for han fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». (Hebreerne 11: 27) Hvis Jehova er virkelig for oss, vil vi ta hans synspunkter i betraktning når vi treffer avgjørelser. Vi vil for eksempel ikke engang tenke på å gjøre noe galt og så prøve å skjule våre synder for kristne eldste eller familien vår. Husk at vi bestreber oss på å vandre med Gud også når ingen mennesker kan se oss. I likhet med kong David i gammel tid har vi truffet denne beslutningen: «Jeg skal vandre i mitt hjertes ulastelighet inne i mitt hus.» — Salme 101: 2.

15. Hvordan vil det at vi omgås våre kristne brødre og søstre, bidra til å gjøre Jehova virkelig for oss?

¹⁵ Jehova forstår at vi er ufullkomne, kjødelige skapninger, og at vi noen ganger kan ha vanskelig for å tro på det vi ikke kan se. (Salme 103: 14) Han gjør mye for å hjelpe oss til å overvinne denne svakheten. Han har for eksempel samlet sammen «et folk for sitt navn» fra alle jordens nasjoner. (Apostlenes gjerninger 15: 14) Ved å tjene sammen i forening henter vi styrke hos hverandre. Når vi får høre hvordan Jehova har hjulpet en åndelig bror eller søster til å overvinne en svakhet eller til å bestå en vanskelig prøve, blir han enda mer virkelig for oss. — 1. Peter 5: 9.

16. Hvordan vil kunnskap om Jesus hjelpe oss til å vandre med Gud?

¹⁶ Framfor alt har Jehova gitt oss sin Sønns eksempel. Jesus sa: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6) Å studere Jesu livsløp på jorden er noe av det beste vi kan gjøre for at Jehova skal bli mer virkelig for oss. Alt det Jesus sa og gjorde, var et fullkomment bilde av hans himmelske Fars personlighet og måte å gjøre ting på. (Johannes 14: 9) Når vi skal treffe avgjørelser, må vi tenke grundig over hva Jesus ville ha gjort. Hvis våre avgjørelser vitner om at vi har tenkt nøye over dette under bønn, følger vi i Kristi fotspor. (1. Peter 2: 21) Resultatet er at vi vandrer med Gud.

Hvilke velsignelser oppnår vi?

17. Hvilken ro vil vi ’finne for våre sjeler’ når vi vandrer på Jehovas vei?

¹⁷ Alle som vandrer med Jehova Gud, får del i store velsignelser. Husk hva Jehova lovte sitt folk da han oppfordret dem til å søke «den gode vei». Han sa: «Gå på den, og finn ro for deres sjeler.» (Jeremia 6: 16) Hva innebærer en slik ro? Et bekvemt liv fylt av fornøyelser og luksus? Nei. Jehova gir oss noe som er langt bedre, noe som de mest velstående mennesker sjelden opplever. Å ’finne ro for sin sjel’ vil si å erfare indre fred, glede og tilfredshet og få dekket sitt åndelige behov. Denne roen innebærer å være overbevist om at man har valgt den beste kurs i livet. Slik fred i sinnet er en velsignelse som få oppnår nå i disse vanskelige tider.

18. Hvilken velsignelse ønsker Jehova å gi deg, og hvilken beslutning har du truffet?

¹⁸ Livet er naturligvis en stor velsignelse i seg selv. Til og med en kort vandring er bedre enn ingen vandring i det hele tatt. Men det har aldri vært Jehovas hensikt at du bare skulle vandre en kort tur fra ungdommens styrke til alderdommens plager. Nei, Jehova ønsker å gi deg den største av alle velsignelser. Han vil at du skal vandre med ham for evig! Dette blir godt uttrykt i Mika 4: 5: «Alle folkeslagene kommer til å vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» Vil du oppnå denne velsignelsen? Ønsker du å leve det som Jehova vakkert omtaler som «det virkelige liv»? (1. Timoteus 6: 19) Vær da fast besluttet på å vandre med Jehova i dag, i morgen og hver dag videre inn i evigheten!

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hva innebærer det å vandre med Gud?

• Hvorfor føler du at du trenger å vandre med Gud?

• Hva vil hjelpe deg til å vandre med Gud?

• Hvilke velsignelser oppnår de som vandrer med Gud?

[Bilder på side 23]

Gjennom det som står i Bibelen, hører vi Jehovas røst bak oss si: «Dette er veien»

[Bilde på side 25]

På møtene får vi åndelig føde i rette tid