Punkter fra Bibelen: Salme 107 til 150
En lykkelig Gud, et lykkelig folk!
Lykke er noe de færreste oppnår. For en liten gruppe mennesker er derimot livet preget av lykke. Hva er årsaken? Sann tilbedelse! Salmenes bok overbeviser oss om at Jehova er en lykkelig Gud. Vi kan derfor også bli lykkelige ved å tilbe ham. La oss bevise det ved å se på den femte delen av Salmenes bok, Salme 107 til 150.
Jehova utfrir sitt folk
Les Salme 107 til 119. Jødenes bønner om å bli utfridd av fangenskapet i Babylon blir besvart, og «de som [Jehova] forløste», feirer at de har vendt tilbake, ved å synge. (Salme 107) David, som tidligere var blitt utfridd, ’spilte og sang’ for Gud og kunngjorde hans godhet og kjærlighet. (Salme 108 og 109) Jesus Kristus, Davids herre, skulle få styrke av Jehova til å underlegge seg Guds fiender. (Salme 110) I tillegg til å berge sitt folk, velsigner Jehova rettferdige mennesker som frykter ham. (Salme 111 og 112) Etter at jødene ble utfridd av Babylon, sang de Hallel-salmene eller lovprisningssanger ved de store årlige høytidene. (Salme 113 til 118) Salme 119 er den lengste av alle salmene, og alle vers unntatt to, omtaler Guds Ord eller lov.
◆ 107: 27 (EN) — Hvordan ’ble all deres visdom til intet’?
Jødenes visdom viste seg å være til ingen nytte under fangenskapet i Babylon; alle menneskelige forsøk på å utfri dem hadde slått feil. De var som hjelpeløse sjømenn som blir overrasket av en ødeleggende storm. Men da de vendte seg til Jehova i denne vanskelige situasjonen, ble de utfridd. Han stilte den symbolske stormen og førte dem til en trygg «havn» — landet Juda. — Salme 107: 30.
◆ 110: 3 — Hvorfor blir «ungdom» omtalt som «dugg»?
Dugg har tilknytning til velsignelse, fruktbarhet og overflod. (1. Mosebok 27: 28) Duggdråpene er også forfriskende, livgivende og tallrike. Den dag da den messianske konge samler sin hær, møter hans undersåtter med glede villig fram i så stort antall at de kan sammenlignes med duggdråper. I likhet med forfriskende duggdråper tjener utallige unge menn og kvinner Jehova og sine medtilbedere i Jehovas organisasjon.
◆ 116: 3 (EN) — Hva er «dødens rep»?
Salmisten følte det som om døden hadde bundet ham med uslitelige rep som gjorde det umulig å flykte. Rep som er stramt bundet omkring en kroppsdel, forårsaker store smerter eller veer, og den greske oversettelsen Septuaginta gjengir det hebraiske ordet for «rep» med «veer». Da Jesus Kristus døde, led han dødens kvaler eller veer. Da Jehova oppreiste Jesus, ’løste han ham fra dødens veer’. — Apostlenes gjerninger 2: 24.
◆ 119: 83 — På hvilken måte var salmisten «som en tørr skinnsekk»?
Mens salmisten ventet på Jehova, var han blitt som en skinnsekk. Når en skinnsekk ikke var i bruk, ble den hengt til side. På grunn av røyken i et telt eller et hus hvor det ikke er noen pipe, vil en slik skinnsekk gradvis mørkne, tørke og skrumpe inn. Det var i virkeligheten det samme som skjedde med salmisten da han ble forfulgt. (Vers 84) Hans lidelser kom kanskje til uttrykk i et trist og furet ansikt, og kroppen hans kan ha blitt så påvirket av det han opplevde, at det kunne se ut som den hadde mistet noe av sin livskraft. (Jevnfør Salme 32: 4.) Han kan derfor ha følt seg like verdiløs som en ubrukelig skinnsekk som blir vraket fordi den ikke er i stand til å holde på væske. Men han hadde ’ikke glemt Guds forskrifter’.
◆ 119: 119 — Hvordan fjerner Gud de onde «som slagg»?
Slagget som dannes på overflaten av smeltet metall eller i en smelteovn, er et verdiløst avfallsprodukt. Det er noe urent som må fjernes. Metaller som gull og sølv blir skilt ut fra ’slagget’. På lignende måte betrakter Jehova de onde som uverdige til annet enn å hives på slagghaugen og fjernes, og han skiller dem derfor fra dem som er verdige til å ha hans gunst. — Jevnfør Esekiel 22: 17—22.
Hva vi kan lære: I likhet med jødene i fortiden venter Jehovas vitner i dag på å bli utfridd — i vår tid av Harmageddons storm. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Til Guds fastsatte tid vil denne tingenes ordning bli fjernet i denne store krigen. De som ikke ser hen til Jehova for å oppnå frelse, vil være fullstendig hjelpeløse når de blir kastet fram og tilbake på denne store ødeleggelsens bølger. De overlevende vil imidlertid «takke [Jehova] for hans miskunn [kjærlige godhet, NW]». Den ’store skare’ kan derfor i likhet med Jesu salvede etterfølgere stole fullt og fast på Jehova nå i de siste dager. — Salme 107: 31; Åpenbaringen 7: 9.
’Sanger ved festreisene’
Les Salme 120 til 134. Disse 15 salmene kalles sanger «ved festreisene». Bibelkommentatorer er uenige om den nøyaktige betydningen av det ordet som er gjengitt med «festreisene», men det kan være at israelittene sang disse salmene når de reiste opp til Jerusalem for å feire sine tre årlige høytider. — Salme 122: 1.
◆ 120: 4 — Hva var de «kvasse piler» og det «glødende kull»?
En falsk tunge kan være like ødeleggende som et våpen eller som ild. (Ordspråkene 12: 18; Jakob 3: 6) Jehova vil sørge for at en slik falsk tunge blir brakt til taushet som ved en stridsmanns piler. Det er interessant å merke seg at trekull fra gyvelbusken brenner med en intens hete, noe som viser hvor hardt Gud vil straffe en ’falsk tunge’. — Salme 120: 2, 3.
◆ 131: 2 (EN) — På hvilken måte blir sjelen som «et avvent barn»?
Før barnet blir avvent, lengter det etter moren for å få dekket behovet for mat. Og et avvent barn finner tilfredshet, trygghet og trøst i sin mors armer. Salmisten var tilfreds med å følge en ydmyk kurs (vers 1) og hadde falt til ro lik et avvent barn i sin mors armer. Å vente ydmykt på Jehova mens en gjør hans vilje, vil føre til trygghet og rike velsignelser.
Hva vi kan lære: Selv om Jehova kan berge sitt folk fra alt ondt, beskytter han dem ikke mot ethvert problem. Det var motgang som ansporet salmistene til å lage disse salmene. Gud tillater imidlertid ikke at vi blir ’fristet mer enn vi kan tåle’, og han ’sørger også for en utvei’. (1. Korinter 10: 13, NW) Jehova beskytter oss mot åndelig ruin. Han kan enten styre begivenhetene slik at ulykken ikke rammer oss, eller han kan styrke oss så vi klarer det press vi blir utsatt for. Med tanke på dette vil den enhet vi kan nyte godt av på våre kristne møter, være til gagn for oss. — Salme 133: 1—3.
Den Gud som er verd all pris
Les Salme 135 til 145. De som lager gudebilder, blir som de bildene de lager. Jehova er derimot den Gud og Befrier som er verd all pris. (Salme 135 og 136) Selv da hans folk var i Babylon, glemte de ikke «Sions sanger». (Salme 137) David sier at ’konger skal prise Jehova’, og han gleder seg over hvor underfullt han er skapt. (Salme 138 og 139) Han ber om at Gud må beskytte ham, og han priser Guds godhet i vissheten om at bare et godt forhold til Jehova kan bringe virkelig lykke. — Salme 140 til 145.
◆ 138: 2 (EN) — Hvordan herliggjør Jehova sitt ord mer enn sitt navn?
Når Jehova kommer med en erklæring på grunnlag av sitt navn, venter vi oss mye av oppfyllelsen. Oppfyllelsen overstiger imidlertid alltid våre forventninger. Gud herliggjør sitt «ord» ved å oppfylle det på en langt mer storslagen måte enn vi har regnet med.
◆ 139: 9 — Hva menes med uttrykket «morgenrødens vinger»?
Dette uttrykket skildrer hvordan lyset fra morgenrøden raskt sprer seg på himmelen fra øst til vest, som om det hadde vinger. Selv om David ’tok på seg morgenrødens vinger’ og nådde de fjerneste steder i vest, ville han fremdeles være gjenstand for Jehovas omsorg og være under hans ledelse. — Salme 139: 10; jevnfør Amos 9: 2, 3.
◆ 141: 3 — Hvorfor ønsket David at Jehova skulle ’vokte hans leppers dør’?
David visste hvor stor skade tungen kan forårsake, og at ufullkomne mennesker lett blir fristet til å snakke overilt, spesielt når de blir provosert. Moses var mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden, men han syndet med sin tunge ved Meriba-kilden. (4. Mosebok 12: 3; 20: 9—13) Det er nødvendig å kontrollere sine lepper for å unngå skadelig tale og for å bevare et godt hjerte. — Jakob 3: 5—12.
◆ 142: 8 — Hvorfor følte David det som om han var i «fengsel»?
Han følte seg alene med sine problemer, som i et mørkt og farlig fengsel, misforstått og atskilt fra andre mennesker. Når vi har det på samme måte og føler at vi er ubeskyttet mot angrep fra «høyre», kan vi tillitsfullt rope til Jehova om hjelp. — Salme 142: 3—7.
Hva vi kan lære: I Salme 139 gir David uttrykk for glede over at Gud ’ransaker’ ham og ’kjenner alle hans veier’. David ønsket ikke å slippe unna Jehovas ledelse; han ønsket isteden å høste enda større gagn av den. Han visste at han ble iakttatt av Jehova Gud til enhver tid. Vissheten om dette får oss ikke bare til å unngå å handle galt, men det gir oss også stor trøst. Det at Jehova ser alt vi foretar oss, at han forstår våre problemer, og at han alltid er rede til å hjelpe oss, får oss til å føle en inderlig trygghet og fred, noe som er nødvendig for å være lykkelig.
Pris Jah!
Les Salme 146 til 150. Disse salmene fremhever temaet i hele Salmenes bok: «Halleluja!» eller «Pris Jah, dere folk!» (NW). Hver av disse salmene begynner og slutter med disse opphøyede ordene. Alt dette når et storslått høydepunkt i Salme 150, som oppfordrer alle skapninger til å «love [Jah]».
◆ Salme 146: 3 — Hvorfor bør vi ikke stole på menneskelige ledere?
Menneskelige ledere er underlagt døden. De kan ikke berge seg selv og heller ikke dem som stoler på dem. Tilliten til menneskelige ledere blir derfor undergravd av muligheten for at de kan dø. Men «salig [lykkelig, NW] er den som . . . setter sitt håp til [Jehova] sin Gud». (Salme 146: 5, 6) Salmisten var klar over behovet for en overmenneskelig ledelse.
◆ 148: 4 — Hva er det «vann som er over himmelen»?
Salmisten omtalte åpenbart de vannbærende skyer som fra tid til annen gir fra seg regn, som så til slutt strømmer ut i havet. Dette kretsløpet er nødvendig for livet, og det bringer ære til Skaperen. Siden atmosfæren mellom jorden og skyene kan omtales som himmelen, siktet salmisten til skyene når han omtalte det «vann som er over himmelen».
Salmenes bok gjør det helt klart at et godt forhold til Jehova er nødvendig for å erfare virkelig lykke. Guds folks mål og hensikten med at vi lever, kan sammenfattes i salmistens avsluttende ord: «Alt som har ånde, skal love [Jah]. Halleluja [pris Jah, dere folk, NW]!» — Salme 150: 6.