Hjelp dine barn til å trives

MANGE foreldre leter høyt og lavt etter svar på spørsmål som har med barneoppdragelse å gjøre. Svarene er imidlertid lett tilgjengelige for dem i deres eget hjem. Utallige familier har en bibel, men ofte står den og samler støv i bokhyllen i stedet for å bli brukt i barneoppdragelsen.

Mange er riktignok skeptiske til å bruke Bibelen som en veileder i familielivet. De avviser den som foreldet, gammeldags eller altfor streng. Men en ærlig undersøkelse vil vise at Bibelen er en praktisk bok for familien. La oss se på hvorfor vi kan si det.

Det rette miljø

Bibelen oppfordrer en far til å betrakte sine barn som «oliventrestiklinger rundt omkring [sitt] bord». (Salme 128: 3, 4) Et ungt og spinkelt tre vil ikke bli et tre som bærer frukt uten skikkelig kultivering. Det må få den riktige næring, det rette jordsmonn og riktig fuktighet. Slik er det også med barneoppdragelsen — det må arbeid og omsorg til for at det skal lykkes. Barn trenger et sunt miljø for å kunne vokse opp og bli modne mennesker.

Den første faktoren i et slikt miljø er kjærlighet — mellom ektefeller og mellom foreldre og barn. (Efeserne 5: 33; Titus 2: 4) Mange familiemedlemmer er glad i hverandre, men ser ikke behovet for å gi uttrykk for sin kjærlighet. Men tenk over følgende: Kan du virkelig si at du har kommunisert med en venn hvis du skrev et brev til ham som du verken adresserte, satte frimerke på eller sendte? På lignende måte viser Bibelen at ekte kjærlighet er noe langt mer enn en følelse som varmer hjertet. Den kommer til uttrykk ved ord og handlinger. (Jevnfør Johannes 14: 15; 1. Johannes 5: 3.) Gud var et godt eksempel for oss da han i ord gav uttrykk for sin kjærlighet til sin Sønn: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» — Matteus 3: 17.

Ros

Hvordan kan foreldre vise barna kjærlighet? For det første kan de se etter det som er bra. Det er ikke vanskelig å finne feil ved barn. Deres umodenhet, manglende erfaring og selviskhet vil vise seg på utallige måter, dag ut og dag inn. (Ordspråkene 22: 15) Men de gjør også mange bra ting hver dag. Hva velger du å fokusere på? Gud dveler ikke ved feil vi begår, men husker de gode tingene vi gjør. (Salme 130: 3; Hebreerne 6: 10) Vi bør behandle barna våre på samme måte.

En ung mann bemerket: «Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen form for ros mens jeg bodde hjemme — verken for ferdigheter hjemme eller på skolen.» Dere foreldre, overse ikke dette grunnleggende behovet hos barna deres. Alle barn bør bli rost regelmessig for de gode tingene de gjør. Det vil redusere sjansen for at de vokser opp «motløse», overbevist om at det de gjør, aldri vil være bra nok. — Kolosserne 3: 21.

Kommunikasjon

En kan også gi uttrykk for kjærlighet til barna sine ved å følge rådet i Jakob 1: 19 om å være «snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede». Får du barna dine til å åpne seg, og hører du virkelig etter hva de har å si? Hvis barna vet at du kommer til å irettesette dem før de i det hele tatt har fått snakket ferdig, eller at du vil bli sint hvis du får høre hva de egentlig mener, vil de nok holde sine meninger for seg selv. Men hvis de vet at du virkelig kommer til å lytte til dem, blir det mye lettere for dem å åpne seg for deg. — Jevnfør Ordspråkene 20: 5.

Men hva om de gir uttrykk for holdninger som du vet er gale? Er tiden da inne til å gi et sint svar, irettesette eller tukte? Det må innrømmes at noen barnslige utbrudd kan gjøre det vanskelig å være «sen til å tale, sen til vrede». Men tenk igjen over Guds eksempel. Skaper han en atmosfære preget av sykelig frykt, som gjør at hans barn er redd for å fortelle ham hvordan de egentlig har det? Nei! Salme 62: 8 sier: «Stol på ham til alle tider, du folk. Utøs deres hjerte framfor ham. Gud er en tilflukt for oss.»

Av den grunn nølte ikke Abraham da han var bekymret fordi Gud hadde besluttet å ødelegge Sodoma og Gomorra. Han sa straks til sin himmelske far: «Det er utenkelig når det gjelder deg, at du skulle handle på den måten . . . Kommer ikke hele jordens Dommer til å gjøre det som er rett?» Jehova refset ikke Abraham for dette. Han lyttet til ham og dempet frykten hans. (1. Mosebok 18: 20—33) Gud er bemerkelsesverdig tålmodig og mild, selv når hans barn gir uttrykk for tanker og holdninger som helt og holdent er urettferdige og urimelige. — Jona 3: 10 til 4: 11.

På samme måte trenger foreldre å skape et miljø hvor barna føler at de trygt kan gi uttrykk for sine innerste følelser, uansett hvor foruroligende disse måtte være. Du bør derfor lytte hvis barnet ditt har et følelsesmessig utbrudd. Istedenfor å skjenne på det bør du vise forståelse for barnets følelser og finne ut hva som ligger til grunn for dem. Du kan for eksempel si: «Det virker som du er sint på den og den. Vil du fortelle meg hva som har skjedd?»

Å takle sinne

Det er selvfølgelig ingen som er så tålmodig som Jehova er. Og barn kan virkelig tøye foreldrenes tålmodighet til bristepunktet. Hvis du er sint på barna dine av og til, trenger du ikke bekymre deg for at det gjør deg til en dårlig far eller mor. Til tider vil du gjøre rett i å bli sint. Gud selv blir med rette sint på sine barn, også på slike som han er veldig glad i. (2. Mosebok 4: 14; 5. Mosebok 34: 10) Men hans Ord viser hvordan vi kan kontrollere vårt sinne. — Efeserne 4: 26.

Hvordan kan vi gjøre det? Noen ganger hjelper det å telle til ti, slik at du får sjansen til å roe deg ned. (Ordspråkene 17: 14) Husk på følgende: Det er et barn det er snakk om! Forvent ikke voksen oppførsel eller en moden tankegang av barnet ditt. (1. Korinter 13: 11) Hvis du forstår hvorfor barnet ditt oppfører seg på en bestemt måte, kan det dempe ditt sinne. (Ordspråkene 19: 11) Glem aldri den store forskjellen det er mellom det å gjøre noe som er galt, og det å være ond. Hvis du skriker til et barn og sier: «Du er slem», kan det få barnet til å tenke: «Hvorfor skal jeg i det hele tatt forsøke å være snill?» Men ved å gi kjærlig veiledning kan du hjelpe det til å forbedre seg.

Oppretthold orden og respekt

Å lære barn betydningen av orden og respekt er en av de store utfordringer som foreldre møter. I dagens normløse verden er det mange som lurer på om det i det hele tatt er riktig å sette grenser for barna. Bibelen svarer: «Kjepp og irettesettelse gir visdom; men en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» (Ordspråkene 29: 15) Noen misliker ordet «kjepp» fordi de mener at det innebærer tanken om en form for mishandling av barn. Men det gjør ikke det. Det hebraiske ordet for «kjepp» sikter til en stav, en slik stav som for eksempel hyrdene brukte til å lede — ikke mishandle — hjorden med.a Kjeppen står derfor for tukt.

I Bibelen betegner det å tukte først og fremst det å gi opplæring. Det er derfor Ordspråksboken fire ganger sier ’hør på tukt’. (Ordspråkene 1: 8; 4: 1; 8: 33; 19: 27) Barn trenger å lære at rett oppførsel blir belønnet, og at dårlig oppførsel får dårlige følger. Tukt kan hjelpe et barn til å forstå at noe de har gjort, er galt, akkurat som belønning — for eksempel ros — kan hjelpe dem til å forstå at noe de har gjort, er riktig. (Jevnfør 5. Mosebok 11: 26—28.) Foreldre gjør vel i å etterligne Guds eksempel når det gjelder å tukte, for han sa til sitt folk at han ville tukte dem «i passende grad». (Jeremia 46: 28) Noen barn trenger bare at man snakker alvorlig med dem for å få dem til å oppføre seg rett. Andre trenger at man tar mer bestemte skritt. Men tukt «i passende grad» vil aldri innebære noe som virkelig kan skade et barn følelsesmessig eller fysisk.

En likevektig oppdragelse bør innebære det å lære barna om grenser. Mange av disse grensene er klart uttrykt i Guds Ord. Bibelen lærer oss å respektere grenser i forbindelse med andres eiendom. (5. Mosebok 19: 14) Den setter grenser ved å vise at det er galt å elske vold eller med overlegg å skade andre. (Salme 11: 5; Matteus 7: 12) Den setter grenser på det seksuelle område ved blant annet å fordømme incest. (3. Mosebok 18: 6—18) Den setter til og med grenser på det personlige og følelsesmessige område ved å forby oss å bruke økenavn på andre eller gjøre bruk av andre former for verbal mishandling. (Matteus 5: 22) For å kunne skape et sunt miljø i familien må foreldre lære barna om disse grensene, både ved det de sier, og ved sitt eksempel.

En annen nøkkel til å opprettholde orden og respekt i familien er å forstå familiemedlemmenes forskjellige roller. Det er mange familier i dag som har en vag eller forvirret oppfatning av disse rollene. I noen familier kan det forekomme at en far eller en mor betror et barn tyngende problemer, problemer som det ikke er i stand til å takle. I andre familier får barna lov til å være små diktatorer som treffer beslutninger for hele familien. Dette er både galt og skadelig. Foreldre er pålagt å dekke barnas behov — det være seg fysiske, følelsesmessige eller åndelige behov — ikke omvendt. (2. Korinter 12: 14; 1. Timoteus 5: 8) Tenk på det fine eksempel Jakob var. Han avpasset den farten som hele familien og alle som var i følge med dem, reiste med, slik at det ikke ble for strevsomt for de små. Han var klar over deres begrensninger og handlet i samsvar med det. — 1. Mosebok 33: 13, 14.

Dekk åndelige behov

Ikke noe er viktigere for et sunt miljø i familien enn åndelighet. (Matteus 5: 3) Barn har stor åndelig kapasitet. De stiller mange spørsmål: Hvorfor er vi til? Hvem skapte jorden og dyrene, trærne og havet? Hvorfor dør menneskene? Hva skjer med et menneske når det dør? Hvorfor opplever gode mennesker vonde ting? Listen synes å være uten ende. Ofte er det foreldrene som foretrekker ikke å tenke på slike ting.b

Bibelen oppfordrer foreldre til å bruke tid på å gi barna sine åndelig opplæring. Den omtaler i varme ordelag denne opplæringen som en vedvarende dialog mellom foreldre og barn. Foreldre kan lære barna sine om Gud og hans Ord når de er ute og går sammen, er hjemme eller ved sengetid — ved enhver anledning. — 5. Mosebok 6: 6, 7; Efeserne 6: 4.

Men Bibelen gjør mer enn bare å anbefale et slikt åndelig program. Den gir deg også det studiematerialet du trenger. For hva ville du svare barna på de spørsmålene som er nevnt ovenfor? Bibelen inneholder svarene. De svarene den gir, er klare og tiltalende og gir oss et håp i en håpløs verden. Og noe som er enda bedre, er at barna ved å tilegne seg Bibelens visdom kan få det sikreste ankeret eller den mest pålitelige veiledningen som er tilgjengelig i den forvirrede verden som omgir oss. Hvis du gir dem det, vil de virkelig trives — både nå og i framtiden.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 11]

Se etter muligheter til å gi barna dine konkret ros regelmessig

[Ramme på side 9]

Hvordan hjelpe barna til å trives

• Skap et trygt miljø hvor de føler seg elsket og ønsket

• Ros dem jevnlig. Vær konkret

• Vær en god tilhører

• Tell til ti hvis du blir sint

• Sett klare grenser og hold deg til dem

• Tilpass tukten etter det enkelte barns behov

• Forvent ikke mer av barna enn det som er rimelig

• Dekk de åndelige behov ved regelmessig å studere Guds Ord

[Ramme på side 10]

Forut for sin tid

BIBELENS forskrifter hjalp Israels folk i gammel tid til å glede seg over normer for familielivet som langt overgikk de omkringliggende nasjoners normer. Historikeren Alfred Edersheim sier: «Når det gjelder folkene utenfor Israels grenser, kan man knapt nok snakke om et familieliv eller om familier i det hele tatt, slik vi forstår disse begrepene.» For eksempel gav loven romerske fedre i gammel tid absolutt makt i familien. Han kunne selge barna som slaver, tvinge dem til å utføre kroppsarbeid og til og med henrette dem — ustraffet.

Noen romere syntes at jødene var merkelige siden de behandlet barna sine så vennlig. Den romerske historieskriveren Tacitus, som levde i det første århundre, skrev en hatsk passasje mot jødene der han hevdet at deres skikker var «både perverse og motbydelige». Han erkjente imidlertid: «Det er en forbrytelse blant dem å drepe et nyfødt spedbarn.»

Bibelen fastsatte høye normer. Den lærte jødene at barn var dyrebare — de skulle i virkeligheten betraktes som en arv fra Gud selv — og skulle bli behandlet i samsvar med det. (Salme 127: 3) Det var åpenbart mange jøder som fulgte denne veiledningen. Til og med språket deres viser det. Edersheim sier at i tillegg til ordene for sønn og datter hadde hebreerne i gammel tid ni ord for barn, alt etter hvilket stadium i livet de var på. Det var for eksempel et ord for et barn som fremdeles diet moren, og et annet for et barn som var blitt avvent. For litt eldre barn var det et ord som innebar at de ble faste og sterke. Og for eldre ungdommer var det et ord som bokstavelig betydde «å riste seg fri». Edersheim sier til dette: «Det er tydelig at slike som fulgte så nøye med barna sine at de gav en billedlig benevnelse på hvert trinn i barnas utvikling, må ha vært nær knyttet til dem.»