OLIVENTRE

[hebr. zạjith; gr. elaia].

Oliventreet var en av de mest verdifulle vekstene i bibelsk tid; det hadde like stor betydning som vinranken og fikentreet. (Dom 9: 8–13; 2Kg 5: 26; Hab 3: 17; Jak 3: 12) Det blir nevnt tidlig i Bibelen; den duen som Noah sendte ut etter vannflommen, vendte tilbake med et olivenblad i nebbet, og det var dette som gjorde at Noah forstod at vannet hadde sunket. – 1Mo 8: 11.

Oliventreet (Olea europaea) vokser i hele middelhavsområdet, og i Israel trives det i fjellskråningene i Galilea og Samaria og i det sentrale høylandet. (5Mo 28: 40; Dom 15: 5) Det trives i steinete, kalkholdig jord som er for tørr for mange andre planter, og kan overleve hyppige tørkeperioder. Da israelittene forlot Egypt, fikk de løfte om at de skulle få komme til et land med «oljerike olivener og honning», et land med ’vingårder og oliventrær som de ikke hadde plantet’. (5Mo 6: 11; 8: 8; Jos 24: 13) Ettersom oliventreet vokser sakte og det kan ta over ti år før et tre begynner å gi gode avlinger, var det en stor fordel for israelittene at det allerede fantes oliventrær i landet. Oliventreet blir svært gammelt, og det bærer frukt i flere hundre år. Man mener at noen av oliventrærne i Palestina er over tusen år gamle.

Oliventrærne kan ses overalt i Palestina – ofte vokser de i terrasser i steinete skråninger eller dekker dalbunnene – og de er et vakkert syn. Et slikt tre kan bli over 6 m høyt. Fra den knudrete stammen med askegrå bark vokser det en mengde grener med tettsittende, smale, grågrønne blad. I motsetning til det mange tror, er dette et eviggrønt tre. Det blomstrer vanligvis i mai og dekkes da med tusener av gulbleke blomster. Bibelen hentyder til at disse blomstene lett blir blåst av. (Job 15: 33) Umodne olivener er grønne, mens de når de blir modne, får en mørkfiolett eller svart farge. Innhøstningen skjer om høsten (oktober/november), og den meget gamle metoden som består i å slå på treet med stokker, blir ennå mye brukt. (5Mo 24: 20; Jes 24: 13) I bibelsk tid lot man en del olivener bli igjen på treet, slik at de fattige kunne sanke dem. (Jes 17: 6) Oliventreet gir annethvert år en god høst og annethvert år en forholdsvis dårlig høst. Ferske olivener inneholder et bittert stoff som fjernes ved at de legges i saltlake, og de kan så spises enten rå eller syltet. Den største verdien ligger imidlertid i oljen, som utgjør hele 30 prosent eller mer av vekten av den ferske frukten. Ett godt tre kan gi 40 til 60 l olje på et år. Veden er svært hard og må ligge til tørk i flere år før den kan brukes til trearbeider.

Et oliventre som blir hogd ned, vil la inntil seks nye skudd skyte opp fra røttene, og disse skuddene blir til nye stammer. Også svært gamle trær kan la nye skudd vokse fram på denne måten. Til utplanting av oliventrær benyttes ofte stiklinger tatt fra et voksent tre. Salmisten bruker derfor en meget passende illustrasjon når han sammenligner sønnene til en mann som blir velsignet av Gud, med ’oliventrestiklinger rundt omkring hans bord’. – Sl 128: 3.

Poding. På viltvoksende oliventrær i fjellskråningene ble det ofte podet inn kvister fra dyrkede trær som bar godt, slik at også de ville trærne skulle gi god frukt. Det var uvanlig og til og med unaturlig å pode inn ville grener på et dyrket tre, men det var faktisk det noen jordbrukere i det første århundre gjorde. Paulus henviste til denne uvanlige praksisen i sin illustrasjon i Romerne 11: 17–24, hvor han sammenligner ikke-jøder som blir kristne og blir en del av «Abrahams ætt», med grener fra et vilt oliventre som blir podet inn i et dyrket oliventre, hvor de erstatter uproduktive grener som er blitt brutt av, grener som er et bilde på kjødelige jøder som på grunn av mangel på tro er blitt forkastet og fjernet fra det symbolske treet. (Ga 3: 28, 29) Denne innpodingen, som er «i strid med naturen», framhever Guds ufortjente godhet mot troende ikke-jøder og understreker hvilke velsignelser de som grener fra et «vilt oliventre» får ved at de får del i «fedmen» fra det edle oliventreets røtter, og den gir derfor ikke disse hedningkristne noe grunnlag for å få høye tanker om seg selv og bli hovmodige. – Jf. Mt 3: 10; Joh 15: 1–10; se PODING.

Olivenlunder og oljepresser. Nesten hver eneste landsby i Palestina hadde sin egen olivenlund, såfremt forholdene tillot det. Hvis høsten slo feil, for eksempel hvis oliventrærne ble skadet av sin verste fiende, «åmen», var dette en alvorlig ulykke for folket. (Am 4: 9) Kong David hadde verdifulle olivenlunder i Sjefela. (1Kr 27: 28) Oljeberget, den fjellryggen som ligger like øst for Jerusalem, omkring «en sabbatsreise» fra byen, var kjent for sine oliventrær på kong Davids tid og ble på Sakarjas tid kalt «oliventrærnes fjell». (2Sa 15: 30; Sak 14: 4; Lu 19: 29; 22: 39; Apg 1: 12) Rundt omkring i Palestina finnes det tallrike gamle oljepresser i stein, noe som vitner om utstrakt olivendyrking. Datidens hager var ofte frukthager, og de inneholdt ofte en oljepresse. Navnet på den hagen som Jesus trakk seg tilbake til etter sitt siste måltid sammen med disiplene sine, «Getsemane», er faktisk avledet av det arameiske uttrykket gath sjemanẹh, som betyr «oljepresse». Det hendte for øvrig også at man presset olivener ved å tråkke dem. – Mi 6: 15.

Brukt billedlig. I Bibelen blir oliventreet brukt som bilde på fruktbarhet, skjønnhet og verdighet. (Sl 52: 8; Jer 11: 16; Ho 14: 6) Olivengrener var blant de grenene man brukte i forbindelse med løvhyttehøytiden. (Ne 8: 15; 3Mo 23: 40) I Sakarja 4: 3, 11–14 og i Åpenbaringen 11: 3, 4 blir oliventrær brukt som et symbol på Guds salvede, hans vitner.