Fanger i Babylon som lojalt tenkte på Sion

7. a) Hvordan var det gamle Babylon i religiøs henseende? b) Hvilken virkning må dette ha hatt på de jødene som var fanger der?

⁷ Det gamle Babylon var de falske guders land. Det fantes utallige avguder der. (Daniel 5: 4) Vi kan forestille oss hvordan denne tilbedelsen av så mange falske guder virket på hjertet til de trofaste jødene som bare hadde tilbedt den ene sanne Gud, uten å gjøre bruk av bilder. I stedet for å se Jehovas tempel i Jerusalem i all dets prakt så de de falske gudenes templer og alle avgudsbildene i Babylon.a Det må ha vært en lidelse for dem som tilbad den ene og sanne Gud, å se alt dette!

8. a) Hvor lenge måtte jødene være i fangenskap? b) Hvordan beskriver Salme 137: 1—4 hvor ulykkelige de lojale jødiske fangene var?

⁸ Ifølge Jeremias profeti måtte de utholde dette i 70 år før de fikk dra tilbake til sitt hjemland. (2. Krønikebok 36: 18—21; Jeremia 25: 11, 12) Salme 137: 1—4 beskriver hvor ulykkelige de jødiske fangene var som elsket Jehova og ønsket å tilbe ham i et tempel som var viet til ham i den byen han hadde utvalgt:

Hvordan kan vi synge [Jehovas] sang her på fremmed jord?»

9. Hvordan ville babylonerne se på det at jødene sang «[Jehovas] sang», men hva skulle skje etter de 70 år?

⁹ «[Jehovas] sang» skulle være en sang som ble sunget av et fritt folk som tilbad Jehova i hans hellige tempel. Det at disse jødene sang «[Jehovas] sang» i det landet hvor de var fanger, ville gi babylonerne en anledning til å spotte Jehovas navn og hevde at Babylons guder var større enn Jehova. Hans hellige navn var allerede blitt utsatt for stor vanære som følge av at han hadde latt sitt folk bli ført bort fra sitt gudgitte hjemland til et land med mange guder. Men babylonerne ville bare i en begrenset tidsperiode — 70 år — få spotte ham og ringeakte folket for hans navn. Så ville Babylons falske guder bli styrtet, og den sanne Gud, Jehova, ville bli opphøyet!