Vi er «dannet på underfullt vis»

«På en fryktinngytende måte er [jeg] dannet på underfullt vis.» — SALME 139: 14.

 1. Hvorfor gir mange tenkende mennesker Gud æren for naturens undere?

NATUREN er full av fantastiske skapninger. Hvordan ble de til? Noen mener at man kan finne svaret uten å ta en intelligent Skaper i betraktning. Andre ser det slik at man begrenser sine muligheter til å forstå naturen hvis man utelukker tanken om en Skaper. Etter deres oppfatning er jordens skapninger altfor kompliserte, altfor ulike og altfor imponerende til at de kan ha blitt til ved en tilfeldighet. Mange mennesker, også noen naturforskere, synes de faktiske forhold viser at universet må være frambrakt av en vis, mektig og kjærlig Skaper.a

 2. Hva var det som fikk David til å lovprise Jehova?

² Kong David i det gamle Israel var overbevist om at det finnes en Skaper som bør bli lovprist for sitt underfulle skaperverk. Selv om David levde lenge før vår vitenskapelige tidsalder, så han at han var omgitt av enestående eksempler på Guds skapergjerninger. Han behøvde bare å tenke på sin egen kropp for å bli fylt av ærefrykt over Guds skaperevne. «Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis,» skrev han. «Dine gjerninger er underfulle, det vet min sjel så vel.» — Salme 139: 14.

3, 4. Hvorfor er det viktig for oss alle å meditere over Jehovas gjerninger?

³ David fikk denne sterke overbevisningen etter å ha tenkt grundig igjennom saken. I dag er skolepensumer og massemedier gjennomsyret av trosnedbrytende teorier om menneskets opprinnelse. For å kunne ha samme tro som David må vi også tenke grundig igjennom saken. Vi kan ikke la andre tenke for oss, særlig ikke når vi skal ta stilling til de fundamentale spørsmålene om det finnes en Skaper, og om hvilken rolle han i så fall har.

⁴ Ved å meditere over Jehovas gjerninger styrker vi dessuten vår kjærlighet til ham og får tillit til hans løfter for framtiden. Det kan i sin tur motivere oss til å lære Jehova enda bedre å kjenne og å tjene ham. La oss derfor se på hvordan moderne vitenskap har bekreftet Davids uttalelse om at vi er «dannet på underfullt vis».

Vår enestående fysiske utvikling

5, 6. a) Hvordan begynte livet for hver og én av oss? b) Hvilke funksjoner har nyrene?

⁵ «Du — du frambrakte mine nyrer; du holdt meg avskjermet i min mors liv.» (Salme 139: 13) Vi begynte alle vår eksistens inni vår mors kropp som en enkelt celle som var mindre enn punktumet i slutten av denne setningen. Denne mikroskopiske cellen var ytterst komplisert — et kjemisk laboratorium i miniatyr! En rask vekst fant sted. Mot slutten av din andre måned i livmoren var de viktigste organene dine allerede dannet. Blant dem var nyrene. Da du ble født, var nyrene klare til å filtrere blodet ved å fjerne giftstoffer og overskuddsvæske, men holde på nyttige stoffer. De to nyrene kan, hvis de er friske, filtrere væsken i blodet — som utgjør omkring fem liter hos en voksen — hvert 45. minutt!

⁶ Nyrene er også med på å regulere blodets mineralinnhold og dets surhetsgrad og trykk. De utfører dessuten mange andre viktige oppgaver — de omdanner for eksempel D-vitamin til en aktiv form som må være til stede for at skjelettet skal utvikle seg normalt, og de produserer hormonet erytropoietin, som stimulerer dannelsen av røde blodceller i benmargen. Det er ikke så rart at nyrene er blitt kalt «kroppens dyktigste kjemikere».b

7, 8. a) Beskriv et ufødt barns tidlige utvikling. b) Hvordan kan det sies at et ufødt barn blir «vevd i jordens dypeste deler»?

⁷ «Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble vevd i jordens dypeste deler.» (Salme 139: 15) Den opprinnelige cellen delte seg, og de nye cellene fortsatte å dele seg. Snart begynte cellene å skille seg ut fra hverandre, eller spesialisere seg, for å bli nerveceller, muskelceller, hudceller og så videre. Celler av samme type grupperte seg for å danne vev og deretter organer. I løpet av den tredje uken etter unnfangelsen begynte du for eksempel å utvikle et skjelettsystem. Da du bare var sju uker gammel og et par centimeter lang, var tidlige former for alle de 206 knoklene i et voksent skjelett allerede på plass, selv om de ennå ikke hadde forbenet seg, det vil si blitt til hardt benvev.

⁸ Denne forbløffende utviklingsprosessen fant sted inni livmoren, like skjult for det menneskelige øye som om den hadde funnet sted dypt nede i jorden. Ja, mye av den utviklingen vi gjennomgår, er fremdeles ukjent for menneskene. Hva var det for eksempel som fikk bestemte gener i cellene dine til å sette i gang spesialiseringsprosessen? Det kan være at naturvitenskapen etter hvert vil oppdage det, men som David påpekte, har vår Skaper — Jehova — hele tiden hatt full kjennskap til dette.

9, 10. Hvordan er dannelsen av et embryos deler «skrevet opp» i Guds «bok»?

⁹ «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp, hva angår de dager da de ble formet og det ennå ikke fantes én av dem.» (Salme 139: 16) Den første cellen inneholdt den fullstendige arbeidstegningen for hele kroppen din. Denne arbeidstegningen styrte den utviklingen du gjennomgikk i de ni månedene du befant deg i livmoren, og deretter i de over tjue årene du brukte på å nå voksen alder. I denne tiden gjennomgikk kroppen din mange stadier, som alle ble styrt av den informasjonen som var programmert inn i den opprinnelige cellen.

¹⁰ David visste ingenting om celler og gener, og han hadde ikke tilgang til et mikroskop. Men han forstod at utviklingen av hans egen kropp vitnet om planlegging. Det kan være at han hadde en viss kjennskap til hvordan embryoer utvikler seg, og at han derfor kunne trekke den slutning at hvert trinn måtte finne sted etter et mønster og et tidsskjema som var fastlagt på forhånd. I poetiske vendinger beskrev han denne prosessen som noe som var «skrevet opp» i Guds «bok».

11. Hvordan har vi fått våre fysiske trekk?

¹¹ I dag vet man at de karakteristiske trekkene du har arvet fra foreldrene og forfedrene dine — høyde, ansiktsdrag, øyefarge, hårfarge og tusener av andre trekk — er bestemt av genene dine. Hver av cellene i kroppen din inneholder titusener av gener, og hvert gen inngår i en lang kjede som består av DNA (deoksyribonukleinsyre). Byggeinstruksjonene for kroppen din er «skrevet» i den kjemiske strukturen til ditt personlige DNA. Hver gang cellene deler seg — for å danne nye celler eller erstatte gamle — formidler DNA disse instruksjonene videre, slik at du holdes i live og bevarer ditt grunnleggende utseende. For et enestående eksempel på vår himmelske Skapers makt og visdom!

Vårt unike sinn

12. Hva er det først og fremst som skiller menneskene fra dyrene?

¹² «Hvor dyrebare dine tanker er for meg! Gud, hvor mye den fulle sum av dem beløper seg til! Skulle jeg forsøke å telle dem, ville de være flere enn sandkornene.» (Salme 139: 17, 18a) Også dyrene er dannet på underfullt vis, og noen av dem har visse sanser og evner som er bedre enn dem menneskene har. Men Gud gav menneskene mentale evner som langt overgår dem man finner hos dyrene. «Selv om vi mennesker på mange måter ligner andre arter, skiller vi oss ut blant jordens livsformer ved vår evne til å bruke språk og tenke igjennom ting,» sier en naturfagbok. «Vi skiller oss også ut ved vårt sterke ønske om å vite mest mulig om oss selv: Hvordan er kroppen vår konstruert? Hvordan ble vi til?» Dette er spørsmål som også David grunnet på.

13. a) Hvordan kunne David meditere over Guds tanker? b) Hvordan kan vi følge Davids eksempel?

¹³ Den viktigste forskjellen mellom oss og dyrene er at det bare er vi som kan meditere over Guds tanker.c Denne spesielle evnen er en av de tingene som viser at vi er skapt «i Guds bilde». (1. Mosebok 1: 27) David gjorde god bruk av denne evnen. Han mediterte over vitnesbyrdene om Guds eksistens og over de gode egenskapene som kom til uttrykk i det han så rundt seg. David hadde også tilgang til de første bøkene i De hellige skrifter, som inneholder åpenbaringer fra Gud om ham selv og hans gjerninger. Disse inspirerte skriftene hjalp David til å forstå Guds tanker, personlighet og hensikt. Ved å meditere over Skriftene, over skaperverket og over Guds handlemåte overfor ham ble han ansporet til å lovprise sin Skaper.

Hva det vil si å ha tro

14. Hvorfor trenger vi ikke å vite alt om Gud for å kunne tro på ham?

¹⁴ Jo mer David mediterte over skaperverket og Skriftene, desto bedre forstod han at det var umulig for ham å fatte hele omfanget av Guds kunnskaper og evner. (Salme 139: 6) Det samme gjelder oss. Vi vil aldri forstå alt om Guds skapergjerninger. (Forkynneren 3: 11; 8: 17) Men Gud har ’gjort kjent’ nok kunnskap gjennom Bibelen og i naturen til at sannhetssøkende mennesker i en hvilken som helst tidsalder har kunnet få tro basert på kjensgjerninger. — Romerne 1: 19, 20; Hebreerne 11: 1, 3.

15. Illustrer hvordan tro henger sammen med vårt forhold til Gud.

¹⁵ Å ha tro innebærer mer enn bare å godta at livet og universet må skrive seg fra en intelligent Kilde. Det dreier seg også om å stole på Jehova Gud som person — en person som vil at vi skal lære ham å kjenne og ha et godt forhold til ham. (Jakob 4: 8) Vi kan tenke på den tillit det er naturlig å ha til en kjærlig far. Hvis en skeptiker sa at han tvilte på at faren din virkelig ville hjelpe deg i en kritisk situasjon, ville du kanskje ikke greie å overbevise ham om at faren din er til å stole på. Men hvis du over tid har fått mange beviser for din fars gode karakter, kan du for din del ha tillit til at han ikke vil svikte deg. Dette kan vi overføre på vårt forhold til Jehova. Når vi har lært ham å kjenne ved å studere Bibelen, ved å meditere over skaperverket og ved å erfare hvordan han hjelper oss som svar på våre bønner, blir vi tilskyndt til å stole på ham. Vi får et ønske om å lære stadig mer om ham og å lovprise ham for evig av uselvisk kjærlighet og hengivenhet. Dette er det mest opphøyde mål noen kan ha. — Efeserne 5: 1, 2.

Søk vår Skapers veiledning!

16. Hva kan vi lære av Davids nære forhold til Jehova?

¹⁶ «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Gransk meg og kjenn mine foruroligende tanker, og se om det er en smertefull vei i meg, og led meg på den uavgrensede tids vei.» (Salme 139: 23, 24) David var klar over at Jehova allerede kjente ham ut og inn — alt han tenkte, sa eller gjorde, lå åpent i dagen for hans Skaper. (Salme 139: 1—12; Hebreerne 4: 13) Siden Gud kjente David så godt, følte David seg trygg, akkurat som et lite barn føler seg trygg i armene til sine kjærlige foreldre. David verdsatte høyt sitt nære forhold til Jehova og bestrebet seg på å bevare det ved å meditere over hans gjerninger og ved å be til ham. Ja, mange av Davids salmer — også Salme 139 — er egentlig bønner som det ble satt musikk til. Meditasjon og bønn kan på samme måte hjelpe oss til å nærme oss Jehova.

17. a) Hvorfor ønsket David at Jehova skulle granske hans hjerte? b) Hvordan blir vårt liv berørt av den måten vi bruker vår frie vilje på?

¹⁷ Siden vi er skapt i Guds bilde, har vi en fri vilje. Vi kan velge å gjøre det som er godt, eller å gjøre det som er ondt. Samtidig må vi stå til ansvar for de moralske valgene vi treffer. David ønsket ikke å bli stilt i klasse med de onde. (Salme 139: 19—22) Han ønsket å unngå smertelige feilgrep. Når han tenkte på Jehovas altomfattende kunnskap, bad han derfor ydmykt om at Jehova måtte granske hans innerste vesen og lede ham på den vei som fører til liv. Guds rettferdige moralnormer gjelder alle, så også vi må treffe riktige valg. Jehova oppfordrer oss alle til å adlyde ham. Ved å gjøre det oppnår vi hans gunst og får del i mange velsignelser. (Johannes 12: 50; 1. Timoteus 4: 8) Å vandre med Jehova dag etter dag hjelper oss til å erfare indre ro, selv når vi møter alvorlige problemer. — Filipperne 4: 6, 7.

Adlyd vår store Skaper!

18. Hva kom David fram til etter at han hadde meditert over skaperverket?

¹⁸ I ungdommen var David ofte ute i det fri og gjette buskap. Sauene senket hodet for å beite, men han løftet blikket mot himmelen. I kveldsmørket tenkte han på universets storslagenhet og hva det hele betydde. «Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom,» skrev han. «Den ene dag etter den andre lar tale velle fram, og den ene natt etter den andre meddeler kunnskap.» (Salme 19: 1, 2) David forstod at han trengte å søke og adlyde ham som hadde dannet alt på underfullt vis. Vi må gjøre det samme.

19. Hva kan unge og gamle lære av at de er «dannet på underfullt vis»?

¹⁹ Den kurs David fulgte, var i tråd med den veiledningen som hans sønn Salomo senere gav unge mennesker: «Tenk på din Store Skaper i din unge manndoms dager . . . Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har.» (Forkynneren 12: 1, 13) Allerede som ung forstod David at han var «dannet på underfullt vis». Det at han handlet i samsvar med denne innsikten, brakte ham store velsignelser gjennom hele livet. Hvis vi, unge som gamle, lovpriser og tjener vår store Skaper, oppnår vi et godt liv både nå og i framtiden. Bibelen gir denne beskrivelsen av dem som holder seg nær til Jehova og lever etter hans rettferdige normer: «De skal fortsatt trives når de har fått grått hår; fete og friske skal de fortsette å være, så de kan fortelle at Jehova er rettskaffen.» (Salme 92: 14, 15) Vi får også et håp om å kunne glede oss over vår Skapers underfulle gjerninger for evig.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

• Hvordan viser den måten et embryo utvikler seg på, at vi er «dannet på underfullt vis»?

• Hvorfor bør vi meditere over Jehovas tanker?

• Hvordan henger tro sammen med vårt forhold til Jehova?

[Bilder på side 23]

Et fosters utvikling i livmoren følger et mønster som er fastlagt på forhånd

DNA

[Rettigheter]

Foster: Lennart Nilsson

[Bilde på side 24]

På samme måte som barn stoler på en kjærlig far, har vi tillit til Jehova

[Bilde på side 25]

Ved å grunne over Jehovas skaperverk ble David tilskyndt til å lovprise ham