Hva Bibelen sier

Når begynner et menneskeliv?

DEN 21. september 1989 var en spesiell dag for den femte rettskretsen i staten Tennessee i USA. Da avsa en kretsdomstol en kjennelse i en tvist om retten til sju nedfryste menneskeembryoer. Foreldrene var skilt, og domstolen skulle avgjøre hvilken av foreldrene som skulle få «eiendomsretten». Men det var også et annet spørsmål som domstolen var nødt til å ta stilling til: Skal et embryo betraktes som en eiendom eller som et menneske?

Den verdenskjente arvelighetsforskeren professor Jerome Lejeune i Paris vitnet i retten. Han sa at hvert eneste menneske har en spesiell begynnelse som inntreffer i unnfangelsesøyeblikket, og at «en mann er en mann straks han er unnfanget». Allerede på zygotestadiet er embryoene med andre ord «bittesmå levende mennesker», som han uttrykte det i retten. — Uthevet av oss.

Da dr. Lejeune ble spurt om det han mente, var at en zygote skulle ha de samme rettigheter som en voksen person, svarte han: «Det sier jeg ikke, fordi det vet jeg ikke. Det jeg sier, er at han er et menneske, og så er det opp til retten å avgjøre om dette mennesket har de samme rettigheter som alle andre. . . . Men dere spør meg i egenskap av arvelighetsforsker om dette levende vesenet er et menneske, og jeg sier at det er det.»

Hovedsakelig på grunnlag av dr. Lejeunes ubestridelige vitneutsagn, trakk domstolen blant annet tre viktige konklusjoner:

◻ «Når befruktningen skjer, er cellene til et menneskeembryo differensierte, unike, spesielle og altså i høyeste grad særegne.»

◻ «Et menneskeembryo er ikke en eiendom.»

◻ «Et menneskes liv begynner ved unnfangelsen.»

Stemmer dette overens med det Bibelen sier om tidspunktet for når et menneskes liv begynner?

Livet begynner ved unnfangelsen

Jehova Gud er «livets kilde», og «det er i ham vi lever, beveger oss og er til». (Salme 36: 10; Apostlenes gjerninger 17: 28) Når sier Skaperen at livet begynner? Han betrakter et barns liv som dyrebart straks etter unnfangelsen. Over 3000 år før den ovennevnte kjennelsen ble avsagt, sørget han for at profeten David skrev under inspirasjon:

«For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom [i livmoren] og ble formet [vevd, NW; hentyder til blodårene og arteriene, som minner om de fargede trådene i vevd tøy] i jordens dyp [poetisk beskrivelse av mørket i livmoren]. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp.» — Salme 139: 13—16.

Helt fra unnfangelsesøyeblikket av følger det begynnende livet et nøye fastlagt mønster, som om det adlyder instrukser som er oppskrevet i en bok, en svært tykk bok. «Den informasjonsmengde som finnes i en zygote,» sier dr. Lejeune, «og som hvis den ble skrevet ut og matet inn i en datamaskin, kunne fortelle datamaskinen hvordan den skulle finne ut hva som videre ville skje, er så enorm at det ikke er mulig å måle den.»

Det ufødte barn er dyrebart

Det ufødte barnet som vokser i livmoren, er noe langt mer enn en klump med vev. Det er svært dyrebart, og av den grunn uttalte Gud at en person som skadet et ufødt barn, måtte stå til rette for det. Hans lov advarer i 2. Mosebok 21: 22, 23 (EN): «Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi etter dommeres skjønn. Men dersom det skjer en ulykke [dødsulykke, NW], da skal du gi liv for liv.»

Noen bibeloversettelser, blant annet den norske oversettelsen av 1978/85, gjengir disse versene på en slik måte at loven i hovedsak dreier seg om hva som skjer med kvinnen. Den opprinnelige hebraiske teksten henleder imidlertid oppmerksomheten på en dødsulykke hvor enten moren eller barnet er involvert.a Det å få fremkalt abort med vilje bare for å hindre at et uønsket barn blir født, er derfor å ta menneskeliv med overlegg.

Noen vil kanskje si at et foster ikke er et menneskeliv siden det ikke kan opprettholde livet på egen hånd utenfor livmoren. Men det er en lite gjennomtenkt påstand. Det er ingen som vil hevde noe annet enn at et nyfødt barn, selv om det bare er noen minutter gammelt, er et menneske. Men hvor lenge ville et slikt nyfødt barn leve hvis det ble plassert utendørs uten klær? Det er fullstendig hjelpeløst og klarer ikke å opprettholde livet på egen hånd. Det nyfødte barnet må ha husly, varme og mat — den hjelp og de midler til livets opphold som bare en voksen, for eksempel moren, kan gi.

Den før nevnte domstolen avsa derfor en kjennelse som er i overensstemmelse med Bibelens syn, og som går ut på at livet begynner ved unnfangelsen. Det ufødte barn er ikke noe uvesentlig som uten videre kan fjernes som en hvilken som helst ubehagelig gjenstand. Et menneskes liv er hellig, ikke bare etter at barnet har forlatt morens livmor, men også mens det befinner seg i livmoren.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 26]

Windsor Castle, Royal Library ©1970 Her Majesty The Queen