«Ransak meg, Gud»
«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte . . . og led meg på evighetens vei.» — SALME 139: 23, 24.
1. Hvordan behandler Jehova sine tjenere?
VI LIKER alle å ha med forståelsesfulle personer å gjøre. Vi setter pris på det når noen tar våre omstendigheter i betraktning, hjelper oss når vi kommer til kort, og ikke forlanger mer av oss enn vi klarer. Jehova Gud behandler sine tjenere på den måten. Salme 103: 14 sier: «Han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» Og Jesus Kristus, som til fullkommenhet gjenspeiler sin Far, kommer med denne hjertelige innbydelsen: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere [kom under mitt åk med meg, fotnoten i referansebibelen] og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» — Matteus 11: 28—30.
2. Sammenlign Jehovas syn med menneskenes syn når det gjelder synet på (a) Jesus Kristus og (b) Kristi etterfølgere.
2 Jehova ser helt annerledes på sine tjenere enn det mange mennesker gjør. Han ser tingene fra en annen synsvinkel og tar i betraktning aspekter som andre kanskje ikke vet noe om. Da Jesus Kristus var på jorden, var han «ringeaktet, forlatt av mennesker». De som ikke trodde at han var Messias, «regnet ham ikke for noe». (Jesaja 53: 3; Lukas 23: 18—21) Men i Guds øyne var han «[Guds] Sønn, den elskede», som han sa følgende til: «Jeg har godkjent deg.» (Lukas 3: 22; 1. Peter 2: 4) Blant Jesu Kristi etterfølgere er det mennesker som blir sett ned på fordi de er fattige materielt sett og utholder mange trengsler. Men i Jehovas og hans Sønns øyne kan slike mennesker være rike. (Romerne 8: 35—39; Åpenbaringen 2: 9) Hvorfor så forskjellige oppfatninger?
3. a) Hvorfor ser Jehova ofte helt annerledes på oss enn det mennesker gjør? b) Hvorfor er det helt nødvendig at vi gransker hva slags person vi er innerst inne?
3 Jeremia 11: 20 svarer: «[Jehova] . . . gransker hjerter og nyrer.» Han ser hvordan vi er innerst inne, også de trekkene ved vår personlighet som er skjult for andres øyne. Når han gransker oss, legger han først og fremst vekt på egenskaper og vilkår som er helt nødvendige for at vi skal kunne stå i et godt forhold til ham, de ting som er til størst gagn for oss på lang sikt. Det at vi vet dette, er beroligende, men gir også grunn til ettertanke. Ettersom Jehova merker seg hvordan vi er i vårt indre, er det viktig at vi gransker vårt indre hvis vi skal kunne være den slags mennesker som han ønsker i den nye verden. Hans Ord hjelper oss til å foreta en slik selvransakelse. — Hebreerne 4: 12, 13.
Hvor dyrebare Guds tanker er!
4. a) Hva var det som fikk salmisten til å erklære at Guds tanker var dyrebare for ham? b) Hvorfor bør de være dyrebare for oss?
4 Etter at salmisten David hadde meditert over bredden og dybden av Guds viten om sine tjenere og også over Guds spesielle evne til å gi dem all den hjelp de måtte trenge, skrev han: «Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud!» (Salme 139: 17a, Norsk Bibel) Disse tankene, som er åpenbart i hans skrevne Ord, er langt høyere enn noe av det som kommer fra mennesker, uansett hvor glimrende deres ideer måtte virke. (Jesaja 55: 8, 9) Guds tanker hjelper oss til å fokusere på de viktige ting i livet og til å være ivrige i tjenesten for ham. (Filipperne 1: 9—11) De viser oss hvordan vi kan se tingene slik Gud ser dem. De hjelper oss til å være ærlige overfor oss selv, til å se i øynene hva slags menneske vi er i vårt hjerte. Er du villig til å gjøre det?
5. a) Hva formaner Guds Ord oss til å bevare ’framfor alt vi bevarer’? b) Hvordan kan Bibelens beretning om Kain være til gagn for oss? c) Hvordan hjelper Moseloven oss til å forstå hva som behager Jehova, selv om vi ikke er underlagt den?
5 Vi mennesker har en tendens til å legge for stor vekt på det ytre, men Bibelen gir oss dette rådet: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer.» (Ordspråkene 4: 23) Både ved forskrifter og ved eksempler hjelper Bibelen oss til å vokte vårt hjerte. Den forteller at Kain frambar ofre for Gud, men at det var på en mekanisk måte, for i sitt hjerte bar han nag til broren Abel, et nag som utviklet seg til hat. Og den formaner oss til ikke å være lik ham. (1. Mosebok 4: 3—5; 1. Johannes 3: 11, 12) Den inneholder de kravene til lydighet som Moseloven foreskrev. Men den legger også vekt på at det viktigste kravet i Loven var at de som tilbad Jehova, måtte elske ham av hele sitt hjerte, hele sitt sinn, hele sin sjel og hele sin styrke. Og den sier at det nest viktigste var budet om å elske sin neste som seg selv. — 5. Mosebok 5: 32, 33; Markus 12: 28—31.
6. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv når vi anvender Ordspråkene 3: 1?
6 I Ordspråkene 3: 1 blir vi formant til ikke bare å holde Guds bud, men også forvisse oss om at lydigheten er et utslag av hva som bor i vårt hjerte. Hver enkelt av oss trenger å spørre seg selv: ’Er dette tilfellet med min lydighet mot Guds krav?’ Hvis vi merker at vår motivasjon eller tankegang i visse henseender ikke er som den burde være — og ingen av oss kan si at vi er feilfri — da trenger vi å spørre oss selv: ’Hva gjør jeg for å forbedre situasjonen?’ — Ordspråkene 20: 9; 1. Johannes 1: 8.
7. a) Hvordan kan Jesu fordømmelse av fariseerne i Matteus 15: 3—9 hjelpe oss til å vokte vårt hjerte? b) Hva slags situasjoner kan kreve at vi treffer drastiske tiltak for å tukte vårt sinn og hjerte?
7 De jødiske fariseerne lot som om de æret Gud, mens de på en utspekulert måte fremmet en praksis som skyldtes egeninteresse. Jesus fordømte dem som hyklere og viste at deres tilbedelse var forgjeves. (Matteus 15: 3—9) Jesus sa også at for å behage Gud, som ser hjertet, er det ikke nok å leve et liv som virker moralsk utad; vi må også passe på tankene våre, så vi ikke stadig hengir oss til umoralske tanker for å oppnå lidenskapelig nytelse. Det kan være at vi må treffe drastiske tiltak for å tukte vårt sinn og hjerte. (Ordspråkene 23: 12, EN; Matteus 5: 27—29) Slik tukt er også nødvendig hvis vi som følge av vårt verdslige arbeid, våre mål med hensyn til utdannelse eller vårt valg av underholdning begynner å etterligne verden og lar den forme oss etter sine normer. Måtte vi aldri glemme at disippelen Jakob omtaler dem som hevder at de hører Gud til, men som ønsker å være verdens venner, som «ekteskapsbrytersker». Hvorfor? Fordi «hele verden ligger i den ondes makt». — Jakob 4: 4; 1. Johannes 2: 15—17; 5: 19.
8. Hva må vi gjøre for å dra full nytte av Guds dyrebare tanker?
8 For å dra full nytte av Guds tanker i disse og andre spørsmål må vi sette av tid til å lese om dem og høre om dem. Vi må også studere dem, snakke om dem og meditere over dem. Mange av Vakttårnets lesere kommer regelmessig på Jehovas vitners menighetsmøter, hvor Bibelen blir drøftet. De kjøper tid fra andre gjøremål for å komme dit. (Efeserne 5: 15—17) Og det de får igjen for det, er verdt langt mer enn materiell rikdom. Er det ikke slik du også ser det?
9. Hvorfor gjør noen av dem som kommer på kristne møter, hurtigere framskritt enn andre?
9 Noen av dem som kommer på disse møtene, gjør hurtigere åndelige framskritt enn andre. De er flinkere til å anvende sannheten i sitt liv. Hva kommer det av? Ofte er flid i personlig studium en viktig faktor. De forstår at vi ikke lever av brød alene; å innta åndelig føde hver dag er like viktig som å spise bokstavelig mat regelmessig. (Matteus 4: 4; Hebreerne 5: 14) De bestreber seg derfor på å bruke i hvert fall noe tid hver dag på å lese Bibelen eller litteratur som forklarer den. De forbereder seg til menighetens møter ved på forhånd å studere det stoffet som skal gjennomgås, og ved å slå opp skriftstedene. De nøyer seg ikke med å lese stoffet, men mediterer også over det. Deres studiemønster innbefatter at de tenker alvorlig på den virkning det de lærer, bør ha på deres eget liv. Etter hvert som de vokser åndelig sett, kan de si som salmisten: «Å, hvor høyt jeg elsker din lov . . . Underfulle er dine lovbud.» — Salme 1: 1—3; 119: 97, 129.
10. a) Hvor lenge vil vi ha utbytte av å studere Guds Ord? b) Hvordan viser Bibelen dette?
10 Enten vi har studert Guds Ord i ett år, fem år eller 50 år, blir vårt studium aldri noe vi ser på bare som repetisjon — ikke hvis Guds tanker er dyrebare for oss. Uansett hvor mye noen av oss har lært fra Bibelen, er det mer vi ikke vet. «Hvor veldig summen av dem!» sa David. «Vil jeg telle dem, er de talløse som sand.» Vi er ikke i stand til å telle Guds tanker. Hvis vi regnet opp Guds tanker hele dagen og holdt på med det helt til vi sovnet, ville det fortsatt være mer å tenke på når vi våknet igjen om morgenen. David skrev derfor: «Jeg våkner opp, og jeg er ennå hos deg.» (Salme 139: 17, 18, vers 18b fra EN) I all evighet vil vi ha mer å lære om Jehova og hans veier. Vi vil aldri komme dit hen at vi vet alt. — Romerne 11: 33.
Vi må hate det Jehova hater
11. Hvorfor er det viktig at vi ikke bare kjenner Guds tanker, men også føler det samme som han?
11 Vi studerer ikke Guds Ord bare for å fylle hodet med opplysninger. Når vi lar Guds tanker synke ned i vårt hjerte, begynner vi også å få de samme følelser som Gud. Så viktig det er! Hva kan det føre til hvis vi ikke framelsker slike følelser? Selv om vi kan fortelle hva Bibelen sier, ser vi kanskje på det som er forbudt, som noe ønskverdig, eller kanskje vi synes at det som kreves, er en byrde. Det er nok så at vi kanskje må streve, selv om vi hater det som er galt, på grunn av ufullkommenheten. (Romerne 7: 15) Men hvis vi ikke gjør oss oppriktige anstrengelser for å bringe vårt indre i harmoni med det som er rett, kan vi da regne med at vi behager Jehova, han som ’prøver hjertene’? — Ordspråkene 17: 3.
12. Hvor viktig er guddommelig kjærlighet og guddommelig hat?
12 Guddommelig hat er en sterk beskyttelse mot å følge en urett handlemåte, akkurat som guddommelig kjærlighet gjør det til en glede å gjøre det som er rett. (1. Johannes 5: 3) Bibelen oppfordrer oss gjentatte ganger til å framelske både kjærlighet og hat. «Dere som elsker [Jehova], hat det onde!» (Salme 97: 10) «Avsky det onde, hold fast ved det gode.» (Romerne 12: 9) Gjør vi det?
13. a) Hvilken bønn av David angående de ondes tilintetgjørelse er vi helt enig i? b) Hvem var de onde som David bad Gud om å tilintetgjøre?
13 Jehova har tydelig sagt at han har til hensikt å tilintetgjøre de onde på jorden og skape en ny jord, hvor rettferdighet bor. (Salme 37: 10, 11, NW; 2. Peter 3: 13) De som elsker rettferdighet, lengter etter at den tiden skal komme. De er helt enig med salmisten David, som bad: «Å Gud, om du ville drepe de onde, og la drapsmennene vike fra meg. Det er de som taler imot deg i ondskap og misbruker ditt navn til løgn, dine fiender.» (Salme 139: 19, 20, vers 20 fra Norsk Bibel) David lengtet ikke etter å drepe slike onde selv. Han bad om at Jehova måtte gjengjelde. (5. Mosebok 32: 35, EN; Hebreerne 10: 30) Dette var ikke mennesker som på en eller annen måte bare hadde gjort urett mot David selv. De hadde gitt et galt bilde av Gud og brukt hans navn på en uverdig måte. (2. Mosebok 20: 7) De påstod falskelig at de tjente ham, men de brukte hans navn til å fremme sine egne planer. David hadde ikke noen kjærlighet til disse som valgte å være Guds fiender.
14. Er det noen ugudelige som kan bli hjulpet, og i så fall hvordan?
14 Det er milliarder av mennesker som ikke kjenner Jehova. Mange av dem praktiserer i uvitenhet ting som Guds Ord sier er ondt. Hvis de fortsetter med det, kommer de til å være blant dem som går til grunne i den store trengsel. Men Jehova finner ikke glede i den ugudeliges død, og det bør heller ikke vi. (Esekiel 33: 11) Så lenge det er tid til det, bestreber vi oss på å hjelpe slike mennesker til å lære om Jehovas veier og følge dem. Men hva om noen viser at de nærer et intenst hat til Jehova?
15. a) Hvem var det salmisten betraktet som fiender? b) Hvordan kan vi i vår tid vise at vi «hater» dem som gjør opprør mot Jehova?
15 Salmisten sa om dem: «Hater jeg ikke dem som intenst hater deg, Jehova, og føler jeg ikke avsky for dem som gjør opprør mot deg? Med et fullstendig hat hater jeg dem. De er i sannhet blitt mine fiender.» (Salme 139: 21, 22, NW) Det var fordi de intenst hatet Jehova, at David så på dem med avsky. De frafalne er blant dem som viser sitt hat til Jehova ved å gjøre opprør mot ham. Frafall er i virkeligheten et opprør mot Jehova. Noen frafalne hevder at de kjenner og tjener Gud, men de forkaster trossetninger eller krav som Bibelen holder fram. Andre hevder at de tror på Bibelen, men de forkaster Jehovas organisasjon og prøver aktivt å hindre dens arbeid. Når de bevisst velger en slik ondskap etter at de har lært hva som er rett, når det onde blir så inngrodd at det er en uatskillelig del av deres personlighet, da må en kristen hate (i den bibelske betydningen av ordet) disse som er blitt rotfestet i ondskapen. De sanne kristne har samme syn som Jehova på slike frafalne; de er ikke nysgjerrige etter å få kjennskap til de frafalnes ideer. Tvert imot, de ’føler avsky’ for dem som har gjort seg selv til Guds fiender, men de overlater hevnen til ham. — Job 13: 16, NW; Romerne 12: 19; 2. Johannes 9, 10.
Når Gud ransaker oss
16. a) Hvorfor ville David at Jehova skulle ransake ham? b) Hva i vårt eget hjerte bør vi be Gud hjelpe oss til å oppdage?
16 David ønsket ikke å være lik de onde på noen som helst måte. Det er mange som prøver å skjule hvordan de er innerst inne, men David bad ydmykt: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker [mine foruroligende tanker, NW]. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.» (Salme 139: 23, 24) Da David nevnte hjertet, tenkte han ikke på det fysiske organet. I samsvar med den billedlige betydningen av ordet siktet han til hvordan han var i sitt indre, til det indre menneske. Vi bør også ønske at Gud ransaker vårt hjerte og ser om vi har noen urette ønsker, følelser, hensikter, tanker eller motiver. (Salme 26: 2) Jehova oppfordrer oss: «Min sønn, gi meg ditt hjerte, bruk øynene og akt på mine veier!» — Ordspråkene 23: 26.
17. a) Hva bør vi gjøre istedenfor å skjule foruroligende tanker? b) Bør det overraske oss at vi finner urette tilbøyeligheter i vårt hjerte? Hva bør vi gjøre med dem?
17 Hvis det er noen foruroligende tanker skjult i oss på grunn av urette ønsker, urette motiver eller urett oppførsel, ønsker vi så avgjort at Jehova skal hjelpe oss med å rette på saken. Istedenfor å si «den onde vei» sier The New English Bible: «En sti som bedrøver deg [det vil si Gud].» Selv forstår vi kanskje ikke ordentlig de foruroligende tankene vi har, og derfor vet vi ikke hvordan vi skal fortelle Gud om vårt problem, men han forstår vår situasjon. (Romerne 8: 26, 27) Det bør ikke overraske oss om det er onde tilbøyeligheter i vårt hjerte, men vi bør heller ikke unnskylde dem. (1. Mosebok 8: 21) Vi bør søke Guds hjelp til å få dem fjernet fullstendig. Hvis vi virkelig elsker Gud og hans veier, kan vi vende oss til ham og be om slik hjelp i tillit til at «Gud er større enn våre hjerter og vet alt». — 1. Johannes 3: 19—21.
18. a) Hvordan leder Jehova oss på evighetens vei? b) Hvilken anerkjennelse kan vi regne med å oppnå hvis vi fortsetter å la oss lede av Jehova?
18 Salmisten bad om at Jehova måtte lede ham på evighetens vei. Jehova oppfyller slike bønner som hans tjenere ber. Han leder dem ikke bare slik at de kan unngå en for tidlig død, noe en urett handlemåte kunne ha medført, men også slik at de kan leve evig. Han gjør det klart for oss at vi trenger Jesu sonoffer. Gjennom sitt Ord og sin organisasjon gir han oss livsviktig undervisning, slik at vi kan gjøre hans vilje. Han framhever for oss hvor viktig det er at vi tar imot den hjelpen han gir, så vi kan bli den slags menneske i vårt indre som vi gir inntrykk av at vi er utad. (Salme 86: 11) Og han oppmuntrer oss med muligheten til å oppnå fullkommen helse i en rettferdig, ny verden og til å tjene ham, den eneste sanne Gud, i all evighet. Hvis vi lojalt fortsetter å la oss lede av ham, vil han si det samme til oss som han sa til sin Sønn: «Jeg har godkjent deg.» — Lukas 3: 22; Johannes 6: 27; Jakob 1: 12.
Hva vil du svare?
◻ Hvorfor ser Jehova annerledes på sine tjenere enn det mange mennesker gjør?
◻ Hva kan hjelpe oss til å bli klar over hva Gud ser når han gransker vårt hjerte?
◻ Hva slags studium hjelper oss til å tilegne oss fakta og til å bevare vårt hjerte?
◻ Hvorfor er det viktig at vi ikke bare vet hva Gud sier, men også føler det samme som han?
◻ Hvorfor bør vi personlig be: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte»?
[Bilde på side 16]
Når du studerer, bør du prøve å få de samme tanker og følelser som Gud har
[Bilde på side 18]
Jehovas tanker er «talløse som sand»
[Rettigheter]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.