Hva skjer med sjelen når vi dør?
«Læren om at menneskesjelen er udødelig og fortsetter å eksistere etter menneskets død og etter at legemet har gått i oppløsning, er en av hjørnesteinene i kristen filosofi og teologi.» — «NEW CATHOLIC ENCYCLOPEDIA».
1. Hva innrømmer et oppslagsverk når det gjelder den forestilling at sjelen lever videre etter døden?
DET katolske oppslagsverket som er sitert ovenfor, innrømmer imidlertid at «den forestilling at sjelen lever videre etter døden, ikke er så lett å skjelne i Bibelen». Hva lærer så egentlig Bibelen om hva som skjer med sjelen når mennesket dør?
De døde er uten bevissthet
2, 3. Hvilken tilstand er de døde i, og hvilke skriftsteder viser det?
2 Forkynneren 9: 5, 10 viser hvilken tilstand de døde er i. Vi leser der: «De døde vet slett ingen ting. . . . For i dødsriket . . . er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (NO) Døden er altså en tilstand av ikke-eksistens. Salmisten skrev at når et menneske dør, «vender [han] tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne». — Salme 146: 4.
3 De døde er følgelig uvirksomme, uten bevissthet. Da Gud kunngjorde dommen over Adam, sa han: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Før Gud formet Adam av støv fra jorden og gav ham liv, eksisterte ikke Adam. Da Adam døde, vendte han tilbake til den samme tilstanden. Straffen var døden — ikke overføring til en annen verden.
Sjelen kan dø
4, 5. Nevn eksempler fra Bibelen på at sjelen kan dø.
4 Hvordan gikk det med Adams sjel da han døde? Husk at ordet «sjel» i Bibelen ofte sikter til selve mennesket. Så når vi sier at Adam døde, sier vi at den sjelen som het Adam, døde. Det høres kanskje merkelig ut for en som tror på sjelens udødelighet. Men Bibelen sier: «Den sjel som synder — den skal dø.» (Esekiel 18: 4) I 3. Mosebok 21: 1 står det om «en død sjel» (et «lik», NO). Og nasireerne skulle ikke komme i nærheten av «noen død sjel» («noe lik», NO). — 4. Mosebok 6: 6.
5 I 1. Kongebok 19: 4 blir sjelen omtalt på lignende måte. En hardt presset Elia «begynte å be om at hans sjel måtte dø». Også Jona «fortsatte å be om at hans sjel måtte dø, og han sa gang på gang: ’Det er bedre at jeg dør, enn at jeg lever’». (Jona 4: 8) Og Jesus brukte uttrykket «å drepe en sjel», eller «å ta liv» (NO). (Markus 3: 4) Så det at sjelen dør, betyr ganske enkelt at mennesket dør.
«Gå ut» og ’komme tilbake’
6. Hva mener Bibelen når den sier at Rakels sjel «var i ferd med å gå ut»?
6 Men hva med Rakels tragiske død da hun fødte sin andre sønn? I 1. Mosebok 35: 18 leser vi: «Da hennes sjel var i ferd med å gå ut (for hun døde), gav hun ham navnet Ben-Oni; men hans far kalte ham Benjamin.» Betyr dette at det var et vesen inne i Rakel som forlot kroppen da hun døde? Slett ikke. Husk at ordet «sjel» også kan sikte til det liv et menneske har. I dette tilfellet siktet Rakels «sjel» helt enkelt til hennes «liv». Av den grunn sier andre oversettelser at «hennes liv ebbet ut» (Knox’ oversettelse), eller at «hun utåndet» (NO). Det er ingenting som tyder på at en mystisk del av Rakel levde videre etter at hun var død.
7. Hva betyr det at sjelen til enkens sønn «kom tilbake i ham»?
7 I 1. Kongebok, kapittel 17, leser vi om at sønnen til en enke ble oppreist fra de døde. Elia bad over gutten, og i vers 22 leser vi: «Til slutt lyttet Jehova til Elias røst, slik at barnets sjel kom tilbake i ham og han ble levende.» Også her er ordet «sjel» brukt i betydningen «liv». Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 sier at «gutten fikk livet tilbake». Ja, det var livet, ikke en skyggeaktig skikkelse, som vendte tilbake til gutten. Dette stemmer med det Elia sa til guttens mor: «Se, sønnen din [hele personen] lever.» — 1. Kongebok 17: 23.
«Mellomstadiet» — et dilemma
8. Hva tror mange i kristenheten vil skje i oppstandelsen?
8 Mange i kristenheten tror at det en gang i framtiden vil finne sted en oppstandelse hvor legemer blir forent med udødelige sjeler. Deretter skal de oppstandne overlates til sin skjebne — enten en belønning for de gode eller straff for de onde.
9. Hva siktes det til med uttrykket «mellomstadium», og hva mener noen skjer med sjelen i denne perioden?
9 Dette høres enkelt ut. Men de som tror på sjelens udødelighet, har problemer med å forklare hva som skjer med sjelen fra det tidspunkt da døden inntrer, og til oppstandelsen finner sted. Ja, dette «mellomstadiet», som det ofte blir kalt, har vært årsak til spekulasjon i mange hundre år. Noen sier at sjelen er i skjærsilden i denne perioden, og at den der kan bli renset for tilgivelige synder, så den kan bli skikket for himmelen.a
10. Hva er det som viser at det er ubibelsk å tro at sjelen oppholder seg i skjærsilden etter døden, og hvordan blir dette bekreftet av det Lasarus opplevde?
10 Men som vi har sett, er sjelen simpelthen mennesket. Når mennesket dør, dør sjelen. Det er følgelig ingen som har en bevisst tilværelse etter døden. Da Lasarus døde, sa ikke Jesus Kristus at han var i skjærsilden, limbus eller et annet «mellomstadium». Jesus sa ganske enkelt: «Lasarus er sovnet inn.» (Johannes 11: 11, NO) Jesus, som kjente sannheten om hva som skjer med sjelen når døden inntrer, trodde helt klart at Lasarus ikke eksisterte, at han var uten bevissthet.
Hva er ånden?
11. Hvorfor kan ikke ordet «ånd» sikte til en ulegemlig del av mennesket som lever videre når mennesket dør?
11 Bibelen sier følgende om hva som skjer når et menneske dør: «Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord.» (Salme 146: 4) Betyr det at en ulegemlig ånd bokstavelig talt forlater legemet og lever videre etter at personen er død? Det kan ikke være tilfellet, for salmisten sier videre: «På den dagen går hans tanker til grunne.» En engelsk oversettelse sier: «All hans tenkning ender.» (The New English Bible) Hva er så ånden, og i hvilken forstand ’farer den ut’ når et menneske dør?
12. Hva ligger det i det hebraiske og det greske ordet som er oversatt med «ånd» i Bibelen?
12 Den grunnleggende betydningen av de ordene som er oversatt med «ånd» i Bibelen (hebraisk: rụach; gresk: pneuma), er «pust». I stedet for å si at «hans ånd farer ut», bruker derfor Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 ordet «utånder». Men ordet «ånd» omfatter mye mer enn bare det å puste. I 1. Mosebok 7: 22 leser vi for eksempel om den gang da mennesker og dyr omkom i den verdensomfattende vannflommen: «Alt som hadde livskraftens [kraft (eller ånd), hebraisk: rụach] pust virksom i sine nesebor, ja alt som var på det tørre land, døde.» Ordet «ånd» kan følgelig sikte til den livskraft som er virksom i alle levende skapninger, både mennesker og dyr, og som blir opprettholdt ved at de puster.
13. Hvordan kan vi sammenligne ånden med en elektrisk strøm?
13 Vi kan illustrere dette: Et apparat blir drevet av elektrisk strøm. Hvis strømmen stanser, slutter apparatet å virke. Strømmen antar ikke da en egen eksistens. Det som skjer når et menneske dør, er at dets ånd slutter å gi liv til kroppens celler. Ånden forlater ikke legemet for å gå over i en annen verden. — Salme 104: 29.
14, 15. I hvilken forstand vender ånden tilbake til Gud når mennesket dør?
14 Hvorfor sier da Forkynneren 12: 7 at når et menneske dør, «vender støvet tilbake til jorden, slik som det var, og ånden vender tilbake til den sanne Gud, som gav den»? Betyr dette at ånden bokstavelig talt reiser gjennom rommet til det stedet hvor Gud er? Overhodet ikke. Husk at ånden er livskraften. Når livskraften er borte, er det bare Gud som kan gi den tilbake. Så ånden «vender tilbake til den sanne Gud» i den forstand at ethvert håp om framtidig liv nå er helt avhengig av Gud.
15 Det er bare Gud som kan gi et menneske ånden, eller livskraften, tilbake slik at det blir levende igjen. (Salme 104: 30) Men har Gud til hensikt å gjøre det?
[Fotnote]
a Et katolsk oppslagsverk sier: «[Kirke]fedrene i sin alminnelighet uttrykker seg klart til støtte for at det finnes en skjærsild.» (New Catholic Encyclopedia) Men dette oppslagsverket innrømmer også at «den katolske læren om skjærsilden er basert på tradisjonen, ikke på De hellige skrifter».
[Ramme på side 23]
Erindringer om et tidligere liv
HVIS det ikke er noe som lever videre når kroppen er død, hva da med de erindringene om et tidligere liv som noen hevder at de har?
Den lærde hinduen Nikhilananda sier at ’opplevelser etter døden ikke kan bevises fornuftsmessig’. Teologen Hans Küng sier i foredraget «Eksempler på evighetstro i religionene»: «Ingen av beretningene — som i de fleste tilfeller kom fra barn eller fra de landene hvor troen på reinkarnasjon er utbredt — om erindringer om et tidligere liv lot seg bekrefte.» Han tilføyer: «De fleste av [de forskerne som arbeider seriøst og vitenskapelig på området] innrømmer at de opplevelsene som de har presentert, ikke utgjør noe virkelig overbevisende grunnlag for å si at et tidligere liv her på jorden blir gjentatt.»
Men sett at du mener at du kan huske forskjellige ting fra et tidligere liv. Det kan ha ulike årsaker. Mye av den informasjonen vi mottar, blir stuet vekk i en bortgjemt krok i underbevisstheten fordi vi ikke har bruk for den der og da. Når ting man hadde glemt, kommer opp til overflaten, er det noen som tolker det som et bevis for at de har levd før. Men faktum er at det ikke finnes andre opplevelser som lar seg bekrefte, enn de som skriver seg fra det nåværende liv. Det store flertall av dem som nå lever her på jorden, har ingen erindringer om et tidligere liv; de tror heller ikke at de har hatt noe tidligere liv.