’Sannhets lepper vil vare for evig’

I LIKHET med en liten flamme som kan sette i brann og ødelegge en hel skog, kan den ødelegge hele livet for et menneske. Den kan være full av gift, men den kan også være «et livets tre». (Ordspråkene 15: 4) Den har død og liv i sin makt. (Ordspråkene 18: 21) Så stor makt har dette lille lemmet, tungen vår, som kan ’tilflekke hele legemet’. (Jakob 3: 5—9) Vi gjør klokt i å vokte vår tunge.

I den siste halvdelen av det tolvte kapitlet i Ordspråksboken i Bibelen kommer kong Salomo i det gamle Israel med verdifull veiledning som hjelper oss til å passe på hva vi sier. Ved hjelp av kortfattede, men likevel meningsfylte ordspråk får den vise kongen fram at det talte ord får konsekvenser, i tillegg til at det forteller en god del om egenskapene til den som taler. Salomos inspirerte veiledning er uunnværlig for alle som ønsker å ’sette en vokter for sine leppers dør’. — Salme 141: 3.

’Den overtredelse som fanger i en snare’

«Ved leppenes overtredelse blir den som er ond, fanget i en snare, men den rettferdige slipper ut av trengsel,» sier Salomo. (Ordspråkene 12: 13) Det å lyve er en leppenes overtredelse som blir en dødbringende snare for den som har for vane å gjøre det. (Åpenbaringen 21: 8) Å ty til uærlighet kan virke som en enkel måte å unnslippe straff på eller å unngå en ubehagelig situasjon på. Men er det ikke slik at én løgn ofte fører med seg nye løgner? Akkurat som en som begynner å spille om penger med små beløp, etter hvert blir fristet til å satse større og større beløp for å dekke tapene, vil en løgner snart befinne seg i en ond sirkel.

En som lyver for andre, begynner kanskje etter hvert å lyve for seg selv. Også på den måten kan en bli fanget i en snare ved leppenes overtredelse. En løgner kan for eksempel lett overbevise seg selv om at han er svært kunnskapsrik og begavet, mens han i virkeligheten vet svært lite. Han begynner dermed å leve på en løgn. Han har faktisk «smigret seg selv for mye i sine egne øyne til å oppdage sin misgjerning, så han kunne hate den». (Salme 36: 2) For en snare løgn viser seg å være! Den rettferdige, på den annen side, vil ikke tillate seg selv å komme opp i en slik vanskelig situasjon. Selv under press vil han ikke ty til løgn.

’Den frukt som metter’

«Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr,» advarer apostelen Paulus. «For hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» (Galaterne 6: 7) Dette prinsippet kan i like høy grad anvendes på vår tale som på våre handlinger. Salomo sier: «Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og det et menneskes hender har gjort, det vil komme tilbake til ham.» — Ordspråkene 12: 14.

En munn som «taler visdom», frambringer frukt som metter. (Salme 37: 30) Visdom fordrer kunnskap, og ingen vet alt. Alle har behov for å lytte til gode råd og følge dem. «Dårens vei er rett i hans egne øyne,» sier Israels konge, «men den som lytter til råd, er vis.» — Ordspråkene 12: 15.

Jehova gir oss sunn veiledning gjennom sitt Ord og gjennom sin organisasjon, ved hjelp av de publikasjonene som blir skaffet til veie av «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45; 2. Timoteus 3: 16) Så tåpelig det ville være å avvise gode råd og insistere på å følge sin egen kurs! Vi må «være snar til å høre» når Jehova, «han som lærer menneskene kunnskap», veileder oss gjennom sin kanal for meddelelse. — Jakob 1: 19; Salme 94: 10.

Hvordan reagerer den vise og dåren på fornærmelser eller urettferdig kritikk? Salomo svarer: «Den som er dåraktig, gjør kjent sin gremmelse samme dag, men den kloke dekker over vanære.» — Ordspråkene 12: 16.

Når noen fornærmer en som er dåraktig, reagerer han straks — på «samme dag» — med sinne. Men en som er forstandig, ber om å få Guds ånd for å kunne vise selvkontroll. Han tar seg tid til å meditere over Guds Ords veiledning og legger seg Jesu ord på hjertet: «Enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn, ham skal du også vende det andre til.» (Matteus 5: 39) Siden den som er klok, ikke ønsker å ’gjengjelde noen ondt med ondt’, vil han holde sine lepper fra å tale tankeløst. (Romerne 12: 17) Når vi på lignende måte dekker over vanære som vi måtte bli utsatt for, vil vi unngå ytterligere strid.

’Den tungen som leger’

Leppenes overtredelse kan gjøre stor skade i en rettssal. Israels konge sier: «Den som lar trofasthet komme til uttrykk, taler det som er rettferdig, men et falskt vitne farer med svik.» (Ordspråkene 12: 17) Det sannferdige vitne lar trofasthet komme til uttrykk ved å komme med et pålitelig og troverdig vitneutsagn. Hans ord bidrar til at rettferdigheten skjer fyllest. Det falske vitne, derimot, er full av svik og bidrar til at det blir truffet urettferdige avgjørelser.

«Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk,» fortsetter Salomo, «men de vises tunge er legedom.» (Ordspråkene 12: 18) Ord kan stikke som et sverd, ødelegge vennskap og forårsake problemer. Eller de kan være behagelige og hyggelige, slik at vennskap blir bevart. For er ikke utskjelling, skriking, konstant kritikk og fornærmelser stikk som forårsaker dype følelsesmessige sår? Hvor gagnlig er det ikke å korrigere ethvert feiltrinn vi måtte begå på dette området, ved å komme med en oppriktig unnskyldning! Det er noe som vil ha en legende virkning!

Siden vi lever i vanskelige tider, er det ikke overraskende at mange har «et sønderbrutt hjerte» og «en knust ånd». (Salme 34: 18) Når vi ’taler trøstende til de nedtrykte sjeler’ og ’støtter de svake’, anvender vi ikke da det talte ords helbredende kraft? (1. Tessaloniker 5: 14) Vennlige ord kan oppmuntre tenåringer som blir utsatt for skadelig gruppepress. Omtenksomme ord kan forsikre eldre om at det er behov for dem, og at de blir satt stor pris på. Medfølende ord kan gjøre dagen lysere for dem som er syke. Selv en irettesettelse er lettere å godta når den blir gitt «i en mildhetens ånd». (Galaterne 6: 1) Og hvilken legende kraft har ikke tungen til den som bruker den til å gjøre alle som vil lytte, kjent med det gode budskap om Guds rike!

’Den leppen som varer’

Salomo bruker ordet «leppe» synonymt med «tunge», og han sier: «Det er sannhets leppe som blir grunnfestet for evig, men falskhets tunge vil bare vare et øyeblikk.» (Ordspråkene 12: 19) Uttrykket «sannhets leppe» står i entall på hebraisk og har en dypere mening enn bare sannferdig tale. Ifølge et oppslagsverk innbefatter det slike egenskaper som holdbarhet, varighet og pålitelighet. Oppslagsverket sier videre: «Tale som har denne egenskapen, vil vare . . . for evig, for den vil bli funnet å være pålitelig, i motsetning til en tunge som lyver . . . som kan bedra for en stund, men som ikke holder mål under prøve.»

«Det er svik i hjertet til dem som finner på ondt,» sier den vise kongen, «men de som råder til fred, har fryd.» Han legger til: «Ikke noe skadelig skal ramme den rettferdige, men de onde skal visselig fylles med ulykke.» — Ordspråkene 12: 20, 21.

De som legger onde planer, kan bare forårsake smerte og lidelser. På den annen side vil de som råder til fred, høste tilfredshet når de gjør det som er rett. De har også gleden av å se at det bringer gode resultater. Men viktigst av alt er at de har Guds godkjennelse, for «falske lepper er en vederstyggelighet for Jehova, men de som handler i trofasthet, er til behag for ham». — Ordspråkene 12: 22.

’Den tale som dekker over kunnskap’

Israels konge beskriver enda en forskjell mellom den som er forsiktig med hva han sier, og den som ikke er det. Han sier: «Et klokt menneske dekker over kunnskap, men tåpenes hjerte roper ut dårskap.» — Ordspråkene 12: 23.

Et klokt menneske vet når han skal tale, og når han skal tie. Han dekker over kunnskap ved å avholde seg fra å briljere med det han vet. Det er ikke dermed sagt at han alltid skjuler sin kunnskap. Men han er varsom med hvordan han viser den fram. Tåpen, derimot, er snar til å tale og gjøre sin dårskap kjent. Vi bør derfor la våre ord være få og la vår tunge avstå fra å skryte.

Salomo fortsetter å stille opp motsetninger ved å peke på den dramatiske kontrasten mellom flid og latskap. Han sier: «Det er de flittiges hånd som kommer til å herske, men den slappe hånd vil bli satt til tvangsarbeid.» (Ordspråkene 12: 24) Hardt arbeid kan føre til framgang og økonomisk uavhengighet, men latskap fører til tvangsarbeid og trelldom. En bibelkommentator sier: «Med tiden vil den late bli en slave for den flittige.»

’Det ordet som forårsaker fryd’

Kong Salomo vender tilbake til temaet «tale» med en kommentar om menneskenaturen. «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd,» sier han, «men et godt ord får det til å fryde seg.» — Ordspråkene 12: 25.

Det er mye engstelse og bekymring som kan gjøre hjertet nedtynget av bedrøvelse. Det som trengs for å lette byrden og få hjertet til å fryde seg, er et oppmuntrende, godt ord fra en forståelsesfull person. Men hvordan kan andre vite hvor stor engstelse vi føler i vårt hjerte, hvis vi ikke er åpne og snakker om det? Når vi er nedtrykt eller deprimert, trenger vi å betro oss til en forståelsesfull person som kan hjelpe oss. Dessuten vil det at vi setter ord på følelsene våre, lindre noe av den smerten vi føler i vårt hjerte. Det er derfor godt å betro seg til en ektefelle, en forelder eller en medfølende og åndelig kvalifisert venn.

Hvilke oppmuntrende ord kan være bedre enn dem vi finner i Bibelen? Vi må derfor nærme oss Gud ved å meditere med verdsettelse over hans inspirerte Ord. En slik ettertanke kan virkelig få et plaget hjerte til å glede seg og triste øyne til å stråle. Salmisten bekrefter dette når han sier: «Jehovas lov er fullkommen, den gir sjelen ny styrke. Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis. Jehovas befalinger er rette, de får hjertet til å fryde seg; Jehovas bud er rent, det får øynene til å stråle.» — Salme 19: 7, 8.

«Rettferdighets sti»

Israels konge peker på kontrasten mellom den rettskafnes vei og den ondes vei og sier: «Den rettferdige utspeider sitt eget beite, men de ondes vei får dem til å fare vill.» (Ordspråkene 12: 26) Den rettferdige er forsiktig når det gjelder sitt eget beite — de omgangsfeller og venner han velger. Han velger dem med omhu og bestreber seg på å unngå farlige bekjentskaper. Slik er det ikke med de onde, som nekter å ta imot råd og insisterer på å gå sine egne veier. De farer vill og flakker omkring.

Kong Salomo presenterer så forskjellen mellom den slappe og den flittige fra et annet perspektiv. «Slapphet jager ikke opp ens vilt,» sier han, «men den flittige er et dyrebart gode for et menneske.» (Ordspråkene 12: 27) En slapp eller lat person vil ikke ’jage opp’ sitt vilt. Han «steker ikke sin fangst». (Norsk Bibel) Nei, han fullfører ikke det han har begynt på. Flid, derimot, bringer velstand.

Latskap er så skadelig at apostelen Paulus fant det nødvendig å skrive til sine trosfeller i Tessalonika og korrigere visse personer som ’vandret uordentlig’ — som ikke arbeidet, men som blandet seg bort i det som ikke angikk dem. De la en økonomisk byrde på de andre i menigheten. Så Paulus kom med direkte veiledning og oppfordret dem til å «arbeide i stillhet», slik at de kunne ’spise mat de selv tjente til’. Og hvis de ikke ville reagere positivt på denne veiledningen, oppfordret Paulus de andre i menigheten til å ’trekke seg tilbake’ fra dem — til å unngå dem, noe som tydeligvis innebar at de ikke skulle ha noen selskapelig omgang med dem. — 2. Tessaloniker 3: 6—12.

Vi må legge oss på hjertet Salomos veiledning, ikke bare når det gjelder det å være flittige, men også når det gjelder det å bruke tungen på rette måte. La oss anstrenge oss for å bruke dette lille lemmet slik at det blir en årsak til legedom og fryd, idet vi unngår leppenes overtredelse og følger en rettskaffen kurs. «På rettferdighets sti er det liv,» forsikrer Salomo, «og å reise på dens vei betyr ikke død.» — Ordspråkene 12: 28.

[Bilder på side 27]

«Den som lytter til råd, er vis»

[Bilder på side 28]

«De vises tunge er legedom»

[Bilde på side 29]

Det å betro seg til en venn man stoler på, kan være til trøst

[Bilde på side 30]

Det å meditere med verdsettelse over Guds Ord får hjertet til å fryde seg