«Det er Jehova som gir visdom»

HVILKE gjøremål legger beslag på din tid og dine krefter? Er du opptatt av å skape deg et godt navn? Går du inn for å skaffe deg rikdom? Hva med å gjøre karriere på et bestemt felt eller bli ekspert på ett eller flere kunnskapsområder? Er det å skaffe seg et godt forhold til andre viktig for deg? Er det å opprettholde en god helse det viktigste for deg?

Alt det ovenstående kan se ut til å ha en viss verdi. Men hva er av størst verdi? Bibelen svarer: «Visdommen er det viktigste. Skaff deg visdom.» (Ordspråkene 4: 7) Så hvordan kan vi skaffe oss visdom, og hvilke goder medfører det? Det andre kapitlet i den bibelske boken Ordspråkene svarer på det.

’Gi akt på visdommen’

Den vise kong Salomo i det gamle Israel uttalte disse kjærlige, faderlige ordene: «Min sønn, hvis du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du gir akt på visdommen med ditt øre, slik at du kan bøye ditt hjerte til skjelneevnen, og hvis du roper på forstanden og lar din røst kalle på skjelneevnen, hvis du fortsetter å søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne.» — Ordspråkene 2: 1—5.

Ser du hvor ansvaret for å erverve seg visdom ligger? I disse versene forekommer uttrykket «hvis du» tre ganger. Det er tydeligvis opp til hver enkelt av oss å søke visdom og dens tjenere — skjelneevne og forstand. Men først må vi ’ta imot’ og ’gjemme’ i minnet de visdomsordene som er nedskrevet i Bibelen. For å kunne gjøre det må vi studere Bibelen.

Visdom er evnen til å gjøre riktig bruk av gudgitt kunnskap. Bibelen gjør visdom tilgjengelig for oss på en enestående måte! Ja, den inneholder slike visdomsord som vi finner i Ordspråkene og Forkynneren, ord som vi trenger å gi akt på. I Bibelen finner vi også mange eksempler som viser hvilke goder det fører til når gudgitte prinsipper blir anvendt, og hvilke fallgruver som finnes når de samme prinsippene blir ignorert. (Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11) Ta for eksempel beretningen om profeten Elisjas griske tjener, Gehasi. (2. Kongebok 5: 20—27) Lærer den oss ikke visdommen i å unngå griskhet? Og hva med det tragiske utfallet av de tilsynelatende harmløse besøkene Jakobs datter Dina avla hos «landets døtre» i Kanaan? (1. Mosebok 34: 1—31) Vi kan lett se at det er dårskap å ha dårlig omgang. — Ordspråkene 13: 20; 1. Korinter 15: 33.

Det å gi akt på visdom innebærer å erverve seg skjelneevne og forstand. Ifølge Norsk Riksmålsordbok er skjelneevne «evne til å skjelne, se klart». Det er evne til å skille noe fra noe annet, se forskjell på; god dømmekraft. Guddommelig skjelneevne er evnen til å skille rett fra galt og deretter velge å gjøre det som er rett. Hvis vi ikke ’bøyer vårt hjerte til skjelneevnen’ eller er ivrige etter å erverve oss skjelneevne, hvordan skal vi da kunne klare å fortsette å gå på «den vei som fører til livet»? (Matteus 7: 14; jevnfør 5. Mosebok 30: 19, 20.) Studium og anvendelse av Guds Ord gir skjelneevne.

Hvordan kan vi ’rope på forstanden’ — utvikle evnen til å se hvordan de forskjellige sidene av en sak har sammenheng med hverandre og med helheten? Alder og erfaring er naturligvis faktorer som kan hjelpe oss til å få større forstand — men ikke nødvendigvis. (Job 12: 12; 32: 6—12) «Jeg handler med større forstand enn eldre menn,» sa salmisten, «for jeg har rettet meg etter dine [Jehovas] befalinger.» Han sang også: «Når det åpnes for dine ord, gir det lys; det gir de uerfarne forstand.» (Salme 119: 100, 130) Jehova er «Den Gamle av Dager», og han har forstand som er uendelig mye større enn det hele menneskeheten har. (Daniel 7: 13) Gud kan gi en som er uerfaren, forstand og dermed gjøre det mulig for ham å overgå dem som er eldre av år, hva denne egenskapen angår. Derfor bør vi flittig studere og anvende Guds Ord, Bibelen.

Uttrykket «hvis du», som blir gjentatt flere ganger i de innledende versene i Ordspråkene, kapittel 2, etterfølges av slike uttrykk som «tar imot», «gjemmer», «roper på», «fortsetter å søke» og «lete». Hvorfor bruker skribenten disse uttrykkene med stadig større intensitet? Et oppslagsverk sier: «Vismannen understreker her nødvendigheten av å strebe oppriktig etter å få visdom.» Ja, vi må oppriktig strebe etter visdom og dens beslektede egenskaper — skjelneevne og forstand.

Vil du gjøre deg de nødvendige anstrengelsene?

En viktig faktor når det gjelder det å strebe etter å få visdom, er å studere Bibelen flittig. Dette studiet bør imidlertid omfatte mye mer enn bare å lese for å tilegne seg informasjon. Det å tenke og meditere over det vi leser, utgjør en vesentlig del av det å studere Bibelen. Det å skaffe seg visdom og skjelneevne innebærer å grunne på hvordan vi kan bruke det vi lærer, når vi skal løse problemer og treffe avgjørelser. Det å erverve seg forstand krever at vi tenker over hvordan det nye stoffet passer inn med det vi allerede vet. Hvem kan benekte at et slikt reflektert studium av Bibelen krever tid og energiske anstrengelser? Den investeringen som man gjør i form av tid og iherdighet, kan sammenlignes med den tid og iherdighet det krever å ’søke etter sølv og lete etter skjulte skatter’. Vil du gjøre deg de nødvendige anstrengelsene? Vil du ’kjøpe den beleilige tid’ for å kunne gjøre det? — Efeserne 5: 15, 16.

Tenk over hvilke store skatter som venter oss hvis vi trenger dypt inn i Bibelen med et oppriktig hjerte. Da vil vi finne «kunnskap om Gud» — den sunne, stabile og livgivende kunnskapen om vår Skaper! (Johannes 17: 3) «Frykten for Jehova» er også en skatt vi kan oppnå. Hvor verdifull er ikke denne ærefrykten for ham! En sunn frykt for å mishage ham bør lede alle sider ved vårt liv, slik at vi har en åndelig dimensjon i alt det vi gjør. — Forkynneren 12: 13.

Vi bør ha et brennende ønske om å lete og grave etter åndelige skatter. For å gjøre det lettere for oss har Jehova gitt oss utmerkede redskaper som kan hjelpe oss til å trenge dypere inn i Guds Ord — de aktuelle bladene Vakttårnet og Våkn opp!, som forsvarer sannheten, og andre publikasjoner som er basert på Bibelen. (Matteus 24: 45—47) For at vi skal bli opplært i Jehovas Ord og veier, har han også gitt oss kristne møter. Vi har behov for å være til stede på disse møtene regelmessig, lytte til det som blir sagt, anstrenge oss oppriktig for å forstå og huske hovedtanker og nøkkelord og tenke grundig over vårt forhold til Jehova. — Hebreerne 10: 24, 25.

Du vil ikke mislykkes

Når man leter etter gull eller sølv eller skjulte edelstener, er det ofte slik at resultatene uteblir. Slik behøver det ikke å være når en leter etter åndelige skatter. Hvorfor ikke? «Det er Jehova som gir visdom,» forsikrer Salomo, «fra hans munn kommer kunnskap og skjelneevne.» — Ordspråkene 2: 6.

Salomo var kjent for sin visdom. (1. Kongebok 4: 30—32) Bibelen viser at han hadde kunnskap på en rekke forskjellige områder, om planter, dyr, den menneskelige natur og Guds Ord. Den skjelneevnen han viste da han som ung konge avgjorde striden mellom to kvinner som gjorde krav på det samme barnet, var med på å gi ham internasjonalt ry. (1. Kongebok 3: 16—28) Hva var kilden til hans store lærdom? Salomo bad til Jehova om å få «visdom og kunnskap» og evnen «til å skjelne mellom godt og ondt». Jehova gav ham det. — 2. Krønikebok 1: 10—12; 1. Kongebok 3: 9.

Vi bør også be om Jehovas hjelp når vi grundig studerer hans Ord. Salmisten bad: «Lær meg, Jehova, din vei. Jeg skal vandre i din sannhet. Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» (Salme 86: 11) Jehova syntes godt om denne bønnen, for han lot den bli nedskrevet i Bibelen. Vi kan være sikre på at våre oppriktige og regelmessige bønner om hans hjelp til å finne åndelige skatter i Bibelen vil bli besvart. — Lukas 18: 1—8.

Salomo sier: «Til de rettskafne skal han gjemme praktisk visdom; for dem som vandrer i ulastelighet, er han et skjold, ved å gi akt på rettens stier; og sine lojales vei skal han vokte. Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettskaffenhet, hele den gode vei.» (Ordspråkene 2: 7—9) Hvilken fin forsikring er ikke dette! Jehova gir ikke bare sann visdom til dem som oppriktig søker den, men han er også et skjold som beskytter de rettsindige, fordi de legger sann visdom for dagen og lojalt følger hans rettferdige normer. Måtte vi være blant dem som Jehova hjelper til å forstå «hele den gode vei».

Når «kunnskapen blir liflig»

Det er ikke alle som synes at personlig studium av Bibelen er en fornøyelse, selv om det er et viktig krav til den som skal søke visdom. En 58 år gammel mann som heter Lawrence, sa for eksempel: «Jeg har alltid jobbet med hendene. For meg er det vanskelig å studere.» Michael, som er 24 år, likte ikke å studere på skolen. Han sier: «Jeg måtte tvinge meg selv til å sitte ned og studere.» En kan imidlertid framelske et ønske om å studere.

Tenk over det Michael gjorde. Han forteller: «Jeg la selvdisiplin for dagen og studerte en halv time hver dag. Snart kunne jeg se hvordan det virket inn på holdningen min, på mine kommentarer på møtene og de samtalene jeg hadde med andre. I dag gleder jeg meg til å studere på de tidspunktene jeg har satt av til det, og jeg liker ikke at det kommer noe i veien.» Ja, vi venner oss til å like personlig studium når vi ser hvilke framskritt vi gjør. Lawrence gikk også med flid inn for å studere Bibelen, og med tiden ble han en eldste i en av Jehovas vitners menigheter.

For å gjøre personlig studium til en gledebringende opplevelse er det nødvendig å gjøre seg bevisste anstrengelser. Men en høster store fordeler av det. «Når visdommen kommer inn i ditt hjerte og kunnskapen blir liflig for din sjel,» sier Salomo, «er det tenkeevnen som skal holde vakt over deg, skjelneevnen som skal verne deg.» — Ordspråkene 2: 10, 11.

«For å fri deg fra den onde vei»

På hvilken måte vil visdom, kunnskap, tenkeevne og skjelneevne vise seg å være en beskyttelse? «[De vil] fri deg fra den onde vei,» sier Salomo, «fra den mann som taler fordervede ting, fra dem som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier, fra dem som fryder seg over å gjøre det som er ondt, som gleder seg over det ondes forderv; dem hvis stier er krokete, og som går bakveier i all sin ferd.» — Ordspråkene 2: 12—15.

Ja, de som elsker sann visdom, unngår omgang med dem som «taler fordervede ting», det vil si som taler i strid med det som er sant og rett. Tenkeevne og skjelneevne vil beskytte oss mot dem som forkaster sannheten bare for å vandre på mørkets veier, og mot dem som går krokveier, og som finner glede i onde gjerninger. — Ordspråkene 3: 32.

Hvor takknemlige kan vi ikke være for at sann visdom, kunnskap, tenkeevne og skjelneevne også beskytter oss mot den onde vei som umoralske menn og kvinner går på! Salomo tilføyer at disse evnene vil «fri deg fra den fremmede kvinne, fra den utenlandske kvinne som har gjort sine ord glatte, som forlater sin ungdoms fortrolige venn, og som har glemt endog sin Guds pakt. For ned til døden synker hennes hus, og ned til dem som er kraftløse i døden, fører hennes spor. Ingen av dem som har omgang med henne, kommer tilbake, og de når ikke igjen fram til de levendes stier». — Ordspråkene 2: 16—19.

«Den fremmede kvinne», en prostituert, blir framstilt som en kvinne som «forlater sin ungdoms fortrolige venn» — sannsynligvis mannen hun giftet seg med som ung.a (Jevnfør Malaki 2: 14.) Hun har glemt forbudet mot ekteskapsbrudd, som var en del av lovpakten. (2. Mosebok 20: 14) Hennes spor fører til døden. De som er sammen med henne, når kanskje aldri igjen «fram til de levendes stier», for før eller senere når de det punkt da det ikke er noen vei tilbake; de havner i døden. En mann som har skjelneevne og tenkeevne, er klar over de snarene som er forbundet med umoral, og ved å bruke visdom unngår han å bli fanget i dem.

’De rettskafne skal bo på jorden’

Salomo oppsummerer formålet med den veiledningen han har gitt angående visdom, slik: «Hensikten er at du skal kunne vandre på de godes vei og holde deg til de rettferdiges stier.» (Ordspråkene 2: 20) For en storslagen hensikt visdommen tjener! Den hjelper oss til å leve et lykkelig og tilfredsstillende liv som Gud godkjenner.

Tenk også over de store velsignelsene som venter dem som ’vandrer på de godes vei’. Salomo fortsetter: «Det er de rettskafne som skal bo på jorden, og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den. Men de onde skal bli avskåret fra jorden, og forræderne skal bli revet bort fra den.» (Ordspråkene 2: 21, 22) Måtte du være blant de uklanderlige som skal bo for evig i Guds rettferdige, nye verden. — 2. Peter 3: 13.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Salomo bad om å få visdom. Det bør også vi gjøre