«De rettskafnes telt vil blomstre»
NÅR Harmageddons storm bryter løs og gjør ende på Satans onde ordning, vil «de ondes hus . . . bli tilintetgjort». Hva med «de rettskafnes telt»? I Guds nye verden kommer de til å «blomstre». — Ordspråkene 14: 11.
Men fram til ’de onde blir avskåret fra jorden, og forræderne revet bort fra den’, må de uklanderlige leve side om side med dem. (Ordspråkene 2: 21, 22) Kan de rettskafne «blomstre» under slike forhold? Versene 1 til 11 i kapittel 14 i den bibelske boken Ordspråkene viser at vi allerede nå kan oppnå framgang og stabilitet til en viss grad, hvis vi lar visdom lede vår tale og våre handlinger.
Når visdom bygger opp en husstand
Kong Salomo i det gamle Israel skriver om den innvirkningen hustruen kan ha på familiens ve og vel: «Den kvinne som har sann visdom, har bygd opp sitt hus, men den dåraktige river det ned med sine egne hender.» (Ordspråkene 14: 1) Hvordan bygger en kvinne som har visdom, opp sin husstand? Hun respekterer Guds ordning for lederskap. (1. Korinter 11: 3) Hun lar seg ikke påvirke av den uavhengighetens ånd som preger Satans verden. (Efeserne 2: 2) Hun underordner seg under sin mann og snakker pent om ham og gjør dermed sitt til at andre får større respekt for ham. En vis kvinne er engasjert i den åndelige og praktiske opplæringen av barna. Hun arbeider flittig til beste for familien og sørger for at hjemmet er et hyggelig og behagelig sted å være. Hun tar hånd om husstanden på en klok og økonomisk måte. En kvinne som virkelig er vis, bidrar til husstandens trivsel og stabilitet.
En dåraktig kvinne har ikke respekt for Jehovas ordning for lederskap. Hun har ingen betenkeligheter med å snakke stygt om mannen sin. Hun er ikke økonomisk, men sløser bort familiens midler som de har arbeidet hardt for. Hun sløser også med tid. Hjemmet er derfor verken rent eller ryddig, og det går ut over barna fysisk og åndelig. Ja, den dåraktige ’river ned’ sin husstand.
Men hva er det som avgjør om en person er vis eller dåraktig? Ordspråkene 14: 2 sier: «Den som vandrer i sin rettskaffenhet, frykter Jehova, men den hvis veier er krokete, forakter Ham.» Den rettskafne frykter den sanne Gud, og «frykt for Jehova er begynnelsen til visdom». (Salme 111: 10) En som virkelig er vis, vet at han er forpliktet til å ’frykte den sanne Gud og holde hans bud’. (Forkynneren 12: 13) Den dåraktige derimot følger en kurs som ikke er i harmoni med Guds normer for rettskaffenhet. Hans veier er krokete. En slik person forakter Gud og sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Jehova.» — Salme 14: 1.
Når visdom styrer leppene
Hva kan sies om talen til en som frykter Jehova, og en som forakter ham? Kong Salomo sier: «Hovmods kjepp er i dårens munn, men de vises lepper vil vokte dem.» (Ordspråkene 14: 3) En dåre mangler visdom ovenfra og er verken fredelig eller rimelig. Den visdom som leder hans skritt, er ’jordisk, dyrisk, demonisk’. Det han sier, vekker stridslyst og virker arrogant. Hovmodet i hans munn fører til problemer både for ham selv og for andre. — Jakob 3: 13—18.
De vises lepper vokter, eller beskytter, ham, og det bidrar til at han har det bra. Hvordan? Bibelen sier: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk, men de vises tunge er legedom.» (Ordspråkene 12: 18) En som er vis, snakker verken tankeløst eller sårende. Hans hjerte mediterer for å kunne svare. (Ordspråkene 15: 28) Hans veloverveide tale er legende — den oppmuntrer de nedtrykte og styrker de undertrykte. Han irriterer ikke andre med det han sier, men fremmer fred og ro.
Når visdom leder menneskers bestrebelser
Salomo kommer så med et interessant ordspråk som ser ut til å dreie seg om det å vurdere fordelene og ulempene når man skal i gang med en bestemt oppgave. Han sier: «Der hvor det ikke er kveg, er krybben ren, men avlingen blir stor på grunn av oksens kraft.» — Ordspråkene 14: 4.
Et oppslagsverk kommenterer betydningen av dette ordspråket slik: «En tom krybbe tyder på at det ikke er noe kveg å fôre — man har derfor ikke bryet med å stelle og passe dyrene, og utgiftene er mindre. Men denne ’fordelen’ utlignes i v[ers] 4b: Det antydes at avlingen ikke blir stor uten kveg.» Bonden må bruke visdom når han skal velge.
Er ikke dette prinsippet også aktuelt for oss når vi vurderer å skifte jobb, kjøpe bil eller skaffe et kjæledyr eller må velge hvordan vi skal bo, og så videre? En som er vis, veier for og imot og vurderer om det virkelig er verdt innsatsen og pengene.
Når et vitne er vist
Salomo fortsetter: «Et trofast vitne lyver ikke, men et falskt vitne slynger ut løgner.» (Ordspråkene 14: 5) Et falskt vitnes løgner kan gjøre stor skade. Jisre’elitten Nabot ble steinet til døde fordi to udugelige karer vitnet falskt mot ham. (1. Kongebok 21: 7—13) Og det trådte fram falske vitner mot Jesus, noe som førte til hans død. (Matteus 26: 59—61) Falske vitner talte også mot Stefanus — den første av Jesu etterfølgere som ble drept på grunn av sin tro. — Apostlenes gjerninger 6: 10, 11.
En som lyver, blir kanskje ikke avslørt her og nå, men tenk over hans framtidsutsikter. Jehova hater «et falskt vitne som slynger ut løgner,» sier Bibelen. (Ordspråkene 6: 16—19) En slik manns del kommer til å være i sjøen som brenner med ild og svovel — den annen død — sammen med slike overtredere som mordere, utuktige og avgudsdyrkere. — Åpenbaringen 21: 8.
Det trofaste vitne avgir ikke falsk forklaring når han vitner. Hans vitneutsagn blir ikke fordervet av løgner. Men dette betyr ikke at han er forpliktet til å gi full informasjon til dem som kanskje ønsker å skade Jehovas folk på noen måte. Patriarkene Abraham og Isak holdt tilbake opplysninger fra noen som ikke tilbad Jehova. (1. Mosebok 12: 10—19; 20: 1—18; 26: 1—10) Rahab i Jeriko ledet kongens menn i gal retning. (Josva 2: 1—7) Og Jesus Kristus lot også være å fortelle alt når det kunne ha ført til unødig skade. (Johannes 7: 1—10) Han sa: «Gi ikke det som er hellig, til hunder.» Hvorfor ikke? «For at de ikke skal . . . snu seg om og rive dere opp.» — Matteus 7: 6.
Når ’kunnskap er noe lett’
Er visdom noe alle har? Det står i Ordspråkene 14: 6: «Spotteren har søkt å finne visdom, og det finnes ingen; men for den forstandige er kunnskap noe lett.» En spotter søker kanskje visdom, men den sanne visdom viker unna ham. Ettersom en spotter arrogant håner de ting som hører Gud til, har han ikke den grunnleggende forutsetningen for visdom — nøyaktig kunnskap om den sanne Gud. Hans stolthet og arroganse hindrer ham i å lære om Gud og å få visdom. (Ordspråkene 11: 2) Hvorfor tar han seg i det hele tatt bryet med å søke etter visdom? Det sier ikke ordspråket, men kanskje det er for at andre skal oppfatte ham som vis.
«For den forstandige er kunnskap noe lett.» Å være forstandig vil si å ha eller preges av god forstand. Forstand defineres som «evne til å forstå og tenke (riktig); fatteevne» og «forståelse; innsikt». (Aschehoug og Gyldendals Store Norske ordbok) Den som har forstand, har evnen til å se hvordan forskjellige sider av en sak henger sammen, og klarer å se helheten, ikke bare de enkelte delene hver for seg. Dette ordspråket sier at å få kunnskap er lett for en som har denne evnen.
Tenk i denne forbindelse på din egen erfaring når det gjelder å få kunnskap om sannheten i Bibelen. Da du begynte å studere Bibelen, lærte du sannsynligvis først de grunnleggende sannhetene om Gud, hans løfter og hans Sønn. En stund forstod du dem bare som enkeltstående deler. Men etter hvert som du fortsatte å studere, begynte brikkene å falle på plass, og du kunne tydelig se forbindelsen mellom de forkjellige punktene og hele Jehovas hensikt med menneskene og jorden. Sannheten i Bibelen ble logisk og sammenhengende. Det ble da lettere å lære og huske nye detaljer, for du forstod hvor i det totale bildet de hørte hjemme.
Den vise kongen advarer om hvor kunnskapen ikke er å finne. Han sier: «Gå bort fra den uforstandige mann, for der merker du sannelig ikke kunnskaps lepper.» (Ordspråkene 14: 7) En som er uforstandig, har ikke sann kunnskap. Hans lepper uttaler seg ikke med kunnskap. Rådet er å gå bort fra en slik mann, og det er vist å holde seg borte fra ham. «Den som har samkvem med tåpene, går det ille.» — Ordspråkene 13: 20.
Salomo fortsetter: «Den klokes visdom er å forstå sin vei, men tåpenes dårskap er bedrag.» (Ordspråkene 14: 8) En som er vis, tenker over sine handlinger. Han vurderer de forskjellige mulighetene han har, og han tenker over utfallet av hver av dem. Han velger sin kurs med visdom. Hva med en tåpe? Han velger en dåraktig vei. Han tror at han vet hva han gjør, og at han treffer det beste valget. Hans dårskap bedrar ham.
Når visdom leder forholdet mellom mennesker
Den som lar seg lede av visdom, har et fredelig forhold til andre. Kongen i Israel sier: «Dåraktige er de som spotter skyld, men blant de rettskafne er det enighet.» (Ordspråkene 14: 9) Skyldfølelse og anger er bare en vits for dåren. Han har ødelagt forholdene hjemme og andre steder, for han er «altfor stolt til å gjøre en feil god igjen» og søke fred. (The New English Bible) Den rettskafne er villig til å overse andres feil og svakheter. Han ber gjerne om unnskyldning og gjør det godt igjen når han selv har gjort en feil mot andre. Fordi han jager etter fred, har han et godt og stabilt forhold til andre. — Hebreerne 12: 14.
Salomo peker så på en begrensende faktor i forholdet mellom mennesker. Han sier: «Hjertet kjenner sjelens bitterhet, og i dets fryd blander ingen fremmed seg inn.» (Ordspråkene 14: 10) Kan vi alltid gi uttrykk for våre innerste følelser — enten det er sorg eller glede — til andre og fortelle dem akkurat hvordan vi har det? Og kan man til enhver tid forstå helt og fullt hvordan en annen føler det? Svaret på begge spørsmålene er nei.
Et eksempel på det er selvmordstanker. Den som går med slike tanker, klarer vanligvis ikke å formidle det, verken til en i familien eller til en venn. Og andre klarer ikke alltid å oppfatte tegnene på at en de omgås, har slike følelser. Vi trenger ikke føle at det er vår skyld når vi ikke har oppfattet tegnene og gjort noe for å hjelpe. Dette ordspråket lærer oss også at selv om det er til trøst å snakke med en medfølende venn for å få følelsesmessig støtte, er det begrenset hva slags trøst et menneske kan gi. Noen vanskeligheter er det bare Jehova som kan hjelpe oss med å utholde.
«Verdifulle ting og rikdommer er i hans hus»
«De ondes hus vil bli tilintetgjort, men de rettskafnes telt vil blomstre,» sier kongen i Israel. (Ordspråkene 14: 11) Det går kanskje bra med den onde i denne verden, og han bor kanskje i et flott hus, men hvilken fordel har han av det når han selv ikke mer er til? (Salme 37: 10) Den rettskafne bor kanskje mer beskjedent. Men «verdifulle ting og rikdommer er i hans hus,» sier Salme 112: 3. Hva er det snakk om?
Når vi lar visdom lede våre ord og gjerninger, har vi den «rikdom og ære» som visdommen er forbundet med. (Ordspråkene 8: 18) Det innbefatter et fredelig forhold til Gud og våre medmennesker, en følelse av at man har det bra, og en viss grad av stabilitet. Ja, «de rettskafnes telt» kan blomstre allerede nå.
[Bilde på side 27]
En vis kvinne bygger opp sitt hus
[Bilde på side 28]
«De vises tunge er legedom»