«Den kloke gir akt på sine skritt»

EN SOM er klok, er dyktig, kløktig, fornuftig, forstandig, innsiktsfull, klartenkt og kunnskapsrik. Han er erfaren og har god dømmekraft. Han er ikke bedragersk eller manipulerende. «Enhver som er klok, handler med kunnskap,» står det i Ordspråkene 13: 16. Ja, klokskap er virkelig noe vi bør sette høyt.

Hvordan kan vi vise denne egenskapen i hverdagen? Hvordan kommer den til uttrykk i de valgene vi treffer, i måten vi behandler andre på, og i vår reaksjon på forskjellige situasjoner som oppstår? Hvilke goder høster de som er kloke? Hvilke problemer unngår de? Kong Salomo i det gamle Israel gav praktiske svar på disse spørsmålene, og vi finner dem i Ordspråkene 14: 12—25.a

Treff forstandige valg

For å treffe forstandige valg og få et godt liv må man ha evnen til å skille mellom rett og galt. Men legg merke til følgende bibelske advarsel: «Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden på den dødens veier.» (Ordspråkene 14: 12) Vi må altså lære oss å skille mellom det som virkelig er rett, og det som bare ser ut til å være det. Uttrykket «dødens veier» viser at det finnes mange veier som bare tilsynelatende er bra. Tenk over noen ting vi bør være oppmerksom på for å unngå å treffe ukloke valg.

De rike og berømte i verden blir gjerne sett opp til og beundret. På grunn av deres sosiale og økonomiske framgang kan det virke som om deres måte å gjøre tingene på, er rett. Men hva med de metodene som mange slike mennesker tyr til for å bli rike og berømte? Er de alltid hederlige og moralsk riktige? Det er også noen som viser en beundringsverdig nidkjærhet for sin religiøse tro. Men er deres oppriktighet nødvendigvis noe bevis for at trosoppfatningene deres er rette? — Romerne 10: 2, 3.

En kurs eller en vei kan også se ut til å være rettskaffen fordi man bedrar seg selv. Hvis vi baserer våre avgjørelser på hva vi selv mener er rett, setter vi vår lit til vårt eget hjerte, og hjertet kan være forrædersk. (Jeremia 17: 9) En samvittighet som ikke er rett opplært, kan få oss til å tro at en gal vei er rett. Hva kan hjelpe oss til å velge en rett kurs?

Det er avgjørende at vi grundig studerer de dypere sannhetene i Bibelen hvis våre oppfatningsevner skal bli «oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». I tillegg må vi trene opp disse evnene «ved bruk», ved å anvende bibelske prinsipper. (Hebreerne 5: 14) Vi må passe på at en handlemåte som bare ser ut til å være rett, ikke får oss til å forlate den ’smale vei som fører til livet’. — Matteus 7: 13, 14.

Når ’hjertet lider’

Kan vi være lykkelige hvis vi ikke har indre fred? Er latter og munterhet nok til å lindre en indre, dypt rotfestet smerte? Er det klokt å drukne følelsen av nedstemthet i alkohol, å misbruke medikamenter for å glemme problemene eller å prøve å fortrenge de negative følelsene ved å leve et utsvevende liv? Nei. «Selv under latter kan hjertet lide,» sa den vise kong Salomo. — Ordspråkene 14: 13a.

Latter kan kanskje skjule smerten, men den kan ikke fjerne den. «For alt er det en fastsatt tid,» sier Bibelen. Ja, det er virkelig «en tid til å gråte og en tid til å le; en tid til å holde klage og en tid til å springe omkring». (Forkynneren 3: 1, 4) Når de negative tankene ikke vil gi seg, må vi foreta oss noe for å bekjempe dem, og vi kan søke «kyndig ledelse» når det er nødvendig. (Ordspråkene 24: 6)b Latter og moro er av en viss verdi, men den relative verdien av slike ting er liten. Kong Salomo advarte mot upassende former for underholdning og overdrivelser når det gjelder fornøyelser: «Fryd ender i sorg.» — Ordspråkene 14: 13b.

Den troløse og den gode — hvordan blir de «mettet»?

«Den som har et troløst hjerte, vil bli mettet med følgene av sine egne veier,» fortsetter kong Salomo, «men en god mann med følgene av sine gjerninger.» (Ordspråkene 14: 14) Hvordan blir den troløse og den gode «mettet» med følgene av sine gjerninger?

En som er troløs, bryr seg ikke om at han skal avlegge regnskap for Gud. En som ikke har tro, er derfor ikke opptatt av å gjøre det som er rett i Guds øyne. (1. Peter 4: 3—5) Han blir «mettet» med følgene av sin materialistiske livsstil. (Salme 144: 11—15a) På den annen side er en som er god, opptatt av åndelige ting. I alt han gjør, holder han seg til Guds rettferdige normer. Et slikt menneske blir «mettet» med de gode følgene av sin handlemåte fordi Jehova er hans Gud, og han finner uforlignelig glede i å tjene Den Høyeste. — Salme 144: 15b.

Tro ikke «hvert ord»

For å forklare forskjellen mellom den uerfarnes og den klokes veier sa kong Salomo: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) Den kloke er ikke godtroende. Han tror ikke ukritisk på alt han hører, og lar ikke andre tenke for ham. Han gir nøye akt på sine skritt. Han skaffer seg alle nødvendige fakta og handler med kunnskap.

Ta for eksempel spørsmålet om det finnes en Gud. Den uerfarne vil kanskje lett følge flertallet eller velge å ha samme syn som framstående personer. Den kloke vil på den annen side ta seg tid til å undersøke hvordan det forholder seg. Han tenker over slike skriftsteder som Romerne 1: 20 og Hebreerne 3: 4. I åndelige spørsmål vil ikke en som er klok, bare blindt godta en religiøs leders meninger. Han ’prøver de inspirerte uttalelser for å se om de er av Gud’. — 1. Johannes 4: 1.

Det er forstandig ikke å ’tro hvert ord’. Spesielt de som er betrodd det ansvar å veilede andre i den kristne menighet, må legge seg dette på hjertet. Den som gir veiledning, må ha full oversikt over hva som har hendt. Han må være en god tilhører og se saken fra alle sider, slik at den veiledningen han gir, ikke er dårlig underbygd eller ensidig. — Ordspråkene 18: 13; 29: 20.

«En mann med tenkeevne blir hatet»

Kong Salomo peker også på en annen forskjell mellom den som er vis, og den som ikke er det: «Den vise frykter og vender seg bort fra det onde, men tåpen blir rasende og selvsikker. Den som er snar til vrede, kommer til å handle dåraktig, men en mann med tenkeevne blir hatet.» — Ordspråkene 14: 16, 17.

Den som er vis, frykter konsekvensene av en gal handlemåte. Han er derfor forsiktig og setter pris på all veiledning som kan bidra til at han unngår det onde. Tåpen har ingen slik frykt. Han er full av selvtillit og ignorerer arrogant andres veiledning. Han har lett for å bli sint, og han handler tåpelig. Men hvordan kan det ha seg at en mann med tenkeevne møter fiendtlighet og motstand?

På originalspråket har det ordet som er gjengitt med «tenkeevne», to betydninger. Brukt i positiv forstand kan det sikte til god dømmekraft og dyktighet. (Ordspråkene 1: 4; 2: 11; 3: 21) I negativ forstand kan det sikte til onde ideer eller ondskapsfulle tanker. — Salme 37: 7; Ordspråkene 12: 2; 24: 8.

Hvis uttrykket «en mann med tenkeevne» sikter til en som legger onde planer, er det ikke vanskelig å se hvorfor han blir hatet. Men er det ikke sant at en som har god dømmekraft, også kan bli lagt for hat av dem som ikke har denne egenskapen? De som bruker sin tenkeevne på en fornuftig måte og velger å ikke være «en del av verden», blir hatet av verden. (Johannes 15: 19) Kristne ungdommer som gjør god bruk av sin tenkeevne og motstår skadelig gruppepress for å unngå upassende oppførsel, blir latterliggjort. Faktum er at de sanne tilbedere blir hatet av verden, som ligger i Satan Djevelens makt. — 1. Johannes 5: 19.

«De onde blir nødt til å bøye seg ned»

Det er også et annet område hvor de kloke skiller seg ut fra de uerfarne. «De uerfarne skal visselig få dårskap i eie, men de kloke skal bære kunnskap som hodepryd.» (Ordspråkene 14: 18) De uerfarne mangler god dømmekraft og treffer ukloke valg. Det blir deres lodd i livet. På den annen side er kunnskap en pryd for den kloke, akkurat som en krone pryder en konges hode.

«De onde blir nødt til å bøye seg ned for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter,» fortsetter kong Salomo. (Ordspråkene 14: 19) Med andre ord vil de gode til slutt seire over de onde. Tenk over den vekst og den åndelige velstand som Guds folk erfarer i dag. Noen motstandere vil bli tvunget til å «bøye seg ned» for Guds symbolske himmelske kvinne, representert ved den åndssalvede rest på jorden, når de ser hvilke velsignelser hans tjenere får del i. I Harmageddon, om ikke før, vil disse motstanderne bli tvunget til å erkjenne at den jordiske delen av Guds organisasjon virkelig representerer den himmelske delen. — Jesaja 60: 1, 14; Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 16: 14, 16.

Å ’vise de nødstilte velvilje’

Kong Salomo kommenterer videre et trekk ved den menneskelige natur: «Selv av sin neste blir småkårsmannen hatet, men den rikes venner er mange.» (Ordspråkene 14: 20) Dette er virkelig sant blant ufullkomne mennesker! Siden de har en egoistisk innstilling, har de lett for å favorisere dem som er rike. Selv om den rike har mange venner, kan de lett forsvinne, akkurat som rikdommen hans. Burde vi ikke da unngå å «kjøpe» oss venner, enten ved våre økonomiske midler eller ved hjelp av smiger?

Hva om en ærlig selvransakelse skulle avsløre at vi innynder oss hos de rike og ser ned på dem som ikke har så mye? Vi må huske på at slik favorisering fordømmes i Bibelen. Den sier: «Den som forakter sin neste, synder; men lykkelig er den som viser de nødstilte velvilje.» — Ordspråkene 14: 21.

Vi bør vise omtanke for dem som har det vanskelig. (Jakob 1: 27) Hvordan kan vi gjøre det? Ved å gi av våre «midler til livets opphold» til dem som trenger det. Dette kan innbefatte økonomiske ytelser, mat, husly, klær eller vår oppmerksomhet. (1. Johannes 3: 17) Den som viser de nødstilte velvilje, blir lykkelig, for «det er større lykke ved å gi enn ved å få». — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Hvordan går det med dem?

Prinsippet om at «hva et menneske enn sår, det skal han også høste», gjelder både den kloke og tåpen. (Galaterne 6: 7) Den kloke gjør det som er godt, mens tåpen tenker ut ondt. «Kommer ikke de som tenker ut ondt, til å fare vill,» spør den vise kong Salomo. Det kan vi svare bekreftende på; de ’farer vill’. «Men kjærlig godhet og sannferdighet finner de som tenker ut godt.» (Ordspråkene 14: 22) De som gjør godt, nyter godt både av andres velvilje og av Guds kjærlige godhet.

Videre viser Salomo til sammenhengen mellom hardt arbeid og framgang og mellom mye prat, lite handling og det å mislykkes: «Ved all slags slit viser det seg å være en fordel, men leppenes ord alene fører til armod.» (Ordspråkene 14: 23) Dette prinsippet er virkelig sant når det gjelder de anstrengelser vi gjør oss i åndelig henseende. Når vi anstrenger oss i den kristne tjeneste, høster vi gleden av å lære mange andre om de livreddende sannhetene i Guds Ord. Ved trofast å utføre et hvilket som helst teokratisk oppdrag vi måtte få, vil vi oppleve glede og tilfredshet.

«De vises krone er deres rikdom; tåpenes dårskap er dårskap,» står det i Ordspråkene 14: 24. Dette kan bety at det som er rikdom for de kloke, er den visdom som de prøver å skaffe seg. Den er som en pryd for dem, lik en krone. Tåpen, på den annen side, høster bare dårskap. Ifølge et oppslagsverk kan dette ordspråket også forstås slik at «rikdom er en pryd for dem som bruker den godt . . . [mens] tåper bare har sin tåpelighet». Uansett ser vi at den kloke klarer seg bedre enn tåpen.

«Et sannferdig vitne utfrir sjeler, men et svikefullt vitne slynger ut løgner,» sier kong Salomo. (Ordspråkene 14: 25) Selv om denne sannheten i første rekke får sin anvendelse i juridisk sammenheng, så tenk på hvordan den også kan anvendes på vår tjeneste. Når vi forkynner budskapet om Riket og gjør disipler, vitner vi om sannheten i Guds Ord. Dette budskapet kan utfri mennesker med en rett hjertetilstand av falsk religion og redde deres liv. Ved stadig å gi akt på oss selv og vår undervisning kan vi redde både oss selv og dem som hører på oss. (1. Timoteus 4: 16) La oss, mens vi fortsetter å gjøre dette, vise klokskap på alle livets områder.

[Fotnoter]

[Bilde på side 18]

Vi må studere de dypere sannheter grundig for å kunne skille mellom rett og galt

[Bilde på side 18]

Er en materialistisk livsstil virkelig tilfredsstillende?