Tillit eller ikke tillit?

DET kan være vanskelig å avgjøre om man skal stole på noen eller ikke. Det er visse farer forbundet med begge deler, særlig siden vi lever i en verden hvor bedrag og svik er så utbredt. Ikke desto mindre trenger vi alle venner som vi kan stole på, og som vil støtte oss når vi har det vanskelig. (Ordspråkene 17: 17) For omkring to tusen år siden formulerte den romerske dikteren Phaedrus dilemmaet slik: «Det er farer forbundet med tillit og mangel på tillit.»

Farer forbundet med tillit

Hvilke farer kan være forbundet med å ha tillit til noen? Tenk over en advarsel som ble gitt i bladet Psychology Today. Bladet omtaler folk som utnytter andres tillit, som «rovdyr» og sier at de «gjør bruk av sjarm og kameleonlignende kamuflasjefarger for å bedra og manipulere dem de har å gjøre med, og ødelegge livet for dem». I og med at det finnes slike bedragere, er det så avgjort farer forbundet med det å ha for stor tiltro til folk.

Hvis man er godtroende, er man lett å bedra og manipulere. Vi har et klassisk eksempel på godtroenhet i sir Arthur Conan Doyle, mannen som skapte den klartenkte mesterdetektiven Sherlock Holmes. I 1917 hevdet to ungjenter i Cottingley i England, Elsie Wright og hennes kusine Frances Griffiths, at de hadde lekt med noen feer hjemme i hagen. De tok til og med bilder for å bevise det.

Conan Doyle, som var meget opptatt av spiritisme i tiden etter at hans sønn var død, trodde på det jentene fortalte om feene — noe han slett ikke var alene om. Først 55 år senere innrømmet de to kvinnene at det hele hadde vært lureri, at de hadde fotografert bilder som de hadde klipt ut av en bok. Frances Griffiths gav uttrykk for at hun var forundret over at noen hadde trodd på historien. Hun sa: «Hvordan i all verden noen kunne være så godtroende, stod alltid for meg som en gåte.» — Hoaxers and Their Victims.

Ser du hvilken felle Conan Doyle gikk i? Han trodde blindt på historien ganske enkelt fordi han ønsket at den var sann. Forfatteren Norman Moss sier: «Vi kan bli lurt ganske enkelt fordi våre oppfatningsevner er sløvet av våre vaner, slik at vi ser ting med øynene halvt lukket. . . . Noen ganger tror vi at noe er sant bare fordi vi skulle ønske at det var det.» (The Pleasures of Deception) Det minner oss om en advarsel den kjente greske taleren Demosthenes kom med omkring 350 år før vår tidsregning: «Ingenting er lettere enn å bedra seg selv, for det et menneske ønsker å tro, det tror det.» Det kan være farlig å stole utelukkende på følelsene.

Du mener kanskje at dette var et ekstremt eksempel, og at Conan Doyle var mer tåpelig enn du noen gang ville være. Men det er ikke bare de som er godtroende, som kan bli lurt. Det er mange varsomme, årvåkne mennesker som er blitt lurt og bedratt av folk som tilsynelatende var pålitelige.

Farer ved mangel på tillit

Det er imidlertid også farer forbundet med ikke å ha tillit til noen eller noe. Mistillit er som rust. Det kan tære på noe som kunne ha vært et godt, nært forhold, og ødelegge det. Hvis man har en dypt rotfestet kynisk holdning og alltid er mistenksom, kan man miste alle vennene sine og bli meget ulykkelig. En slik holdning kan virke så ødeleggende på mellommenneskelige forhold at det fikk den engelske forfatteren Samuel Johnson til å skrive: «Det gir større lykke å bli bedratt av og til enn ikke å ha tillit.»

Mistillit kan til og med gå ut over ens fysiske helse. Du er kanskje klar over at sterke følelser, for eksempel sinne, kan øke risikoen for hjerteanfall. Men visste du at mye tyder på at mistroiskhet kan virke på tilsvarende måte? Bladet Chatelaine sier: «Folk som lett flyr i flint, er ikke de eneste som ved sin atferd trolig øker risikoen for hjerteproblemer. Nyere undersøkelser tyder på at også fiendtlige holdninger i mer fordekte former, for eksempel en tendens til å være kynisk eller mistroisk, kan gjøre at man kommer i faresonen.»

Gi nøye akt på dine skritt

Hva kan du så gjøre? Bibelen inneholder en del gode råd i denne forbindelse. «En troskyldig mann tror alt som blir sagt,» sier Ordspråkene 14: 15. Dette er ikke destruktiv kynisme. Det er en realistisk påminnelse om at det er nødvendig å utvise forsiktighet. Det er bare en som er naiv og uerfaren, som tror blindt på alt han hører. Det er altså sant som det sies videre i det samme verset i Ordspråkene: «Den kloke gir akt på sine skritt.» Den britiske dramatikeren William Shakespeare skrev: «Ikke stol på råtne planker.» Hvis en person mente at plankene i en bro over en dyp kløft kunne være råtne, ville det være meget dumt av ham å gå ut på broen. Hvordan kan du ’gi akt på dine skritt’, slik at du unngår å stole på noen som ikke er din tillit verdig?

Bibelen oppfordrer oss til å prøve det folk sier, istedenfor ukritisk å tro alt vi hører. «Øret prøver de ord som sies, likesom ganen smaker på maten,» sier den. (Job 34: 3) Er du ikke enig? Smaker vi ikke på maten før vi svelger den? Vi bør også vurdere det folk sier og gjør, ikke godta det uten videre. En som ikke har noe å skjule, blir ikke fornærmet hvis vi foretar undersøkelser. At vi bør foreta undersøkelser for å finne ut om noe er sant, underbygges også av et skotsk ordtak som sier: «Bedrar noen meg én gang, skulle han skamme seg; bedrar han meg to ganger, skulle jeg skamme meg.»

Apostelen Paulus gir oss følgende råd: «Forviss dere om alle ting.» (1. Tessaloniker 5: 21) Det greske ordet som er oversatt med «forviss dere» her, ble også brukt i forbindelse med at man testet metaller for å se om de var ekte. En som var årvåken, testet alltid metaller som han skulle kjøpe, for å forvisse seg om at de var ekte. Ellers kunne han ende opp med noe som lignet på for eksempel gull, men som i virkeligheten var verdiløst.

Vær rimelig, vis likevekt

Vi ønsker selvsagt å være rimelige, så vi ikke går rundt og er utilbørlig mistenksomme. (Filipperne 4: 5) Vær ikke snar til å tillegge folk dårlige motiver. Å feiltolke folks motiver kan være den raskeste måten å ødelegge et godt, nært forhold til noen på. Det er vanligvis best å gå ut fra at vennene dine ønsker å gjøre det som er til ditt beste, i stedet for å tillegge dem dårlige motiver når det oppstår en vanskelig situasjon.

Bær over med andres ufullkommenheter og feil. «Når en venn svikter en, er det et tillitsbrudd,» sier skribenten Kristin von Kreisler. Men det kan være at det ikke var meningen å svikte deg, eller at vedkommende gav etter for en svakhet og nå angrer bittert. Kreisler fortsetter derfor: «Dvel ikke ved tillitsbruddet — og la det ikke hindre deg i å stole på andre mennesker.» La ikke negative ting som du har opplevd, frarøve deg de gleder det kan gi å bygge opp et tillitsforhold til andre mennesker.

Vis likevekt. Du behøver ikke å bruke skylapper når du vurderer folk; en som er varsom, fortsetter å være på vakt. Men legen Redford Williams anbefaler at vi prøver å gå ut fra at andre gjør så godt de kan, prøver å forstå deres meninger og «går inn for å stole på andre», såfremt det er mulig. For mye tillit kan være bedre enn fullstendig mangel på tillit.

Han som skrev Ordspråksboken i Bibelen, erkjenner at «det finnes venner som er innstilt på å bryte hverandre i stykker» — folk som kommer til å prøve å utnytte vår tillit. Verden er full av slike mennesker. Men hvis du lar folk få tid og anledning til å vise at de er til å stole på, får du venner som faktisk ’henger fastere ved deg enn en bror’. — Ordspråkene 18: 24, NW.

Finnes det så noen eller noe som du fullt ut kan stole på uten å være redd for at din tillit skal bli misbrukt? Ja, det gjør faktisk det. Den neste artikkelen tar for seg hvem du kan ha ubetinget tillit til.

[Uthevet tekst på side 6]

«En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» — Ordspråkene 14: 15

[Bilde på side 7]

Bær over med andres ufullkommenheter og feil